Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrådgiver i Skattedirektoratet.

Det skattemessige næringsbegrepet

Fra og med 2006 har det større skattemessig betydning enn tidligere å fastslå om en aktivitet har karakter av næringsvirksomhet eller ikke.

Fra 2006 er det innført nye skatteregler både for personlig næringsdrivende, for aksjonærer og for deltakere i ansvarlige selskaper. De tidligere reglene for disse foretaksformene var bygget opp slik at det skulle være nøytralitet i beskatningen mellom de ulike foretaksformer. Det skulle være andre hensyn enn de skattemessige som skulle begrunne valg av foretaksform. Dette hensynet har også hatt betydning ved utformingen av de någjeldende regler.

Reglene for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper er i stor grad bygget over samme lest. Skattereglene har imidlertid blitt vesensforskjellige for enkeltpersonforetak på den ene siden og aksjeselskaper og ansvarlige selskaper på den andre. Aksjonærer og deltakere får en ekstrabeskatning hvis de velger å ta ut midler fra selskapet. En slik uttaksmodell er ikke gjennomført for enkeltpersonforetak. Disse får i stedet fastsatt en beregnet personinntekt av foretakets overskudd, omtrent på samme måte som under den tidligere delingsmodellen.

Passiv kapitalforvaltning

For inntekt av passiv kapitalforvaltning beregnes det ikke personinntekt. Slik inntekt beskattes som før med en skattesats på 28 %. For at det skal kunne beregnes personinntekt, må det foreligge en virksomhet i skattemessig forstand. Av personinntekt skal det beregnes trygdeavgift og toppskatt, i tillegg til skatten på alminnelig inntekt. Den marginale personskattesatsen utgjør 22,7 %.

Grensen mellom næringsvirksomhet og passiv kapitalforvaltning har nå blitt viktigere enn tidligere. Dette blant annet fordi det nå skal beregnes personinntekt av visse kapitalinntekter og gevinster som inngår i næringsvirksomheten. Tidligere ble stort sett alle inntekter som skriver seg fra avkastning av virksomhetens kapital, holdt utenfor personinntekten. I tillegg er det en del som nå ønsker å benytte seg av reglene om skattefri omdannelse av personlig næringsvirksomhet til aksjeselskap. For å kunne foreta en slik skattefri omdannelse er det et vilkår at det foreligger en næringsvirksomhet.

Grensen mellom passiv kapitalforvaltning og næringsvirksomhet er flytende. En næringsvirksomhet foreligger hvis skattyter for egen regning og risiko driver en aktivitet av en viss varighet og et visst omfang som er egnet til å gi overskudd. Det er særlig vilkåret om aktivitetens omfang som ofte kommer på spissen.

Utleie av fast eiendom

Ved utleie av fast eiendom vil en ofte stå overfor grensetilfeller. For å sikre en ensartet behandling ved ligningskontorene, har Skattedirektoratet i Lignings-ABC i mange år fastsatt en tommelfingerregel for når utleie av fast eiendom skal anses som næringsvirksomhet. Leies det ut til forretningsformål, foreligger det som utgangspunkt næringsvirksomhet hvis det leies ut mer enn 500 kvadratmeter. Ved utleie av boliger er grensen satt ved 5 leiligheter eller mer. I praksis følges disse retningslinjene nokså konsekvent.

Når det gjelder bortfeste skal det mer til for at det skal foreligge en næringsvirksomhet. I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet (BFU nr. 03/06) gjaldt det utleie av 60 festetomter fra et gårdsbruk. Årlige festeinntekter var 140 000 kroner. Det ble ikke ansett å foreligge næringsvirksomhet. Konsekvensen av det er at bortfesteren bare får 28 % skatt på festeinntektene og eventuell gevinst ved realisasjon. Hvis det hadde foreligget næringsvirksomhet, skulle det vært beregnet trygdeavgift og toppskatt.

Aksjehandel

Mens skattytere som driver med utleie, som oftest ikke vil være interessert i få utleien karakterisert som næringsvirksomhet, vil en som driver med kjøp og salg av aksjer, i noen tilfeller ønske at aktiviteten anses som næringsvirksomhet. Selv om det foreligger næringsvirksomhet, skal aksjeinntekter trekkes ut av personinntektsgrunnlaget. Den løpende beskatningen blir dermed omtrent den samme som om det ikke hadde foreligget næringsvirksomhet. Mange aksjeeiere ønsker imidlertid å legge aksjene inn i et eget aksjeselskap. Dette fordi selskaper ikke beskattes for aksjeutbytte og aksjegevinster (fritaksmetoden). Disse inntektene blir først beskattet når den personlige aksjonæren tar ut inntektene fra selskapet, eller når han selger aksjene. Hvis handelen med aksjer anses som næringsvirksomhet, kan aksjene overføres til et eget aksjeselskap uten gevinstbeskatning, etter reglene om skattefri omdanning.

Tidligere skulle det svært meget til for at kjøp og salg av aksjer skulle bli ansett som en næringsvirksomhet. I den senere tid synes det å ha skjedd en viss oppmykning av praksis. Ved avgjørelsen av spørsmålet vil det ha betydning om handelen er systematisk og vedvarende. Antallet transaksjoner og størrelsen på disse vil også ha betydning. I tillegg har det betydning om formålet med aktiviteten er å oppnå kortsiktige gevinster, eller om investeringen har et langsiktig preg. Det har derimot mindre betydning om det er skattyteren selv som står for forvaltningen, eller om forvaltningen er overlatt til et forvaltningsselskap. I grensetilfeller bør det innhentes en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene før en går i gang med omdannelsen.

Skattedirektoratet har avgitt flere bindende forhåndsuttalelser om spørsmålet. En sak (BFU 07/06) gjaldt en skattyter som i 2004 hadde gjennomført 6 aksjekjøp i ulike selskaper for ca. 600 000 kroner. Samme år ble det foretatt 3 salg for 620 000 kroner. I 2005 ble det foretatt 8 aksjekjøp for totalt 450 000 kroner. Markedsverdien på aksjene per 1. januar 2006 var 8 millioner kroner. Omsetningen og transaksjonshyppigheten var her for liten til å bli ansett som næringsvirksomhet. I en annen sak (BFU 22/06) var det i 2004 gjennomført 385 transaksjoner, med en omsetning på 12,8 millioner kroner samt 13 transaksjoner i aksjefond, med en omsetning på ca. 1 million kroner. I 2005 ble det gjennomført 9 transaksjoner med en omsetning på ca. 1 million kroner. I tillegg ble det dette året foretatt 3 transaksjoner i aksjefond, med en omsetning på 8,5 millioner kroner. I 2006 ble det frem til utløpet av mars gjennomført 7 transaksjoner med en omsetning på ca. 4 millioner kroner. Markedsverdien på aksjene per 31.12.05 var ca. 11 millioner kroner. I tillegg hadde skattyteren aksjer i et unotert selskap med en ligningsverdi på 9,5 millioner kroner. I dette tilfellet var virksomhetskravet oppfylt. Skattedirektoratet la blant annet vekt på at aksjeporteføljen hadde en betydelig markedsverdi, at han hadde utøvet en betydelig aktivitet i forhold til å foreta vurderinger av markedet for å optimalisere verdien på investeringene.

Siden det er flere momenter som inngår i en helhetsvurdering, er det vanskelig å si hvor grensen går. Kravet til transaksjonshyppighet synes å være større jo lavere verdien av porteføljen er.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS