Magma topp logo Til forsiden Econa

Dette er nytt i regnskapene for 2017 og 2018

figur-authorfigur-author

Selskaper må forholde seg til en rekke regler i form av lover og forskrifter. Disse kan stille krav som påfører selskapene kostnader. Dette kan være direkte kostnader som tidsbruk, og det kan være mer indirekte kostnader som offentliggjøring av intern informasjon som konkurrenter dermed kan bruke. Reglene er iverksatt fordi man mener de skal ha positive effekter for det samfunnet man ønsker. Det er imidlertid ulike syn på omfanget av regulering. Innen regulering av næringslivet tar mange av reglene utgangspunkt i ønsket om frie markeder, for eksempels EUs grunnleggende prinsipp om fri bevegelighet for mennesker, varer, tjenester og kapital på tvers av landegrenser. Man kunne tro at man da ville begrense omfanget av reguleringer og la markedsaktørene selv avgjøre de optimale løsningene. Det siste hundreåret har imidlertid avstanden mellom investorer og ledelse økt, og man har sett en rekke eksempler på skandaler og kriser som følge av at ledere har vektlagt egen vinning til skade for selskapet, investorer og samfunnet. I kjølvannet av slike større og mindre skandaler og kriser øker markedets ønske om bedre regulering. Det frie markedet ønsker reguleringer som beskytter aktørene i markedet gjennom rammebetingelser som sikrer effektive markeder. Enkelte hevder at det som bidrar til effektive markeder, også gagner samfunnet. Andre hevder at frie markeder har en del negative konsekvenser for samfunnet, og at regelverket også må utformes for å redusere slike negative konsekvenser.

En av utfordringene ved utforming av regelverk er uansett å vite om regelverket vil gi de ønskede effektene. Ofte vil det være behov for å endre regelverket. Det kan være en rekke årsaker til endringsbehovet. Eksempelvis kan det oppstå nye behov, reglene kan bli tolket ulikt, reglene kan være utdaterte i forhold til teknologisk utvikling, og forholdet mellom kost og nytte kan vise seg å være annerledes enn forutsatt. Den siste tiden har myndighetene vært opptatt av å redusere byrden regelverk kan ha på næringslivet. Ved utarbeidelse av regnskapsdirektivet i 2013 er EU allerede i direktivets første paragraf tydelig på at de administrative byrdene som regelverket medfører, må stå i forhold til nytteverdien, og den sittende regjeringen i Norge har i sin politiske plattform uttrykt at den vil forenkle regelverket for næringslivet. Endringer i gjeldende regelverk for næringslivet er sentralt i mange av artiklene i dette nummeret av Magma.

Endringer i aksjelovene

Aksjelovutvalget foreslo en rekke endringer i aksjelovene. En del av disse er nå vedtatt som endringer i aksjelovene. Lovteksten er modernisert og tilpasset bruk av elektroniske løsninger. Ekberg redegjør og kommenterer i sin artikkel for de vedtatt endringer. Vi får håpe departementet snart ser på de andre forslagene også.

Fortsatt to regnskapsspråk i Norge – quo vadis?

I 2015 og 2016 ble det lagt frem to NOU-er med forslag til endringer i den norske regnskapsloven. Til dels store endringer ble foreslått, hvor dagens God norsk regnskapsskikk og grunnleggende regnskapsprinsipper ble foreslått forlatt, og med en innføring av IFRS som basisspråk for alle selskaper. I senere odelstingsproposisjon og lovendring ble dette ikke fulgt opp, og kun mindre endringer i regnskapsloven sanksjonert. Endringene trer i kraft 1. januar 2018 og vil gjelde for regnskap for 2017 med regnskapsår som avsluttes 31. desember 2017. Etter endringene trenger små foretak ikke lenger utarbeide årsberetning, og kravene i aksjelovene til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap er opphevet. Endringene åpner også for begrenset regnskapsplikt for små enkeltmannsforetak og enkelte små ansvarlige selskaper når dette kan anses som god regnskapsskikk. NOU-ene inneholdt imidlertid en rekke andre endringsforslag som departementet ennå ikke har tatt stilling til. I sin artikkel diskuterer Hanstad konsekvensene av denne forsinkede behandlingen av NOU-enes forslag.

Nye IFRS-regnskapsregler for inntektsføring, finansielle instrumenter og leasing

Selskaper som er børsnoterte, må anvende de internasjonale regnskapsreglene IFRS. Disse standardene utvikles av et internasjonalt standardsettingsorgan (IASB) som har sitt hovedsete i London. I praksis blir de aller fleste av de endringer som foreslås av IASB også gjeldende regelverk i Norge. IFRS ble tatt i bruk i Norge i 2005 for børsnoterte foretak mv. Dette var en stor endring, men nå går vi inn i det fjortende året med IFRS og har vent oss til fordelene og ulempene med dette rammeverket. IFRS utvikles hele tiden, og av og til kommer det nye eller endrede standarder som medfører vesentlige endringer. 2018 er et slikt år når de nye standardene for inntektsføring og finansielle instrumenter tas i bruk, og i 2019 må den nye standarden for leasing tas i bruk. Moen og Strandberg kommenterer i sin artikkel de viktige endringene i IFRS for 2017 og 2018.

Mesrobian, Moen og Stenheim har i sin artikkel analysert effekter som den nye leasingstandarden kan få for børsnoterte foretak. IFRS åpner i større grad enn norsk god regnskapsskikk for bruk av virkelig verdi. IASB argumenterer med at virkelig verdi er mer relevant for brukergruppen enn historisk kost. Kanestrøm og Kristiansen har i sin artikkel intervjuet långivere om hvorvidt de mener at mer virkelig verdi i regnskapet hadde vært nyttig ved analyse av regnskap til selskaper som ikke er børsnotert. De finner at långiverne fortsatt ønsker å basere analysene sine på historisk kost, men at virkelig verdi kan være nyttig tilleggsinformasjon.

Veiledninger til regelverk kan være nyttige verktøy for å oppnå felles praktisering av regelverk. Ahlstrand, Stølen og Kinserdal har i sin artikkel analysert om omfanget av regnskapsmanipulasjon ved valg av pensjonsforutsetninger har blitt redusert etter at veiledning for pensjonsforutsetninger ble innført. De finner at det ikke lenger kan påvises regnskapsmanipulasjon på området.

Ny revisjonsberetning

Revisjonsberetningene var utvilsomt kortere før. Børsnoterte Arendals Fossekompani sin revisjonsberetning fra 1913 lyder ‘Regnskapene er revidert og funnet i orden’ og er skrevet direkte inn på balanseoppstillingen. I 2017-regnskapene går nå revisjonsberetningen typisk over tre sider. Mange markedsaktører leser imidlertid ikke revisjonsberetningen. Men nå er det bedre grunn til det enn før, da beretningen stort sett inneholdt standardformuleringer som ikke var selskapsspesifikke. Revisor skal nå kommentere de mest sentrale forholdene i revisjonen i det som heter key audit matters (forkortet KAM, eller «sentrale forhold ved revisjonen» på norsk). Revisors beskrivelser av sentrale forhold hjelper leserne med å forstå hvilke aspekter ved et risikoforhold som medfører særskilt oppmerksomhet fra revisors side, og gir økt innsikt i uvanlige omstendigheter og betydelige skjønnsmessige vurderinger som revisor har gjort i sin revisjon. Kjelløkken gjennomgår de nye kravene til en revisjonsberetning. Les revisjonsberetningen, så gir det bedre innsikt i regnskapene!

Flytting av skatt mellom land?

For ti år siden ble regelverket for internprising innskjerpet, og Skatteetaten trappet opp sin kontrollvirksomhet overfor de flernasjonale selskapene i Norge. Møen, Bakke og Hopland har i artikkelen undersøkt omfanget av overskuddsflytting i Norge og effekten av regelendringene.

I sum er det altså mange endringer i regelverket som næringslivet må forholde seg til. Men vi ser at for mange av de store utredningene som er avlagt, og som pågår (aksjelov, regnskapslov og revisorlov), har lovmakerne bare delvis fulgt opp utredningene – og mye er ugjort og halvveisløsninger. Vi får håpe på bedre avklaringer fremover – selv om det vil medføre ytterligere endringer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS