Magma topp logo Til forsiden Econa

Digitalisering og skepsis hos revisor

figur-authorfigur-author

Forskere har ofte målt profesjonell skepsis gjennom revisors vurderinger av risikoer og etterspørsel etter mer revisjonsbevis (Nolder & Kadous, 2018). Digitalisering reiser imidlertid flere nye spørsmål: Hva er digitalisering i revisjonssammenheng? Hvordan vil revisorene anvende profesjonell skepsis på bevis generert av digitale teknologier? Vil de være skeptiske til sine egne metoder og verktøy? Vil det være en sammenheng mellom revisors skepsis og forståelse av komplekse kvantitative metoder som kunstig intelligens eller big-data analyser? Vil tilgang på enda mer data som kan være relevant eller irrelevant påvirke revisors mislighetsvurderinger? Det er hittil forsket lite på sammenhengen mellom digitalisering og revisors profesjonelle skepsis. Fire ferske masteroppgaver fra NHH har imidlertid tatt for seg tematikken.. To masteroppgaver er finansiert av PwC og to masteroppgaver er finansiert av Deloitte og NHH.

Digitalisering i revisjon – Hvordan den yngre generasjon revisorer mener digitalisering vil påvirke verktøy og arbeidsmetode i revisjonsbransjen» er skrevet av Silje Kristine Olsen og Harald Alfssøn Jakhelln:

Formålet med oppgaven er å presentere muligheter og utfordringer ved bruk av ny teknologi, og belyse hvordan den yngre generasjonen mener digitalisering vil påvirke revisjonsbransjen. Både revisjonsselskapene og utdanningsinstitusjonene prioriterer digitalisering, men risikovurdering og ISAene er ansett som barrierer for implementering i revisjonspraksis. Med bakgrunn i dette ønsker vi å belyse hvilken betydning digitalisering vil ha for revisjonsbransjen og hvorfor den digitale utviklingen i bransjen henger etter, og hvordan interessentene kan bidra til endring.

For å belyse våre forskningsspørsmål har vi utarbeidet en spørreundersøkelse med et utvalg MRR studenter som har revisjonserfaring og sett på hvordan dataanalyse kan brukes i revisjon og hvordan revisjonsmetodikken er åpen for forandringer, eller hvordan den blir endret på grunn av digitalisering.

Svarene fra undersøkelsen tyder på at yngre generasjon revisorer syns at dataanalyser er et nyttig verktøy for å effektivisere prosesser og for å levere bedre revisjonstjenester. Respondentene stiller seg positiv til denne endringen og ønsker å bruke mer tid på analyse enn innsamling av data til revisjon. I tillegg svarer flertallet at de allerede benytter dataanalyse og at det gir bedre innsikt i klients finansielle og ikke-finansielle informasjon. Vi har oppdaget tre signifikante funn som tilsier at erfaring og utdanning vil ha en betydning i forståelsen og bruken av dataanalyse og andre digitale verktøy, og hvordan det effektiviserer revisjonspraksis.

«Sammenhengen mellom revisors skeptiske holdning og forståelse for beslutningsprosessen til et verktøy med kunstig intelligens – En eksperimentell studie» er skrevet av Maria Hådem og Sandra Marita Nilsen:

Det forventes at implementering av kunstig intelligens i revisjonsmetodikken vil gjøre revisjonen mer effektiv. Samtidig har man sett flere eksempler på at tidligere bruk av digitale verktøy og ekspertsystemer i revisjonen endte med at det ikke ble utnyttet fullt ut. Teknologianvendelsen var lite effektivt som følge av at revisor var skeptisk til verktøyene og ikke stolte på dem (Fischer, 1996). Dette kan også være tilfellet ved bruk av verktøy som baserer seg på kunstig intelligens, ettersom kompleksiteten i verktøyet sin bakenforliggende teknologi vil gjøre det vanskelig for revisor å forstå virkemåten, og han vil derfor ikke ha tillit til systemet.

Tidligere forskning tilsier at det er større sannsynlighet for at revisor vil bruke systemet når han har tillit, mens skepsis til systemet vil føre til at han ikke bruker det (Elson, Derrick, & Ligon, 2018). Revisors skeptiske holdning til kunstig intelligens kan måles gjennom hvor pålitelig de anser revisjonsbeviset og om de vil utføre flere revisjonshandlinger (Hurtt, Brown-Liburd, Earley, & Krishnamoorthy, 2013; Nelson, 2009; Nolder & Kadous, 2018).

Vårt forskningsspørsmål undersøker hvorvidt lavere forståelse for beslutningsprosessen til et verktøy med kunstig intelligens vil øke revisors skeptiske holdning ved vurdering av revisjonsbevis. For å besvare forskningsspørsmålet gjennomførte vi et eksperiment med et 2x1 design, hvor 22 deltakere ble plassert i to grupper. Vi manipulerte den uavhengige variabelen ved å gi deltakerne i den første gruppen en forklaring på beslutningsprosessen til kunstig intelligens teknologi (KIT) som deltakerne i gruppe to ikke fikk. Dette skulle føre til at deltakerne i gruppe en hadde en høyere forståelse enn deltakerne i gruppe to. Deretter målte vi hvilken effekt dette hadde på den avhengige variabelen, den skeptiske holdningen til deltakerne. Funnene i oppgaven indikerer at forståelse gjør deltakerne mindre skeptisk, men på grunn av manglende signifikante verdier kan vi ikke forkaste nullhypotesene våre. Det er dermed ikke grunnlag for å uttale at det er en sammenheng mellom forståelse og skeptisk holdning.

«Revisors profesjonelle skepsis og vurdering av revisjonsbevis – en eksperimentell studie om bruk av dataanalyse i revisjon og revisjonsmetodikkens påvirkning – En eksperimentell studie» av Reidun Øgaard Follevåg og Karoline Frækaland:

En stadig økende bruk av teknologi og dataanalyse i revisjon medfører at revisorenes arbeidsmetoder er i endring (IAASB, 2016). I takt med utviklingen oppstår også nye problemstillinger som må svares på. Et viktig spørsmål er om dataanalyse gir like sikre konklusjoner og revisjonsbevis som den velprøvde, tradisjonelle utvalgsmetoden. Midt oppi dette må også revisors profesjonelle skepsis tilpasses en mer digital hverdag. Vi stilte følgende forskningsspørsmål: «Blir revisors profesjonelle skepsis og vurdering av revisjonsbevis påvirket av om revisjonsbeviset er fremskaffet etter analytisk eller tradisjonell metode?»

Det ble gjennomført et eksperiment med revisorer. 23 deltakere fikk opplysninger om en fiktiv revisjon av varelagerets priser utført på to ulike metoder, henholdsvis tradisjonell og analytisk metode. Sistnevnte var gjennomført ved hjelp av digitale verktøy. Deretter skulle de ta stilling til et revisjonsbevis fra hver metode. Vurderingen av revisjonsbevis gikk på bevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet, samt revisors profesjonelle skepsis knyttet til beviset.

Vi fant at revisjonsmetode har en signifikant effekt på revisors vurdering av revisjonsbeviset. Bevisets tilstrekkelighet og pålitelighet ble vurdert signifikant bedre utført etter analytisk metode enn etter tradisjonell metode. Videre fant vi at revisjonsmetode ikke har en signifikant effekt på revisors profesjonelle skepsis. Vi observerte likevel at revisorene var generelt mindre skeptisk til analytisk metode enn tradisjonell metode. Videre er det viktig å kommentere sammenhengen mellom vurderingen av bevisets pålitelighet og revisors skepsis. En kritisk vurdering av revisjonsbevis er en del av ISA 200 sin definisjon på profesjonell skepsis (IAASB, 2009). Når revisor vurderer revisjonsbeviset som pålitelig, kan det derfor være rimelig at også skepsisen til beviset er lavere. Vår samlede konklusjon på forskningsspørsmålet blir at revisjonsmetodikk har en effekt på revisors vurdering av revisjonsbevis, men ikke på revisors profesjonelle skepsis.

Effekten av irrelevant informasjon og erfaring i en mislighetsrisikovurdering – En eksperimentell studie» av Madeleine Louise Rødland Lillefosse og My-Loan Thi Tran:

Fremtiden vil gi oss tilgang på enda mer informasjon og dette gjør at vi i større grad må være i stand til å filtrere ut hva som er relevant informasjon. Vi har utført et eksperiment på 22 mastergradsstudenter i regnskap og revisjon og 9 personer med revisjonserfaring for å undersøke om irrelevant informasjon påvirker en revisors mislighetsrisikovurdering og om erfaring modererer/påvirker den.

Basert på litteratur og tidligere forskningsresultater forventer vi at revisor vil redusere grad av risiko for misligheter når han blir utsatt for både relevant og irrelevant informasjon, sammenlignet med kun relevant informasjon. I litteraturen er dette fenomenet kjent som «dilution effect». Vi har sett på revisjonserfaring som en moderator for denne effekten. I tillegg har vi undersøkt om de med revisjonserfaring vurderer nivået av mislighetsrisiko mer korrekt enn de uten.

Deltakerne ble delt inn i to grupper – en gruppe uten erfaring og en med. Begge gruppene ble bedt om å utføre en risikovurdering knyttet til om det forelå uredelig regnskapsrapportering som følge av misligheter. I første omgang baserte risikovurderingen seg på kun relevant informasjon. Deretter gjorde de en ny risikovurdering etter å ha mottatt ytterligere informasjon. Denne informasjon var irrelevant for den nye risikovurderingen de skulle gjøre. Våre resulter viser at revisjonserfaring ikke er en moderator for «dilution effect» og at de med erfaring ikke gjør en mer korrekt mislighetsrisikovurdering enn de uten. Det blir kun funnet en marginal signifikans som viser at revisor blir påvirket av irrelevant informasjon.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS