Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Olsvik Vammervold er Spareøkonom i Nordnet. Hun jobber daglig med temaer rundt sparing, pensjon, gjeld, fond, aksjer og privatøkonomi generelt. Utdannet Sivilmarkedsfører og MSc i Internasjonal finans. Hun har jobbet med sparing og spareprodukter i hele sin karriere.

Du bidrar til naboens avkastning

figur

Du bidrar til naboens avkastning

Spareprodukter er under lupen både av myndigheter og media for tiden. Det har gjentatte ganger blitt avdekket at det er solgt spareprodukter som kundene vanskelig kunne tjene på, og som kun egnet seg som melkekyr for bank eller forvaltningsselskap. Dette har medført at tilliten til spareprodukter er på et lavmål, og mange tror at uansett hva man blir tilbudt, så er det lureri. I tillegg har vi hatt store svingninger i markedene de siste årene, noe som har gjort at mange har blitt skeptiske til å sette sparepengene sine i fond.

Hvis vi spør mannen i gata hva en aksje eller et fond er, oppdager vi at kunnskapen er mye lavere enn vi i bransjen ofte legger til grunn når vi lager presentasjonsmateriell. Dette skaper et kommunikasjonsproblem. Overraskende mange tror fondssparing er å sammenligne med bingo eller lotto hvor du må ha råd til å tape de pengene du eventuelt investerer. Det er flere årsaker til kunnskapsmangelen blant nordmenn, men jeg kan trekke frem to punkter: 1. Vi har tradisjonelt vært vant til å stole på at pensjonen vår har vært garantert av stat og arbeidsgiver, og vi har ikke som våre svenske naboer måttet investere våre pensjonspenger på egen hånd. 2. I tillegg har finansbransjen skapt en mystikk rundt sparing og investering som gjør at folk tror at man må jobbe i bransjen eller i det minste være utdannet innen økonomi og finans for å kunne gjøre gode plasseringer. Forutsetningene for begge punktene er grundig endret. Ansvaret for hvor mye man skal få i pensjon, er i stadig større grad flyttet over på den enkelte arbeidstaker, og kravene til kommunikasjon fra finansbransjen i form av produktdokumenter er stadig strengere regulert. Den private spareren skal enkelt kunne sammenligne fond for å finne det rette for seg.

Men i og med at det hersker forvirring rundt aksjer og fond, skal vi ta for oss hva et aksjefond egentlig er. De fleste av oss går på jobb hver dag, og de fleste av oss kjøper opptil flere varer og tjenester daglig. Når vi går på jobb, bidrar vi (forhåpentligvis) til en verdiskaping i bedriften der vi arbeider. Det at vi og våre kollegaer gjør en god jobb, fører til at bedriftens produktivitet og lønnsomhet øker, noe som gjør at verdien på bedriften også øker. Det kommer eierne av bedriften til gode. Dersom bedriften er børsnotert, er det mange eiere/aksjonærer, og de vil nyte godt av din og dine kollegaers arbeidsinnsats i form av økt aksjekurs og utbytte av overskuddet. Et fondsselskap kan være en av aksjonærene i bedriften du jobber i. Fondsselskapet gjør vurderinger av om din bedrift er et godt selskap som vil vokse i verdi, og om bedriften relativt sett har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre selskaper i samme bransje. Dersom fondsselskapet kun eide aksjer i din arbeidsplass, ville fondets avkastning være helt og holdent avhengig av din og dine kollegaers arbeidsinnsats, hvordan selskapet blir ledet, og markedets appetitt på produktene eller tjenestene dere leverer. Det kan vi forstå er en relativt høy risiko. Dersom bedriften hadde gått konkurs, ville pengene vært tapt. Imidlertid stiller myndighetene krav til fondsselskapene om at de skal eie aksjer i minst 16 selskaper, og ett selskap skal ikke utgjøre mer enn ti prosent av fondets investerte kapital. Som regel eier et fond aksjer i 30, 50 eller så mange som 100 selskaper. Å eie aksjer i så mange selskaper forstår vi bidrar til å redusere risikoen i fondet. Ikke alle selskapene vil gå bra, men av historien vet vi at flere av disse investeringene har gått bra enn de som ikke har gjort det, og derfor har man fått god avkastning over tid i aksjemarkedet. En viktig del av jobben til en forvalter er å vurdere når det er lurt å selge seg ut av en aksje til fordel for en annen som har større potensial for å bidra til god avkastning i fondet.

I tillegg til å bidra til vekst i aksjemarkedet via arbeidet du gjør på arbeidsplassen, bidrar du også ved at du hver dag kjøper varer og tjenester fra andre selskaper hvor deres ansatte går på jobben hver dag for å øke lønnsomheten i bedriften. For eksempel er det svært vanlig å kjøpe klær fra Hennes & Mauritz eller telefon fra Apple. Ved å kjøpe disse klærne eller denne telefonen bidrar du som kunde til å bedre lønnsomheten i H&M eller Apple. Faktisk har du innen du er ferdig med morgenstellet hver morgen, forbrukt produkter fra en lang rekke aksjeselskaper, for eksempel fra tannkrem- og sjampoprodusenter. Disse selskapene eies delvis av ett eller flere fond. Du blir på en enkel måte deleier ved å investere penger i fondet. Det som er svært praktisk, er at du via fond har tilgang til en lang rekke utenlandske selskaper som du ellers ikke ville kunne kjøpt aksjer i på egen hånd.

I din hverdag har du sannsynligvis en mening om hvilke produkter og tjenester som er gode, og hvilke som er mindre gode. På produktsiden til fondene finner du hvilke selskaper de eier aksjer i, og dersom du kjenner igjen flere selskaper som du og din omgangskrets ofte kjøper produkter av, er det en enkel og god grunn til å investere i akkurat det fondet. Har du spesielt god kjennskap til en bransje som du mener vil oppleve gode tider fremover, er det en god grunn til å finne et fond som investerer i den bransjen. Kort sagt bør du investere pengene dine i områder og produkter du forstår. Ligg unna investeringer du ikke har kunnskap om.

Du kan også bli din egen fondsforvalter og kjøpe aksjer i selskaper du har tro på selv. Da skal du imidlertid ha noe mer interesse for og kunnskap om hvordan du skal vurdere om et selskap er et godt selskap eller ei. For de fleste av oss er det ikke aktuelt å bruke fritiden vår på å vurdere selskaper vi vil investere i. Derfor investerer vi hos et fondsselskap, der en eller flere forvaltere er ansatt for å gjøre denne vurderingsjobben for oss. Denne tjenesten betaler vi selvsagt noe for, og det er viktig at vi ser an kostnadene på fondene vi vurderer. Målsettingen med å investere i fond er på sikt å få betydelig bedre avkastning enn om pengene stod på konto, men det betyr ikke at alle fond vokser inn i himmelen. Du bør følge med underveis og bytte fond om de ikke leverer forventet avkastning. Aksjefond skal over tid kunne gi gjennomsnittlig tre til fire prosent mer per år enn sparekontoen i banken.

Så hva er et aksjefond? Jo, det er et kollektivt eierskap av en samling selskaper som vi og de rundt oss jobber i og kjøper varer og tjenester fra i hverdagen. I stedet for kun å bidra til vekst i aksjemarkedet gjennom arbeidsinnsats og konsum av varer og tjenester, kan du høste godt ved også å posisjonere deg på eiersiden.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS