Magma topp logo Til forsiden Econa

Gro Ladegård er dr.oecon. fra NHH, og hun er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun er én av av fem spaltister i Magma.

Effekter av kjønnsbalanse

Mange forskere har forsøkt å finne en sammenheng mellom mangfold (definert som kjønnsbalanse) i bedriftsstyrer og de økonomiske resultatene. En rekke empiriske studier har vist at det ikke finnes noen slik systematisk sammenheng. Noen finner en positiv sammenheng, noen en negativ og noen begge deler. Spørsmålet er om ikke dette temaet er ferdig utforsket nå. Vi kan vel slå fast at det er ingen automatikk i at kjønnsbalanse i et styre fører til verken bedre eller dårligere resultater for virksomheten. Men nettopp disse varierende resultatene gir opphav til flere og mer interessante spørsmål. Mangel på resultater er jo også et resultat. I dette tilfellet har forskningen grepet fatt i selve hypotesen: Hvorfor skulle egentlig økt mangfold gi annerledes resultater? Og i hvilke situasjoner kan vi forvente å se noen systematiske forskjeller?

En grunn til at kjønnsbalanse i et styre skal gi annerledes resultater, er at når kvinner er i mindretall, har de forholdsmessig mindre innflytelse enn andelen skulle tilsi. Dette skyldes at minoriteter ofte opplever utestengning, stereotypifisering og lavere vurdering av sin kompetanse fra flertallet, nettopp fordi de oppleves som annerledes og i mindretall. Dette har det vært forsket mye på. Man har blant annet funnet at minoriteter i grupper trekker seg mer tilbake fra sosialt samvær og sensurerer seg selv når de har divergerende syn fra flertallet. Man har også funnet at majoriteten bidrar til dette gjennom å holde tilbake intern informasjon og å systematisk undervurdere minoritetens kompetanse gjennom å ha stereotype oppfatninger av minoriteten. Konklusjonen på denne argumentasjonen vil være at når vi får kjønnsbalanse, vil disse minoritetsproblemene forsvinne, og kvinnene vil ha innflytelse i like stor grad som menn. Basert på denne argumentasjonen kan vi hevde at det ikke er rart at forskerne ikke finner forskjeller mellom styrer med og uten kvinner, all den tid at gjennomsnittlig andel kvinner i styrer er svært lav (8,7 % i Australia, 10,6 % i Canada, 0,4 % i Japan, 8 % i Europa og 14,8 % i USA).

Men selv om disse minoritetsproblemene forsvinner, vi får jevn kjønnsbalanse og proporsjonal innflytelse mellom kjønnene, hva skal tilsi at styrer med kjønnsbalanse skulle opptre annerledes eller skape andre resultater enn styrer med kvinner i mindretall eller uten kvinner? Dette kan skje av to årsaker:

- enten at kvinner har systematisk annerledes atferd enn menn, og at denne atferden påvirker styrets resultater

- eller at kjønnsbalanse skaper en annen dynamikk i et styre som endrer både kvinner og menn sin atferd.

Det har vært vanskelig å påvise at kvinner systematisk har annen atferd enn menn i slike spesifikke, profesjonelle situasjoner. For det første antas at rekrutteringen til styreposisjoner systematisk favoriserer bestemte typer mennesker av begge kjønn. For det andre er styret som gruppe disiplinerende for de oppgavene som skal løses, og vage, generelle forskjeller som kan være mellom kjønnene (hvis kvinnene for eksempel skulle være mer generelt relasjonsorienterte), skal være svært store hvis de skal ha utslag på styrets resultater. Og forskere er ikke enige om at det finnes slike generelle forskjeller på kvinner og menn i lederposisjoner som gir systematiske og observerbare forskjeller i resultater. Imidlertid er det nå kommet en interessant studie om denne problematikken, som faktisk tester både forskjeller mellom kvinner og menn og også endringer i menns atferd når kvinneandelen blir stor.

Resultatene er presentert i en artikkel som er akseptert for publisering i Journal of Financial Economics, av den australske professoren Reneé Adams og av Daniel Ferreira fra London School of Economics. Studien viser at kjønnsmangfold ikke entydig gir bedre virksomhetsresultater, og på den bakgrunnen støtter resultatene ikke argumentasjonen for kjønnskvotering. En nærmere titt på resultatene viser at forskerne definerer økonomisk resultat som aksjeverdi. De finner systematiske forskjeller i atferd mellom kjønnene i styrer med kjønnsbalanse, mer konkret at kvinner er mer kontrollerende i sitt styrearbeid enn menn. For eksempel var det slik at styrer med jevn kjønnsfordeling oftere sparket direktører som viste dårlige resultater. Videre var det slik at kvinnene i større grad var representert i utvalg i styret som hadde kontrollerende funksjoner. Kvinnene hadde generelt bedre oppmøte til styremøtene enn menn, og det viste seg i tillegg at i styrer med jevn kjønnsfordeling hadde også mennene bedre oppmøte til styremøtene enn i styrer hvor kvinner var fraværende eller i mindretall. Dette virker jo umiddelbart ikke som et negativt resultat for virksomhetene. Men disse trekkene er imidlertid ikke alltid positive for aksjonærverdiene. Det viste seg at i bedrifter hvor aksjonærene hadde stor innflytelse, var denne kontrollerende atferden dårlig for resultatene, mens i bedrifter hvor aksjonærene hadde liten innflytelse, var det positivt. Altså er sterkere kontroll fra styrets side ikke alltid bra for aksjeverdien. Konklusjonen var at generell kjønnskvotering derfor ikke er å anbefale, men at man bør tilstrebe kjønnsbalanse i de styrene hvor man trenger bedre aksjonærkontroll - hvis man da bruker aksjeverdi som målestokk for økonomiske resultater.

Forskerne drøfter også forklaringer på hvorfor de kvinnelige styremedlemmene har en mer kontrollerende atferd, og de lanserer tre muligheter:

- at kvinner som rekrutteres til styreverv, må være bedre kvalifisert og dermed tar oppgaven som styremedlem mer alvorlig

- at kvinnene føler de blir målt etter en strenger norm enn menn

- at de kvinnelige styremedlemmene har andre verdier enn de mannlige

De to første av disse mulige forklaringene peker tilbake på den tradisjonelle minoritetsproblematikken. Det er mulig at selv om kvinner ikke er i en minoritet i et styre, så opplever de samme problemer fremdeles, kanskje fordi det har etablert seg stereotypier om kvinner som mindre kvalifisert, en typisk effekt av å være en minoritet. Så lenge kvinner generelt er i mindretall i ledelses- og maktposisjoner, vil de være gjenstand for disse stereotypiene. Resultater fra forskning Beate Elstad og jeg har gjennomført om norske kvinnelige styremedlemmer, kan kanskje belyse noe av dette. Vi undersøkte hvorvidt kvinneandel i et styre hadde effekt på den enkelte kvinnes innflytelse i styret. I utgangspunktet kunne man tenke seg at den enkelte kvinnes innflytelse i et styre er konstant, uavhengig av andel kvinner i styret, men at kvinnenes samlede innflytelse selvsagt øker med antall kvinner. Imidlertid viser det seg at effekten på innflytelse er mer enn additiv - hver enkelt kvinne får mer innflytelse jo større kvinneandelen er. Når kvinneandelen øker til 50 % eller mer, skjer det altså en intern prosess som gjør at deres relative innflytelse øker. Dette viste seg å være relatert til minoritetsproblematikken. Det viste seg at hvis kvinnene i større grad involverte seg i sosial interaksjon eller diskusjon med andre styremedlemmer utenfor styremøtene, hvis de ble mindre konforme og de fikk bedre tilgang på informasjon fra resten av styret, fikk de økt innflytelse når kvinneandelen økte. Ellers ikke. Altså er ikke jevn kjønnsbalanse i seg selv tilstrekkelig for at kvinnene skal ha innflytelse, både kvinnene og resten av styret må endre atferd for at dette skal ha effekt. At kvinnene da i tillegg blir mer kontrollerende, og derigjennom påvirker styrets resultater, henger sammen med disse mekanismene.

Den tredje mulige forklaringen, at kvinner har andre verdier enn menn, er vanskelig å vurdere. Verdier er for det første så generelle at de vanskelig kan tenkes å påvirke atferden så systematisk og konkret. Jeg ville heller ha lansert en forklaring som kanskje er banal, men som for meg ligger opp i dagen, nemlig «flink pike»-syndromet. Alle resultatene fra denne artikkelen er relevante for dette syndromet: Å delta i mange utvalg som utøver kontroll, betyr at man viser at man har stor kunnskap og god oversikt over styrets arbeidsområde. Å avskjedige direktører som leverer dårlige resultater, kan tyde på en norm om at bare de som er flinke, skal få belønning. Dette gjelder også styrets avlønning, der vederlaget for styremedlemmene knyttes opp til dokumenterte resultater. Og ikke minst gjelder dette også effekten på oppmøtet: Flinke piker gjør sin plikt og kommer på alle styremøtene.

Som forskerne selv konkluderer, så er en slik styreatferd positiv for bedrifter som har lav aksjonærkontroll, og som altså trenger bedre kontroll. Men det kan bli for mye kontroll. Det kan påvirke aksjekursen negativt. Her kommer kanskje et ekstra «flink pike»-element inn: at det ikke er aksjekursen som er det beste målet på bedriftens resultater?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS