Magma topp logo Til forsiden Econa

Egen pensjonskonto – mer ansvar for bedriftene

figur-author

Finansdepartementet har nå kommet med lovforslag om egen pensjonskonto for innskuddspensjon. Her har de blant annet gitt bedriftene større ansvar enn det som var foreslått i høringen.

I Magma 1/2018 ga vi en kort beskrivelse av et forslag om å innføre egen pensjonskonto for ansatte i bedrifter med innskuddspensjon. Forslaget har vært på høring, og etter mange til dels sprikende høringsuttalelser har Finansdepartementet nå kommet med en lovproposisjon.

Innføringen av egen pensjonskonto er ment å sikre mer pensjon for innskuddene til de ansatte, ikke minst ved kostnadsbesparelser for pensjonskapital knyttet til tidligere ansettelsesforhold. Den ansatte skal etter forslaget heretter selv få bestemme i hvilken pensjonsinnretning oppsparingen av innskuddspensjon skal skje, og hvor pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold skal samles.

Selve løsningen med egen pensjonskonto er som i forslaget. Noe som derimot er endret, er hvem som skal ha ansvaret for informasjon om en rekke forhold til de ansatte i en bedrift.

Innføringen av egen pensjonskonto vil gi en del utfordringer knyttet til at den enkelte må få nok informasjon til å kunne ta informerte valg om samling av pensjonskapitalbevis og valg av pensjonsleverandører, slik at endringen faktisk blir til fordel for den enkelte, for eksempel ved at kostnadene faktisk blir lavere, eller at investeringene vil gi høyere avkastning. I lovforslaget ligger mye av ansvaret for å gi slik informasjon på bedriften. Bedriften skal i henhold til lovforslaget:

  • Før medlemmet (den ansatte) tas opp i pensjonsordning og gjennom medlemstiden gi informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjons­ordningen, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader.
  • Før medlemmet tas opp i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gi medlemmet tilstrekkelig informasjon til at han eller hun kan foreta velfunderte investeringsvalg.
  • Før overføring av medlemmets pensjonskapitalbevis til pensjonsordningen opplyse medlemmet skriftlig om:
    • at overføringen vil bli gjennomført med mindre medlemmet reserverer seg.
    • hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, størrelsen på midlene og hvilken pensjonsinnretning som har pensjonskapitalbeviset nå.
    • virkningen av overføringen for medlemmet, herunder om kostnader og mulige investeringsvalg for den delen av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital.
    • kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbevisene fra institusjonene som forvalter disse.
    • at den ansatte kan inngå avtale med annen pensjonsinnretning etter eget valg.
    • at pensjonsmidlene knyttet til pensjonskapitalbevis kan flyttes.

Etter innskuddspensjonslovens § 2–7 med forskrift påligger det allerede bedriftene et stort ansvar om å gi informasjon både til dem som er medlem av en pensjonsordning, og ansatte som ikke er medlem. I forskrift til innskuddspensjonsloven er imidlertid pensjons­innretningene pålagt å gi bedriftene det de trenger for å oppfylle sin informasjonsplikt.

En omlegging til egen pensjonskonto slik regjeringen har foreslått, vil altså kreve mye informasjon til de ansatte og fra forskjellige pensjonsleverandører. Det sier seg selv at arbeidsgiver ikke vet hvilke pensjonskapitalbevis den enkelte har, og heller ikke uten videre har hjemmel til å innhente slik informasjon. Finansdepartementet har foreslått at arbeidsgivers pensjonsleverandør skal ha plikt til å be leverandøren av arbeidstakers pensjonskapitalbevis om å gjøre informasjon om kostnader, investeringsvalg mv. for pensjonskapitalbeviset tilgjengelig for arbeidstaker.

Forsikringsselskapene og Finans Norge er allerede i gang med å tilrettelegge for de kommende endringene og krav til informasjon for å bistå arbeidsgiverne. Selv om pensjonsleverandørene er pålagt å hjelpe til med informasjon, vil det kunne være mange forskjeller i vilkårene hos de forskjellige pensjonsinnretningene som ikke kommer frem i informasjonen, særlig dersom den standardiseres, eller som vil være vanskelige for mottakeren å tolke.

Pensjonsinnretningene gir i dag informasjon til de ansatte som bedriften ikke nødvendigvis ser (forsikringsbevis, for eksempel). Det er ikke ukjent at informasjon fra pensjonsleverandøren enten ikke sendes ut i rimelig tid, og/eller at innholdet i informasjonen faktisk ikke er korrekt.

Innføringen av egen pensjonskonto ser altså ut til å ville innebære et betydelig økt ansvar for bedriftene. Selv om pensjonsinnretningene skal gi informasjon til bedriftene og til den enkelte ansatte, bør det ikke stoles blindt på den informasjonen som gis. Bedriftene bør ha et våkent øye med hva som faktisk sendes av informasjon til de ansatte, for å sikre seg at deres informasjonsansvar blir oppfylt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS