Magma topp logo Til forsiden Econa

Eksperimentell økonomi gir kunnskap om utvikling

figur-authorfigur-author

I dette nummeret av Magma presenterer vi tekster som fokuserer på barn og kvinner i utviklingsland. Tekstene diskuterer problemstillinger knyttet til fattigdom, kvinners vilkår, utdanning og arbeid – tema som står sentralt i FNs bærekraftsmål. Det er også tema som får stor oppmerksomhet av ledende forskere internasjonalt. For eksempel viser nyere forskning at situasjonen i tidlig barndom er avgjørende for utdanning, helse og arbeidsliv senere i livet. Kvinnenes rolle er sentral i denne sammenheng, siden mor typisk er barnets viktigste omsorgsperson.

En fellesnevner ved artiklene er at de er basert på eksperimentell metode, i form av labeksperiment og felteksperiment. Labeksperiment er spesielt godt egnet for å forstå mekanismer bak valg (for eksempel i hvilken grad ulike valg skyldes preferanseforskjeller, ulikhet i forventninger eller ulik beslutningsmakt) siden laboratoriet gjør det mulig å ta for seg kompliserte problemstillinger og bryte dem ned i enkeltfaktorer. En fordel med felteksperiment er at man kan studere atferd i felten og se hvordan mennesker responderer på et tiltak over tid, målt opp mot en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe. Dette gjør at felteksperiment ofte er godt egnet til å vurdere effekten av faktisk politikk, men det krevet at forskerne får være med å påvirke design av politikkreformer på et tidlig stadium (før implementering).

En annen fellesnevner er at alle artiklene har minst én forfatter fra FAIR, senter for fremragende forskning ved NHH. Senteret, som ble etablert i 2017 og ledes av Bertil Tungodden, er et samarbeid mellom atferdsøkonomer, arbeidsmarkedsøkonomer og utviklingsøkonomer ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH og en rekke internasjonalt ledende forskere fra Europa og USA. Senteret har som mål å studere ulike aspekter ved ulikhet: økonomiske, sosiale og moralske. Problemstillingene knyttet til fattigdom og utvikling er sentralt i denne satsingen – vi kaller det FAIR Development. Vi er glade for å kunne presentere noe av det vi jobber med, og noen innsikter vi har oppnådd gjennom dette arbeidet, i denne spesialutgaven av Magma.

De første to artiklene handler om barns utvikling og utdanning. I sin artikkel «Investeringer i barns utdanning: Bryr kvinner seg mer enn menn?» beskriver Charlotte Ringdal og Ingrid Hoem Sjursen et kontrollert eksperiment i Tanzania hvor foreldre velger mellom penger til seg selv eller investering i ekstraundervisning for barna sine. En sentral antagelse både i litteraturen og i praktisk politikk har lenge vært at mor bryr seg mer om barna enn det far gjør, slik at dersom man ønsker å hjelpe barnet, er det best å hjelpe mor. Ringdals og Sjursens resultater gir et mer nyansert bilde hvor det ikke er noen forskjell på hvor mye kvinner og menn investerer i utdanning for barnet sitt, men at menn ser ut til å prioritere sønnens utdanning høyere enn datterens. Disse funnene kan ha viktige implikasjoner for utformingen av bistand.

Den neste artikkelen har tittelen «Om foreldres investeringer i barns utvikling» og er skrevet av Ingvild Almås, Orazio Attanasio, Bet Caeyers, Pamela Jervis, Charlotte Ringdal og Vincent Somville. Hvilke valg husholdninger gjør (når det gjelder både konsum, investeringer og tidsbruk), er essensielt for barns utvikling. Artikkelen diskuterer forskjeller mellom mor og far i preferanser, forventninger og beslutningsmakt i husholdet, viktige faktorer for å forstå husholdningers valg og for å kunne utvikle riktige politikkverktøy for barns utvikling. Studien viser at mødre i større grad bryr seg om barns ernæring og prioriterer dette og klær til barn høyere enn det fedre gjør. For andre domener er der ingen statistisk forskjell mellom mødre og fedre. Videre indikerer studien at mødre er mer tålmodige enn fedre, og at kvinner i større grad enn menn tror at det lønner seg å aktivisere barn som i utgangspunktet har svakere ferdigheter.

De tre påfølgende artiklene handler om kvinners yrkesdeltagelse. Arne Nasgowitz og Akshay Moorthy diskuterer i artikkelen «Barnehage for utvikling» effekten av å tilby barnehageplass for barnas utvikling og mødrenes tidsbruk, og da spesielt om de bruker den frigjorte tiden til inntektsgenererende arbeid. Forfatterne gir en oversikt over hvordan barns utvikling og mødrenes tidsbruk kan måles, og rapporterer første funn fra et felteksperiment i Uganda som tyder på at barnepass er en viktig begrensning på mors yrkesdeltagelse. De peker på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming til kvinnelig entreprenørskap som ikke bare fokuserer på mikrofinans og opplæring, men også tar hensyn til forhold i hjemmet.

I artikkelen «Ungdom og entreprenørskap» av Kjetil Bjorvatn, Linda Helgesson Sekei og Jacqueline Mgumia diskuterer forfatterne tiltak for å stimulere til ungt entreprenørskap og utfordringene unge mennesker møter når de skal starte egen bedrift. De drøfter effekten av et kunnskapsbasert underholdningsprogram vist på landsdekkende TV i Tanzania som hadde som målsetting å informere og inspirere ungdom til å starte egen bedrift. De finner at programmet rett nok førte til mer interesse for å starte egen bedrift, men at dette gikk ut over skolegangen, med et dårligere vitnemål som konsekvens. Forfatterne fulgte også et mindre antall ungdommer som fikk et investeringstilskudd for å skape en ny bedrift, og dokumenterer at særlig kvinnene møter en rekke hindringer i arbeidet med å skape lønnsom drift og skjerme fortjenesten fra ytre press.

Den siste artikkelen studerer jobbskaping for kvinner i Etiopia, hvor det foregår en betydelig industrialisering, ikke minst drevet av utenlandske investeringer i tekstilindustrien. «Fabrikker mot fattigdom? Kvinner og industriarbeidsplasser i Etiopia» av Sandra Halvorsen og Espen Villanger dokumenterer at de fabrikk­ansatte har langt høyere inntekt enn en sammenlignbar kontrollgruppe. Likevel finner de at veldig mange av kvinnene slutter i jobben etter kort tid. Halvorsen og Villanger forklarer dette med urealistiske forvent­ninger til lønns- og arbeidsvilkår, lange arbeidsdager og et belastende arbeidsmiljø. Forfatterne konkluderer med at fabrikkarbeidsplassene, i det minste slik de er i Etiopia i dag, ikke er noe effektivt virkemiddel mot fattigdom.

I tillegg til de fem fagartiklene presentert over, inkluderer denne utgaven av Magma to meningsytringer, én fra Gro Lindstad i FOKUS og én fra Jens Frølich Holte, statssekretær i utenriksdepartementet, samt et intervju med Marie Nielsen fra Penda.

Vi håper denne utgaven av Magma vil gi deg økt kunnskap om noen av vår tids viktigste tema innenfor utviklingsdebatten, nemlig barns utvikling og kvinners yrkesdeltagelse. Vi håper du blir klokere og interessert i å lære mer. På FAIR vil vi i årene som kommer, fortsette satsingen på forskning omkring barns oppvekst og skolegang og på hvordan kvinners posisjon kan styrkes både i hjemmet og i arbeidsmarkedet. Dette er selvsagt problemstillinger som ikke bare er aktuelle i utviklingsland; ulikhetene er økende også i vår del av verden, mellom gutter og jenter, mellom rike og fattige, og mellom høyre og venstre i politikken. På FAIR studerer vi disse problemstillingene i ulike kontekster, både i rike og fattige land. Utfordringene er likevel størst i fattige land, og gevinstene av gode løsninger på problemene størst der. For å sitere den kjente økonomen og filosofen Amartya Sen: «Progress is more plausibly judged by the reduction of deprivation than by the further enrichment of the opulent.»


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS