Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Ekstraordinær granskning i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Spørsmålet om det kan skje en granskning av forskjellige forhold i et AS eller ASA, oppstår jevnlig. I tillegg til den ordinære revisjonen kan det på forskjellige måter avgjøres at beslutninger og andre forhold i selskapet skal granskes.

av Tore Bråthen

For det første har generalforsamlingen i kraft av å være selskapets høyeste myndighet en alminnelig rett til å beslutte iverksatt granskning av alle slags forhold i selskapet. Generalforsamlingens beslutning må treffes i tråd med de vanlige saksbehandlingsregler, det vil si etter at normal innkallingsprosedyre er fulgt med bestemt angivelse av saken, og med tilslutning fra et alminnelig flertall av de avgitte stemmer. For det andre kan styret treffe beslutning om å iverksette granskning av selskapets forhold. For styrets beslutning gjelder de vanlige regler om saksbehandling, inhabilitet med videre. For det tredje følger det direkte av aksjelovene at bedriftsforsamlingen skal «føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». En av bedriftsforsamlingens viktigste oppgaver er nettopp å føre kontroll. I den forbindelse kan det enkelte medlem av bedriftsforsamlingen samt observatører til bedriftsforsamlingen kreve «opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig». Bedriftsforsamlingen kan enten sette i gang undersøkelser selv, eller ved utvalg. Endelig gir aksjelovene aksjonærer eller aksjonærminoriteter rett til å kreve ekstraordinær granskning av selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen eller regnskapene. For aksjonærminoriteter kan muligheten for å kreve granskning representere et betydelig maktmiddel. Samtidig kan det misbrukes til skade for selskapet og majoriteten. De nye aksjelovene, som trer i kraft 1. januar 1999, har omtrent de samme reglene om ekstraordinær granskning som aksjeloven av 1976.

Granskningen kan omfatte forhold i forbindelse med stiftelsen av selskapet, forhold med tilknytning til styrets eller daglig leders forvaltning av selskapet, eller bokføringen, årsoppgjøret eller revisjonen. Også styrets forberedelse av et vedtak for generalforsamlingen kan være gjenstand for granskning.

Et forslag om granskning kan fremsettes på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Blir forslaget fremsatt på ordinær generalforsamling, skal det behandles selv om det ikke er nevnt i innkallingen. Dette er et unntak fra de ordinære saksbehandlingsreglene.

Aksjelovene har ingen særskilte regler om grunnlaget for å kreve ekstraordinær generalforsamling til behandling av et forslag om granskning. Ekstraordinær generalforsamling skal bare avholdes når styret har besluttet det, eller det kreves av revisor eller en nærmere angitt andel av selskapets aksjonærer. I AS må kravet komme fra aksjonærer som representerer minst ti prosent av aksjekapitalen. I ASA er det tilstrekkelig at det står mer enn fem prosent av aksjekapitalen bak kravet. Hvor mange stemmer aksjonærminoriteten representerer, har derimot ingen betydning.

Kommer kravet om ekstraordinær generalforsamling fra revisor eller en aksjonærminoritet, må det være begrunnet med at det gjelder «et bestemt angitt emne». Ifølge rettspraksis vil et krav om innkalling til ekstraordinær generalforsamling for behandling av forslag om «gransking etter aksjeloven § 5-25» være tilstrekkelig.

For at et forslag om granskning skal kunne behandles på ekstraordinær generalforsamling, må det være angitt i innkallingen på vanlig måte. Det betyr at innkallingen bestemt må angi at spørsmålet om granskning skal behandles. Derimot kreves det ikke at granskningstemaet skal være angitt i innkallingen.

For at et forslag om ekstraordinær granskning skal gi grunnlag for videre behandling, må det få tilslutning fra minst ti prosent av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Aksjenes eller aksjonærenes ordinære stemmerett spiller ingen rolle ved avstemningen. Det avgjørende er hvor stor del av aksjekapitalen som står bak kravet om granskning.

Har forslaget om å beslutte granskning oppnådd tilstrekkelig tilslutning på generalforsamlingen, kan enhver aksjonær innen en måned kreve at skifteretten beslutter å iverksette granskning. Verken styret eller generalforsamlingens flertall kan treffe bindende beslutning om at granskning ikke skal kunne kreves. For eksempel kan ikke generalforsamlingen avskjære en aksjonærs krav om granskning ved selv å beslutte granskning og oppnevne granskere. Men generalforsamlingens beslutning om granskning kan ha betydning når skifteretten skal ta stilling til om granskning skal besluttes.

Skifteretten skal treffe beslutning om at granskning skal skje, hvis den finner at det foreligger et krav som er besluttet i tråd med lovgivningen, og som har rimelig grunn. En rimelig grunn foreligger hvis den som krever granskning, har lagt frem opplysninger som indikerer at en granskning kan antas å resultere i kritikk av vesentlig betydning eller at ulovlige forhold blir avdekket. Det kreves ikke sannsynliggjort at granskningen vil avdekke slike forhold - det må være tilstrekkelig at det foreligger rimelig grunn til mistanke, samt at det foreligger rasjonell sammenheng mellom det antatte kritikkverdige forhold og den granskning som kreves. På den annen side sier lovforarbeidene at «uoverveide og sjikanøse granskingskrav» ikke bør etterkommes. Ved vurderingen må det både legges vekt på aksjonærminoritetens interesse for at granskning blir foretatt, og på selskapets og majoritetens interesse for at noe så ekstraordinært som en granskning ikke skal skje. Er behovet for granskning lite fordi aksjonæren har fått opplysninger av selskapet eller uforbeholdent tilbud om slike opplysninger, er dette ifølge rettspraksis et argument mot å beslutte granskning. Det samme gjelder hvis det allerede er anlagt rettssak, som vil kunne avklare de aktuelle forhold. Et ytterligere argument mot å beslutte granskning kan være at generalforsamlingen selv har vedtatt at granskning skal skje, og oppnevnt granskere.

Før skifteretten treffer sin beslutning, skal den gi selskapet og den som granskningen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.

Finner skifteretten at vilkårene for granskning foreligger, skal den oppnevne én eller flere granskere. Skifteretten må også fastsette et mandat for granskningen. Mandatet kan dreie seg om en klarlegging av et faktisk saksforhold. Det kan også omfatte en rettslig eller forretningsmessig vurdering.

Kostnadene i forbindelse med granskningen skal bæres av selskapet. Dette gjelder selv om granskningen ikke avdekker ulovlige eller kritikkverdige forhold. Det kan nok likevel ikke utelukkes at forholdene kan være slik at den som har krevet granskningen, kan bli holdt ansvarlig for kostnadene på grunnlag av erstatningsrettslige regler.

Granskernes godtgjørelse skal fastsettes av skifteretten. Skifteretten kan bestemme at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp.

Granskerne skal avgi en skriftlig beretning om granskningen. Adressat for granskningsberetningen skal være skifteretten.

Deretter skal skifteretten innkalle generalforsamlingen til behandling av granskningsberetningen. De vanlige reglene om innkalling av generalforsamlingen kommer til anvendelse. Beretningen skal sendes til hver aksjeeier med kjent adresse senest en uke før møtet. For ASA, hvor den lovbestemte minste innkallingsfristen er to uker, betyr dette at granskningsberetningen ikke behøver å følge med innkallingen, men at den kan ettersendes.

Det er noe uklart hva som menes når aksjelovene sier at generalforsamlingen skal innkalles «til behandling av granskingsberetningen». Tidligere har oppfatningen vært at generalforsamlingen ikke kunne treffe vedtak bare på grunnlag av granskningsberetningen. Hvorvidt de nye aksjelovene har gjort en endring på dette punktet, er ikke endelig avklart. For at det ikke skal oppstå tvil, bør innkallingen eventuelt angi om det foreslås at det blir reist erstatningssak på grunnlag av granskningsberetningen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS