Magma topp logo Til forsiden Econa

En økonom uten grenser

figur-author

Redde liv og lindre nød er Leger Uten Grensers visjon, så hva i alle dager skal de med økonomer som deg og meg?

Etter å ha fullført masteroppgaven min ved Norges Handelshøyskole (NHH) tenkte jeg mye på problemene verden står overfor. Jeg ønsket virkelig å gjøre noe, men var usikker på hvordan kunnskapen og utdannelsen min kunne komme til nytte.

Derfor ble jeg overrasket da jeg etter et par år i arbeidslivet forstod at min bakgrunn med finans og ledelse, språkkompetanse og erfaring fra andre kulturer faktisk passet godt til behovet i Leger Uten Grenser. Jeg søkte om å bli feltarbeider, og etter en veldig interessant og grundig rekrutteringsprosess fikk jeg stillingen som leder for økonomi og personal i et av våre cirka 400 prosjekter.

Mitt første oppdrag var i 2013 i Den sentralafrikanske republikk, et land få har hørt om her i Norge. Jeg ankom hovedstaden Bangui to uker etter et statskupp som de færreste vet om, ettersom media her hjemme skriver lite om landet. Leger Uten Grenser anser Den sentralafrikanske republikk som en av verdens glemte kriser, med enorme humanitære problemer, et svakt styresett, konflikt, mangel på grunnleggende helsehjelp – hele pakka.

De fleste andre hjelpeorganisasjonene hadde nylig evakuert landet. I tillegg til de åpenbare problemene og usikkerheten rundt en væpnet konflikt hadde alle bankene i landet stengt. Vi var nødt til å drive en kompleks organisasjon i en uoversiktlig situasjon basert på kontanter. Dette var en av de største utfordringene da jeg ankom, og det forble et stort problem de neste månedene.

Glemte mennesker på et glemt sted

Prosjektet jeg jobbet i, lå i byen Ndele i den nordøstlige delen av landet, nær grensen til Tsjad og Darfur i Sudan. Det var enten to timers flytur med Leger Uten Grensers eget fly eller to ubehagelige dager med bil på en svært humpete grusvei. I et land som i stor grad allerede var glemt av verden, hadde Leger Uten Grenser fullt funksjonelle feltsykehus med over 150 lokalt ansatte og var den eneste leverandøren av et skikkelig helsetilbud til titusenvis av mennesker.

Som leder for økonomi og personal handlet ikke min jobb om å behandle malaria, underernæring eller utføre kirurgiske inngrep. Mine daglige arbeidsoppgaver gikk ut på å ivareta en god administrativ drift og tilretteleggelse slik at strukturen rundt vårt medisinske personell fungerte optimalt. Dette arbeidet innebar også et tett samarbeid med avdelingen for teknisk drift.

For eksempel måtte vi sørge for at alle ansatte fikk betalt, vi måtte sikre ryddige forhold for innkjøp, import og transport av medisiner, samtidig som vi måtte snu på hver krone for å holde budsjettet. Alt slik at legene, sykepleierne, jordmødrene og alle andre helsearbeidere kunne utføre det livreddende arbeidet.

Det var litt av en opplevelse å lande i det lille propellflyet på den varme og veldig tørre flyplassen i Ndele. Geiter stod i skyggen av et tre, barn løp rundt, menn pumpet bensin manuelt inn i flyet. Det var både fredelig og anspent på samme tid.

I dag er et av mine beste minner fra oppdraget det fellesskapet vi skapte i teamet, mellom de lokalt ansatte og oss internasjonale feltarbeidere. I en situasjon hvor det var nødvendig å finne nye måter å gjøre ting på, var de ansatte fantastiske til å tilpasse seg og finne løsninger – alt fra å stå på en flyplass av jord for å sikre at leveransene holdt riktig kvalitet og å sitte oppe for å finne en løsning på budsjettet helt til portforbudet tvang oss inn, til den uventede reparasjonen av sykehusets forbrenningsovn og den gode latteren med teamet når medisinene faktisk kom frem i tide.

Støtten vi ga hverandre i teamet, var helt essensiell for alle resultatene våre, særlig da malaria virkelig ble et problem i regntiden. Et svært vanlig problem i en væpnet konflikt er at folk flykter fra hjemmene sine og gjemmer seg i bushen. Det man sjelden tenker på, er at uten husets fire vegger til å beskytte seg mot malariamyggen blir menn, kvinner og barn lettere smittet. Samtidig er ofte frykten for væpnede grupper på veien til sykehuset større enn frykten for ens egen feber.

Altfor mange ganger kom pasienter, spesielt underernærte barn, til klinikkene altfor sent. Selv om våre medisinske kolleger reddet flere liv enn hva jeg kan telle, var det hardt psykisk de dagene vi mistet pasienter. Vi passet på hverandre og minnet hverandre på alle de livene vi faktisk reddet. Vi var det eneste helsetilbudet for altfor mange.

Kvalitet, åpenhet og svette

På tross av alle problemene og begrensningene i et land som Den sentralafrikanske republikk driver Leger Uten Grenser sin økonomi faglig og transparent. Når man jobber for en organisasjon som får 95 prosent av midlene fra privatpersoner, følger det et stort og viktig ansvar om å bruke pengene riktig og effektivt samt å sikre høy kvalitet. Siden jeg lenge selv hadde støttet Leger Uten Grenser, ble jeg positivt overrasket over den strenge kontrollen organisasjonen hadde av det finansielle arbeidet: alt fra rutiner for lokale innkjøp til overholdelse av lokale avgifter og reguleringer samt sterk budsjettstyring.

Jeg må innrømme at til dags dato var dette første oppdraget for Leger Uten Grenser min aller bratteste læringskurve og største utvikling med tanke på arbeidskompetanse. Det er kanskje ikke så rart. Jeg jobbet i et land med en svært vanskelig politisk og militær situasjon, hvor den væpnede konflikten svekket den allerede svake infrastrukturen i landet. Samtidig var det stadige maktkamper innad i de væpnede gruppene, noe som gjorde situasjonen enda mindre oversiktlig.

Hvordan skal man sikre kvaliteten til leveransesystemene under slike arbeidsforhold og i et land med en svært uformell økonomi? Hvordan skal man tilpasse budsjetter for å møte behovene til befolkningen i et område hvor forholdene endrer seg så raskt? Hvordan sikre leveranser av lønninger (i kontanter) med en betydelig sikkerhetsrisiko? Hva slags helsemessige utfordringer er det befolkningen står overfor, og hvordan kan vi som nødhjelpsorganisasjon svare på dem – i henhold til budsjett?

I nesten to måneder var det for eksempel umulig å betale våre ansatte fordi det rett og slett ikke fantes kontanter nok i landet. Så i tillegg til å leve midt i en væpnet konflikt ble befolkningen i Ndele nærmest over natten uten penger. Statskassen var tom, noe som betydde at lønningene stoppet opp, samtidig som nesten alle de andre hjelpeorganisasjonene evakuerte på grunn av sikkerhetssituasjonen. Plutselig ble Leger Uten Grenser i praksis den eneste arbeidsgiveren i landet, men heller ikke vi kunne betale lønninger.

Teamet vårt i hovedstaden, Bangui, klarte til slutt å få tak i kontanter fra noen av de stengte bankene (jeg aner fortsatt ikke hvordan) og sende dem til oss i Ndele. Vi måtte lage et nettverk av kommunikasjon rundt flere forskjellige områder for å levere kontantene hvor det var trygt å levere dem uten at våre ansatte ble ranet.

Når man skrur på nyhetene eller sjekker Facebook og ser krisene som verden går igjennom – fra naturkatastrofer til epidemier, fra manglende tilgang til helsehjelp til voldelige konflikter – kan man lett føle seg overveldet og tenke at det er ingenting å gjøre, og i hvert fall ikke for en økonom i Norge. Realiteten er faktisk motsatt. Økonomer en uvurderlig yrkesgruppe i Leger Uten Grensers arbeid for å redde liv. Det har jeg selv opplevd.

Ikke bare leger

Rekrutteringsansvarlig i Leger Uten Grenser, Emilie Delcroix, sier det slik:

Våre feltarbeidere i Leger Uten Grenser Norge består 50 prosent av medisinsk personell, og de resterende 50 prosent av ikke-medisinsk. Sistnevnte gruppe er en viktig del av drifts- og støtteapparatet til helsearbeiderne ute i våre cirka 70 oppdragsland.

Våre prosjekter blir større og større og dermed mer krevende å drifte. Vi er derfor helt avhengige av dyktige økonomer som vil jobbe for oss ute i felt. Jeg ønsker å legge til at det er et stort utviklingspotensial for deg som økonom i Leger Uten Grenser. Når du er kvalifisert, vil du mest sannsynlig bli sendt på første oppdrag, der du arbeider på prosjektnivå. Deretter vil din karrierekontakt her i Leger Uten Grenser kunne veilede deg i riktig retning og til et større ansvarsområde, som for eksempel til rollen som økonomiansvarlig for et av våre oppdragsland.

Se vår hjemmeside og Facebook for mer informasjon.

Vi håper å se deg på et av informasjonsmøtene som avholdes jevnlig rundt om i Norge.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS