Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet Coopers & Lybrand DA.

Endringer i skattereglene

Tradisjonen tro blir det alltid foreslått visse endringer i skattereglene i forbindelse med at statsbudsjettet blir lagt frem. Dette var noe av det siste Jagland-regjeringen gjorde før den trådte tilbake. Stafettpinnen ble så overtatt av Bondevik-regjeringen, som foreslo visse endringer i dette opplegget. Som kjent kom regjeringen omsider til enighet med Høyre og Fremskrittspartiet om et revidert skatteopplegg. Vi skal her kommentere noen viktige endringer som ble resultatet av dette forliket.

AKSJERABATTENE VED FORMUESSKATTELIGNINGEN

Frem til og med 1997 skal ikke-børsnoterte aksjer ved formuesligningen verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes til 75 % av kursverdien. Jagland-regjeringen foreslo at aksjerabattene ved formuesligningen skulle fjernes helt fra og med inntektsåret 1998. Bondevik-regjeringen modifiserte dette ved å foreslå at ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi. Forliket med Høyre og Fremskrittspartiet innebærer at ikke-børsnoterte aksjer fra 1998 skal verdsettes til 65 % av skattemessig formuesverdi. Det samme gjelder ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper. SMB-noterte aksjer skal derimot verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi.

Børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 % av kursverdien, mot 75 % tidligere.

Endringer i formuesverdsettelsen innebærer ingen endringer i arveavgiftsfastsettelsen. Ikke-børsnoterte aksjer skal dermed fremdeles verdsettes til 30 % av aksjenes skattemessige formuesverdi ved arveavgiftsberegningen.

VERDSETTELSEN AV SKIP

Formuesverdsettelsen av skip er regulert i Skattedirektoratets takseringsregler. Fra og med 1998 vil disse bli endret slik at nybygde skip i leveringsåret skal verdsettes til 85 % av kostpris, mot 55 % til og med 1997. Deretter reduseres foregående års verdi med 15 %. Skipets formuesverdi skal ikke kunne settes lavere enn 10 % av kostpris.

ENDRINGER I FORMUESSKATTESATSENE

Marginal formuesskattesats for personlige skattepliktige er redusert fra 1,5 % til 1,1 % fra og med 1998. En har også fjernet et av progresjonstrinnene ved formuesbeskatningen. Ved kommuneskatteligningen utgjør skattesatsen for 1998 0,7 % for formue over kr 120 000 (klasse 1 og 2). Ved statsskatteligningen er satsene som følger:

 

Klasse 0 og 1

Klasse 2

Fribeløp

120 000

150 000

0,2 % av de neste

420 000

430 000

0,4 % av det overskytende beløp

Klasse 0 og 1

Klasse 2

Fribeløp

120 000

150 000

0,2 % av de neste

420 000

430 000

0,4 % av det overskytende beløp

65 %-REGELEN

Jagland-regjeringen foreslo å oppheve 65 %-regelen, som går ut på at skattene skal begrenses hvis de samlede skatter overstiger 65 % av alminnelig inntekt. Forliket mellom Sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet innebærer at regelen er erstattet av en 80 %-regel.

DELINGSMODELLEN

Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen er fra og med 1998 redusert fra 12 % til 10 % Den avgåtte Jagland-regjeringen foreslo å reversere de lempninger i delingsmodellen som ble vedtatt i juni 1997, dvs. nedsettelsen av det lave taket fra 23G til 16G, endringen av identifikasjonsreglene til ikke å gjelde myndige barn, og regelen om at aktive eieres egen lønn skal inngå i lønnsfradraget. Disse forslagene ble ikke vedtatt.

I den senere tid har det fra enkelte hold blitt hevdet at regelen om at myndige barn ikke lenger skal kunne identifiseres, gjør det for enkelt å slippe unna modellen. Også representanter for regjeringspartiene har tatt til orde for at denne regelen bør vurderes på nytt.

SKATTE- OG AVGIFTSLEMPNINGER FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Det er foretatt visse endringer i skattereglene for veldedige og allmennyttige organisasjoner:

  • Merverdiavgiftslovens beløpsgrense for registrering i merverdiavgiftsmantallet økes fra kr 70 000 til kr 140 000.
  • Beløpsgrensen for skattefri omsetning økes fra kr 70 000 til kr 140 000.
  • Frivillige organisasjoner fritas for plikten til å svare arbeidsgiveravgift på beløp inntil kr 30 000 pr. ansatt, men slik at samlet lønnsutbetaling i organisasjonen ikke må overstige kr 300 000.
  • Frivillige organisasjoner skal komme inn under den forenklede ordningen med meldeplikt til arbeidstakerregisteret som gjelder for private arbeidsgivere. Dette betyr at en organisasjon er fritatt fra å melde seg som arbeidsgiver hvis de samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger kr 30 000 per år.
  • Det skal utarbeides en forenklet lønnsblankett med betalingsgiro som tilpasses de frivillige organisasjonene, og som tilsvarer den ordningen som gjelder for private arbeidstakere som engasjerer lønnstakere i hjemmet.

ØVRIGE ENDRINGER

Vi skal ikke gå i detalj i alle de endringer som ble foretatt, men nevner bare kort at fribeløpene for toppskatten er hevet, slik at nedre grense utgjør kr 248 000 og kr 300 000 i hhv. klasse 1 og 2. Satsen på 9,5 % på nedre trinn er videreført. 2. trinn (13,5 %) slår inn på kr 272 000 og kr 305 000 i hhv. klasse 1 og 2. Det nevnes også at minstegrensen for fradrag for arbeidsreiser er øket fra kr 6 000 til kr 7 000.

Videre nevnes at ligningsverdien for boliger, fritidseiendommer og forretningseiendommer skal økes med 5 %.

FINANSDEPARTEMENTETS ARBEID MED EVALUERING AV AKSJEGEVINSTBESKATNINGEN

Finansdepartementet sendte den 19. september 1996 ut et høringsnotat om aksjegevinstbeskatningen. I ot.prp. nr. 1 (1997-98) har departementet gitt en orientering om høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene viser at et flertall av de instanser som har tatt standpunkt, går inn for videreføring av RISK-metoden.

I oppfølgningen av høringsrunden har Finansdepartementet lagt til grunn at en ikke bør ta stilling til om RISK-metoden skal foreslås endret eller opphevet før mulighetene for etablering av et sentralt aksjonærregister for registrering av kostpris og RISK-beløp på aksjonærnivå er nærmere utredet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede disse spørsmålene. Gruppens rapport skal danne grunnlag for den endelige vurdering av hvilken beskatningsmetode vi bør ha. Departementet tar i utgangspunktet sikte på å vurdere dette i løpet av 1998. Mens arbeidet pågår, videreføres RISK-metoden.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS