Magma topp logo Til forsiden Econa

Styreleder, Econa

Engasjement

Siviløkonomene samfunnsrolle - fra ord til handling

Detsynes å være bred enighet om at vi siviløkonomer må bidra sterkere isamfunnsdebatten og dermed til en positiv utvikling innen områder hvorvår kompetanse er relevant. Vi må innrømme at de størsteakademikerforeningene nok er flinkere enn oss på dette området. Deengasjerer seg oftere enn oss i høringer, utarbeider og publisererpolicydokumenter i viktige saker og fremstår oftere i debatten i mediaom dagsaktuelle tema. Dessuten har flere av foreningene en «merkesak»som engasjerer både organisasjonen og medlemmene over tid.

Flere ganger, blant annet i foreningens representantskapsmøte høsten 08, er det blitt stilt spørsmål om ikke foreningen og medlemmene i fellesskap burde finne et bredere engasjement i samfunnsrelaterte spørsmål basert på våre fag- og kompetanseområder, et engasjement som gir mening i forhold til våre valgte kjerneverdier, handlekraft, kompetanse og ansvarlighet. Reperesentantskapsmøtet våren 09 fulgte opp med en debatt om vår samfunnsrolle.

En liten, uformell komité, som består av Kirstine Holst-Jansen, Tom O. Kleppestø og undertegnede, har utarbeidet et forslag til prosess for å møte utfordringen. Prosessforslaget har fått tilslutning i foreningens styre og Engasjementskomiteen (Enk) er blitt formelt nedsatt. Nyansatt i administrasjonen, Iman Winkelman, er gått inn som medlem.

Bakgrunn

Våre medlemmer, som andre, engasjerer seg i ulike former for humanitært og kulturelt arbeid, og/eller er bidragsytere til nasjonale eller internasjonale humanitære organisasjoner. Det synes ikke nødvendig med noen dårlig samvittighet på dette området. Men får vi brukt vår kompetanse i en slik sammenheng? Mange medlemmer viser interesse, men synes det å bidra med kompetanse er vanskelig på egen hånd. Hvor finner jeg en nisje hvor innsats blir naturlig, rasjonelt og meningsfylt? Oppgaven blir derfor å finne arbeidsområder og arbeidsmetoder som legger til rette for deltakelse fra flest mulig av de som ønsker å bidra.

Vår forening har en formålsparagraf hvor det blant annet heter

«å medvirke til at medlemmene også engasjeres i samfunnsspørsmål på det økonomiske, humanistiske og kulturelle området.»

Til nå har denne delen av vårt formål fått relativt liten oppmerksomhet.

Foreningens rolle og ansvar i samfunnet tilsier at vi arbeider aktivt med samfunnsnyttige saker. Slikt arbeid vil ha hyggelige bivirkninger ved at det virker samlende på medlemsmassen og samtidig markerer medlemmene positivt i samfunnet. Dette vil også gjøre foreningen mer attraktiv for de nye utdanningsgruppene som etter hvert inviteres inn, og spesielt nye, yngre medlemmer.

Formål

Vi kan uttrykke formålet med foreningens humanitære engasjement eller «Engasjementet» slik:

Formålet med Engasjementet er, med vår kompetanse som basis, å

  • finne en form på et større engasjement i samfunnsdebatten,
  • gi et meningsfylt, humanistisk bidrag til samfunnet i et nasjonalt og/eller globalt perspektiv; og
  • legge til rette for attraktiv og enkel deltakelse fra enkeltmedlemmer, eller grupper av medlemmer, i forhold til tilgjengelig kompetanse, tid og økonomi.

Hvordan andre gjør det

1. Felles trekk

De foreninger vi i første rekke har ønsket å sammenligne oss med er Tekna, Legeforeningen, Psykologforeningen og Advokatforeningen. De har følgende felles trekk:

  • Alle kombinerer fag- og samfunnspolitisk engasjement.
  • Alle har fag- og samfunnspolitisk utredningskapasitet.
  • Alle, unntatt advokatene, har fagforeningsoppgaver. Advokatene har fått dekket dette behovet gjennom Juristforeningen.

2. Form på engasjementet «foreningen mener»

Alle har en oppdeling i sitt arbeid som kan beskrives slik:

  • 1. Høringer - stort sett uttalelser om offentlige saker, lovforslag og proposisjoner
  • 2. Policydokumenter – utredning av aktuelle og viktige saker på eget initiativ
  • 3. På sparket – dagsaktuelle saker som kommer opp i media og som foreningen bør mene noe om
  • 4. Merkesak – et område som foreningen har valgt som fanesak og arbeider med langsiktig

3. Arbeidsmessige ressurser og organisering

Her spriker det kraftig fra

  • Tekna, som har en samfunnspolitisk seksjon i sekretariatet med 14medarbeidere som gjør stort sett alt arbeidet på dette området, til
  • Advokatene, som utreder så godt som alt ved hjelp av nær 40 utvalg med ca 200 medlemmer involvert (!).

4. Økonomiske ressurser

De største foreningene, Tekna (51.000 medlemmer) og legene (26.000) har til dels betydelige økonomiske ressurser til disposisjon også for fag- og samfunnspolitisk arbeid, først og fremst takket være sine store medlemstall. Advokatene (6.600) har så sterke motiver for dette arbeidet at de, tross det relativt lave medlemstall, stiller betydelige ressurser til disposisjon for sin forening gjennom høy kontingent og vederlagsfri arbeidsinnsats.

5. Fag som felles multiplum

Alt foreningene «mener» har faget som basis. Det merkes godt på merkesakene:

  • Legene – helse
  • Advokatene - rettssikkerhet
  • Psykologene to saker: lavterskeltilbud og menneskerettigheter
  • Tekna – miljø

6. Homogene og heterogene grupper

Både legene og advokatene er relativt homogene i sin fagkrets og deres merkesaker gir seg selv.

Ingeniørene og økonomene er mer heterogene med stor spredning på virksomhetstyper og funksjoner. Merkesaken er derfor ikke like opplagt.

7. Vår situasjon i forhold til punktene over er følgende:

  • Vi er en blanding av faglig forening og fagforening. Vi har ca 15.500 medlemmer og forhandler for ca 2.500 av disse.
  • Vi bør legge opp til en oppdeling av engasjementet som de øvrige foreningene, i høringer, policydokumenter, på sparket og merkesak.
  • Vi må finne en form på arbeidet med «foreningen mener» fortrinnsvis gjennom bruk av utvalg.
  • Vi har ikke økonomiske ressurser til å ta et slikt arbeid sentralt
  • Vi har ikke et tema som «gir seg selv» ut fra fagområdet.
  • Vi har en heterogen struktur og har en utfordring i å finne en merkesak som engasjerer så mange medlemmer som mulig.

Vi går nå gjennom en prosess for å finne frem til form og innhold.

Prinsipper

Foreningens samfunnsmessige engasjement må bygge på noen få, men viktige prinsipper:

  • Engasjementet må legge til rette for prosjekter der medlemmenes kompetanse er fellesnevner.
  • Veien må til dels bli til mens vi går – og vi må krype før vi kan gå. En stor porsjon ydmykhet for engasjementet er nødvendig, vi må lytte, lære og tillate oss å prøve og feile når det gjelder form og organisering, men fortrinnsvis ikke når det gjelder valg av saker.
  • Engasjementet bør bygge opp et service- eller støtteapparat (i form av et ressurssenter, kompetansenettverk eller lignende) som letter arbeidet med utredninger og delprosjekter.
  • Merkesaken må være samlende og profilskapende. Å finne en helhetlig profil blir en hovedutfordring i prosessen.
  • Prosjektene må sikre kontinuitet og gjennomføringsevne, økonomisk og arbeidsmessig slik at vi unngår prosjekthavarier og negativ profilering.
  • Vi bør ikke stå alene eller «finne opp hjulet på nytt», men i størst mulig grad samarbeide med andre, herunder innhente relevant kompetanse fra enkeltpersoner eller samarbeidspartnere. Spesielt synes samarbeid med andre akademikergrupper å være interessant.

Nærmere om merkesak

Det finnes en uendelighet av prosjekttyper. Problemet blir derfor ikke å finne prosjekter, men å begrense idé-flommen til noe som er egnet til å gi et helhetlig engasjement under overskriften «merkesak». I denne fase i prosessen har ikke Enk ønsket å komme med konkret forslag til merkesak og hva som bør inngå i en slik helhet. Vi ønsker å slippe løs kreativiteten og meningsutvekslingen både når det gjelder form (herunder organisering) og innhold.

Her er imidlertid noen mulige engasjementsområder som allerede er blitt nevnt i den pågående meningsutveksling (N-nasjonalt, I- internasjonalt):

  • Bærekraftig økonomi (N, I)
  • Fordelingsproblemer og fattigdom (N, I).
  • Forretningsetikk og korrupsjon (N, I).
  • Arbeidsmiljø og arbeidsrettigheter (I).
  • Virksomhetenes sosiale ansvar (Corporate Social Responsibility (CSR)) (N, I)
  • Sosialt ansvarlig investeringsvirksomhet (Socially Responsible Investments (SRI)) (N).
  • Innvandrere - integrering av nye nordmenn i samfunnet (N).
  • Utdannelse, stipender og læremidler innen økonomisk- administrative fag (I).
  • Støtte en eksisterende organisasjon som selv mangler ressurser til å følge opp delprosjekter (stiklinger) med kompetanse og økonomi (I).
  • Koble næringer til næringer for erfaringsutveksling og praktisk hjelp (I).
  • Koble fagmiljøer for erfaringsutveksling og praktisk hjelp (I).

I tillegg har vært nevnt to prosjekttyper som nødvendigvis ikke må ligge innenfor rammen av den merkesak en vi velger, men som kan realiseres ved siden av det:

  • Kartlegge eksisterende engasjementer blant våre medlemmer og «markedsføre» disse gjennom Magma og på våre web-sider (N, I).
  • Evaluering av frivillige organisasjoner (NGOs) som, med utgangspunkt i vår kompetanse, kan være aktuelle for støtte fra medlemmene eller deres virksomheter (I).

Planprosess

En prosess mot et engasjement bør gi åpning for meningsytringer og debatt blant medlemmene med det formål å komme frem til et opplegg som flest mulig medlemmer kan få eierskap til og finne egnet for støtte og/eller deltakelse. Her er noen viktige elementer i prosessen:

  • Magma og web-sidene åpnes for debatt om denne saken både under prosessen og senere.
  • Lokalavdelingene behandler saken på medlemsmøter og/eller på styreplan, om ønskelig med deltakelse fra Enk.
  • Vi ber om at Studentrådet tar saken opp på sin samling 17/9.
  • Det orienteres om saken og prosessen på høstens representantskapsmøte.
  • Konferanse om temaet avholdes i løpet av vinteren 09/10.
  • En web-undersøkelse om medlemmenes holdninger og preferanser kan bli ansett for å være viktig.
  • Forslag til beslutning med beslutningsunderlag utarbeides av Enk og fremlegges for styret.
  • Representantskapet fatter endelig vedtak våren 2010 etter innstilling fra styret.
  • Engasjementsutvalg etableres.
  • Frivillighetsnettverk etableres.

Debatt

Innspill fra leserne er ønsket, i første rekke ved bruk foreningens web-sider eller kontakt Enk v/Ole Chr. Gulli på ole-chr@gulli-prosjekt.no,og kom med dine meninger om det vi her tar opp. m


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS