Magma topp logo Til forsiden Econa

Paul Reynolds er professor ved Babson College og London Business School. Han er også koordinator for forskningsprogrammet Global Entrepreneurship Monitor.

Entreprenørskap: Sammenligninger mellom land

Kommentar til debatt mellom Lars Kolvereid og Olav R. Spilling i Magma nr. 1 og 2/2000

Lars Kolvereid og Olav Spilling har i Magma nr. 1 og 2/2000 debattert ulike indikatorer på entreprenørskap når hensikten er å sammenligne land eller regioner. Den beste indikatoren som finnes i dag, er den som benyttes i forskningsprogrammet Global Entrepreneurship Monitor (GEM), selv om også denne har visse svakheter. Svaret på hvordan Norge ligger an i entreprenørskap i forhold til andre land, vil vi få senere i år når resultatene fra GEM 2000 blir offentliggjort.

Artikkelen er oversatt av Lars Kolvereid.

Helt siden det ble klart at nye og voksende bedrifter er den viktigste kilden til jobbskaping i et land, har det vært stor interesse for å foreta sammenligninger mellom land, regioner og forskjellige kategorier av folk. Dette foregår vanligvis ved at man diskuterer entreprenørskap og forsøker å finne ut om befolkningen i et land (eller i en region i et land) er mer eller mindre entreprenøriell enn befolkningen i et annet land (eller i en annen region i et land). Slike sammenligninger krever at man definerer entreprenørskap på en forsvarlig måte, er kritisk til hvordan man foretar målinger, og har et realistisk bilde av de kostnader som datainnsamlingen krever. Ingen målemetoder er perfekte, men noen gir mer igjen for pengene enn andre.

UENIGHET OM DEFINISJONER

Det er ingen enighet om hvordan entreprenørskap skal defineres. Forskere med forskjellige interesser definerer begrepet på forskjellige måter og fokuserer på ulike ting. Noen studerer individer og undersøker forhold som «det å ønske å være selvstendig», «det å ønske å gjøre noe nytt eller skille seg ut», «det å være villig til å ta risiko», «det å være ambisiøs eller grådig» - eller en kombinasjon av disse personlighetstrekkene. Det har imidlertid vært klart en stund nå at ingen slike personlige forhold kan beskrive den store variasjonen blant folk i nye, voksende eller entreprenørielle bedrifter.

Andre forskere undersøker bedrifter som de mener er entreprenørielle. Noen legger vekt på at bedriften må være ny, mens andre er interessert i nye produkter eller tjenester, uavhengig av bedriftens alder. Andre igjen undersøker bedriftens særegenheter eller innovasjonsevne og regner kun bedrifter som bidrar til dramatiske og innovative endringer i markedet, som entreprenørielle. Disse forskerne fokuserer gjerne på ny teknologi eller høyteknologiske produkter og tjenester. Atter andre undersøker bedrifter som vokser, og hevder at kun bedrifter som vokser mye og raskt, er entreprenørielle.

Enkelte forskere har funnet det nyttig å knytte begrepet entreprenørskap til økonomiske segmenter i markedet. Et segment med mye turbulens og utbytting av bedrifter, høy vekst og en stor andel av innovative nye produkter eller tjenester kan bli ansett som entreprenørielt.

Disse tilnærmingsmåtene kan være attraktive og kan gi en bok eller en populærvitenskapelig artikkel en romantisk vinkling, men seriøse forsøk på å måle entreprenørskap krever at man tar hensyn til hele entreprenørskapsprosessen. Det kan være nyttig å ta for seg ulike stadier i utviklingen av en ny bedrift. Like etter at forretningsideen er identifisert, begynner startfasen, der idéhaverne forsøker å organisere den nye bedriften. Denne fasen slutter når én av to ting skjer: enten at det blir etablert en ny bedrift, eller at gründeren gir opp. Den neste fasen vil være tiden like etter at bedriften er etablert og begynner å vokse. Som nevnt ovenfor vil enkelte forskere kun definerevoksende bedrifter som entreprenørielle. Etter noen år avtar som regel veksten, og bedriften går over fra «ungdomsfasen» til «voksenfasen», der bedriften ikke lenger er ung og voksende, men en voksen veletablert bedrift med en relativt trygg fremtid.

PROBLEMER MED SEKUNDÆRDATA

Selv om alle industrialiserte land er enige i at det er viktig å skaffe seg en oversikt over nye bedrifter, har de alle valgt forskjellige regler for ulike selskapsformer og forskjellige prosedyrer for registrering av nye bedrifter. Muligheten for å studere nyetableringer ved hjelp av sekundærdata varierer mye fra land til land. For det første kan flere forskjellige hendelser bli brukt som indikator på en bedrifts fødsel: Både registrering i foretaksregisteret, momsregisteret, arbeidsgiverregisteret, telefonkatalogen og på børsen har vært brukt som indikator på en bedrifts fødsel. Ettersom disse registreringene finner sted i ulike deler av etableringsprosessen og kan variere mellom bransjer, er det svært vanskelig og kostnadskrevende å skaffe seg pålitelige data.

For det andre er mange bedrifter organisert i konsern. I mange land er det umulig å skille mellom selvstendige bedrifter og bedrifter som inngår i konsern. I mange tilfeller er nyregistreringer ikke et resultat av en nyetablering, men et resultat av en omorganisering innenfor et konsern. Slike omregistreringer kan lett utgjøre så mye som en tredjedel av alle nyregistreringer.

En viktig forskjell mellom registreringssystemene i ulike land er klassifiseringen av selvstendig næringsdrivende. I USA etableres det for eksempel så mange som 3 millioner nye bedrifter hvert år, men bare 700 000-800 000, eller ca. 25 % har noen ansatte. Hvis man krever at en bedrift skal ha ansatte før man kan regne den som entreprenøriell, vil det medføre en dramatisk reduksjon i entreprenørskapsnivået i USA.

Det er blitt gjort mange forsøk på å studere registreringsrutinene i forskjellige land for å komme frem til sammenlignbare tall til bruk i flernasjonale studier. De fleste slike forsøk har vært mislykkede. Den tilleggsinformasjonen som er nødvendig for å sikre at dataene fra forskjellige land er sammenlignbare, er ofte utilgjengelig.

EN ALTERNATIV METODE

Et annet alternativ er å bevege seg fremover i etableringsprosessen for å utvikle teknikker som er i stand til å måle i hvilken grad individer i befolkningen er involvert i entreprenørielle aktiviteter. Fokus blir da satt på faktisk atferd, at man faktisk gjør noe for å etablere en bedrift - og ikke at man bare drømmer om det. Det har liten verdi å måle interessen for entreprenørskap eller tilstedeværelsen av «cocktail party-entreprenører». Vi antar derimot at alle nye bedrifter, både selvstendige nyetableringer og nyetableringer som blir støttet av eksisterende bedrifter, blir satt sammen av personer som arbeider alene eller i team. Hvis det er mulig å identifisere slike personer i et representativt utvalg av de voksne i befolkningen, vil det være mulig å uttale seg om entreprenørskapsnivået for landet sett under ett. To store internasjonale forskningsprosjekter benytter denne fremgangsmåten. Begge benytter den samme målemetoden, men benytter den til forskjellige formål.

Den grunnleggende ideen er å ta et representativt utvalg av alle voksne i et gitt land. Under intervjuet blir de så spurt om de deltar i en eller annen form for bedriftsetablering, enten alene, sammen med noen eller på vegne av arbeidsgiveren sin. De som tilfredsstiller kriteriene, blir klassifisert som «aktive entreprenører» (hvis det er snakk om en selvstendig nyetablering) eller som «aktive intraprenører» (hvis det er snakk om en etablering som blir sponset av en eksisterende bedrift).

Kriteriene som benyttes, er for det første at de må være aktivt involvert i en nyetablering i løpet av de siste tolv månedene; for det andre at de skal eie hele eller deler av den nye bedriften - og for det tredje at ikke etableringsforsøket allerede har resultert i en ny bedrift. Det siste blir sjekket ved hjelp av to spørsmål: 1) om bedriften har hatt en positiv kontantstrøm i mer enn tre måneder, og 2) om bedriften har betalt ut lønn til de ansatte i mer enn tre måneder.

De nyetableringene som blir registrert på denne måten, inkluderer alle - både de som etablerer en bedrift for å engasjere seg selv på heltid eller deltid; de som etablerer en liten «lifestyle»-bedrift; de som setter sammen avanserte team og store investeringer for å skape en hurtigvoksende bedrift; og de som etablerer innovative, kunnskapsintensive eller høyteknologiske bedrifter. Faktisk vil alle bedrifter som kan regnes som entreprenørielle, bli inkludert, også mange som noen vil hevde ikke er entreprenørielle i det hele tatt. Dataene kan lett tilpasses forskjellige forskeres spesielle ønsker, slik at flere forskjellige definisjoner kan bli benyttet. Den enkelte forsker kan lett plukke ut de nyetableringene som passer til den valgte definisjonen.

FORDELER OG ULEMPER

Den kanskje viktigste fordelen med denne fremgangsmåten er muligheten til å foreta direkte sammenligninger mellom land. Den eneste utfordringen er å sørge for at spørsmålene blir riktig og godt oversatt til det enkelte språk. Ved bruk av denne teknikken unngår man alle de problemer som er forbundet med å forsøke å korrigere for ulikheter i registreringsrutinene mellom land.

En annen fordel med denne teknikken er at den setter fokus på den aller første delen av etableringsprosessen. Det gjør det mulig å finne ut om det er nasjonale forskjeller i evnen til å fullføre prosessen. Dette er faktisk hovedhensikten med et av de to prosjektene som benytter denne teknikken. Forskerne som deltar i «The Entrepreneurial Research Consortium» forsøker blant annet å finne ut om det er forskjeller mellom land mht. utfallet av etableringsprosessen. Foreløpige tall fra Nederland, Norge, Sverige og USA viser at det er store forskjeller mellom landene når det gjelder andelen av befolkningen som er engasjert i entreprenørskap, men at det ikke er store variasjoner mellom landene når det gjelder evnen til å fullføre etableringsprosessen. Resultatene tyder på at nasjonale ulikheter påvirker andelen som forsøker å starte bedrift, men ikke det som skjer under prosessen, eller resultatet av etableringsforsøket.

Det at måleteknikken fungerte så utmerket i longitudinelle studier av nyetableringer, gjorde at den også ble valgt som indikator på nasjonal entreprenørskap i forskningsprogrammet «Global Entrepreneurship Monitor» (GEM). Hensikten med GEM er å studere hvordan entreprenørskap påvirker økonomisk vekst, og hvorfor vi finner ulike nivåer for entreprenørskap i forskjellige land. Den første analysen, som ble gjennomført i 1999 med deltakelse fra ti land, benyttet representative utvalg på 1000 voksne personer i hvert land. Tre land - Canada, Israel og USA - hadde en ganske høy andel (6,9 %) av befolkningen som deltok i etableringsforsøk. To land - Italia og Storbritannia - hadde en moderat andel (3,4 %). Fem land - Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland og Japan - lå under gjennomsnittet (1,8 %).

Vi har understreket at dette er foreløpige resultater som trenger å bli sjekket i flere undersøkelser og i større utvalg, men ingen har hevdet at teknikken er uegnet til å foreta sammenligninger mellom land. I alle land har vi for øvrig funnet at om lag 20 % av gründerne forventer at bedriften vil ha mer enn 20 ansatte i løpet av fem år. Dette er et resultat som går igjen i alle landene, noe som indikerer at den beste måten å få flere raskt voksende nyetableringer på (hvis kundet er ekte entreprenørskap) nettopp er å ha mange nyetableringer av alle slag.

Gjennomføringen av GEM i 1999 kostet om lag USD 10 000 i hvert land, totalt ca. USD 100 000. I forhold til kostnadene har resultatene vært dramatiske. I GEM 2000 har vi fordoblet utvalget fra hvert land og fordoblet antall deltakerland til 2000 intervjuer i hvert land og 21 deltakerland, noe som vil gi en ny anledning til å vurdere om dette er en tilfredsstillende metode for å gjennomføre flernasjonale sammenligninger.

Selv om den har visse svakheter, er den måleteknikken som er beskrevet her, den beste indikatoren på entreprenørskap som er tilgjengelig i skrivende stund.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS