Magma topp logo Til forsiden Econa

Entreprenørskap

figur-author

Gründere er personer som starter, kjøper eller arver bedrifter. Gründere kalles også for entreprenører. Entreprenører er økonomiske aktører som utnytter muligheter i markedet for å skape verdier (Alvarez mfl., 2013; Ireland mfl., 2001). Noen entreprenører er gründere. Andre entreprenører forsøker å utnytte muligheter for den organisasjonen de er ansatt i. Det siste kalles «corporate entrepreneurship» (Kuratko mfl., 2015; Sharma & Chrisman, 1999). Sammenlignet med andre land har Norge forholdsvis få gründere som skaper seg en karriere gjennom eierskap i bedrifter, men svært mange som er entreprenører på vegne av arbeidsgiveren sin. Det har ført til at vi har et næringsliv som er svært dyktig til å omstille seg og følge med på den teknologiske utviklingen.

Det er ingen tvil om at gründere som lykkes er viktige bidragsytere til sysselsetting og økonomisk vekst. På samme måte er entreprenører i eksisterende organisasjoner viktige for innovasjon og omstilling i næringslivet. Myndighetene forsøker derfor å hjelpe ulike typer av entreprenører gjennom forskjellige støttetiltak rettet mot gründere og mot omstilling i eksisterende virksomheter. Utfordringen er å fordele denne hjelpen på en slik måte at man får mest mulig igjen for innsatsen.

Noen mener at hjelpen til gründere bør være av generell karakter. Artikkelen som jeg har skrevet hevder at vi ikke kan forvente at særlig mange vil satse på en karriere som gründer i Norge fordi det er mye bedre å være ansatt enn det er å være selvstendig næringsdrivende. Det kan være noe av grunnen til at mange nordmenn velger å bli deltidsgründere (såkalte hybridgründere), det vil si å starte bedrifter mens de er i jobb.

Andre mener at vi i første rekke bør hjelpe dem som har størst mulighet for å lykkes. Artikkelen til Garnes argumenterer for at vi må slutte med å hjelpe alle til å starte for seg selv og heller velge ut dem som har størst sannsynlighet for å lykkes. For at en slik selektiv strategi skal bli så effektiv som mulig må vi kunne forutsi hvilke gründere og hvilke bedrifter som har størst sannsynlighet for å lykkes og rette innsatsen mot dem. Det er derfor viktig å finne kjennetegn ved gründere og bedrifter som lykkes for å øke sannsynligheten for å kunne identifisere dem allerede ved tidspunktet for etableringen.

De faktorer som bidrar til å forklare gründernes suksess vedrører kjennetegn ved gründeren, forretningsideen og de ressurser bedriften rår over (Kolvereid mfl., under trykking). For gründeren er særlig personlig engasjement og evner viktig. Erikson (2001) hevder at entreprenøriell kapital, definert som produktet mellom evner og engasjement, er entreprenørens viktigste aktivum. Engasjement handler om stå-på-vilje og ønsket om å skape en levedyktig suksessbedrift. Evner handler først om bransjekunnskap og etablerererfaring. For å lykkes er det en stor fordel å kunne håndverket og ha erfaring fra bransjen.

Det vi vet om kjennetegn ved gründere og bedrifter som lykkes kan ikke uten videre benyttes av myndighetene til å velge ut prosjekter. De skal helst støtte gründere som ikke ville ha fått det til uten deres hjelp, med andre ord i situasjoner der det foreligger markedssvikt. Det kan være spesielt vanskelig for gründere med innovative ideer å skaffe privat finansiering til sine prosjekter. Det er kanskje derfor Innovasjon Norge krever at du må ha en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet for å få etablerertilskudd. Å satse på innovative nyetableringer er imidlertid risikosport for både gründere og myndigheter; det er tryggere å starte bedrifter med kjente varer og tjenester i tradisjonelle bransjer. Vår forskning viser at gründere med nyskapende ideer har vanskeligere for å komme i gang med bedriften sin, og har helt urealistiske forventninger om vekst, vokser mindre, sysselsetter færre, og har lavere lønnsomhet enn mer tradisjonelle bedrifter (Kolvereid et al., under trykking; Kolvereid & Isaksen, 2017).

Hvide er også skeptisk til utdelingene til gründere fra Innovasjon Norge. Han skriver at det er grunn til å anta at en stor del av etablererstøtten går til risikovillige personer med middelmådige ideer. I artikkelen sin oppsummerer han noe av sin forskning på gründere ved hjelp av norske registerdata, blant annet effekten av gründerens død. Ikke uventet finner han at gründeren er viktig for bedriftens overlevelse og lønnsomhet.

Hvis vi ikke kan vente at norske gründere kan starte innovative bedrifter vi kan leve av når oljeeventyret er over, blir nyskaping og omstilling i det eksisterende næringsliv desto viktigere. Derfor er temaet knoppskyting fra næringslivet, som Meland & Iakovleva diskuterer viktig. I denne artikkelen oppsummerer forfatterne resultatene fra en undersøkelse om «spin-off» fra små- og mellomstore bedrifter. Resultatene viser blant annet at det er viktig at morselskapet har en strategi som åpner for «spin-off» etableringer, at slike initiativ får organisatorisk og finansiell støtte fra morselskapet, og at det bidrar til bygging av relasjoner med kunder, leverandører og investorer.

Vi kan også vente at bedrifter som er lokalisert til inkubatorer er mer nyskapende enn andre nyetablerte bedrifter. Artikkelen av Clausen, Alsos og Meyer oppsummerer noen av resultatene fra en undersøkelse av bedrifter i Siva-støttede inkubatorer i Norge. De finner blant annet at bedrifter i inkubatorene er i kontakt med mange eksterne aktører som bidrar med ressurser, kunnskap og kompetanse og at inkubatoren har en viktig funksjon som brobygger mellom gründerbedriftene og de eksterne aktørene.

Mauseth og Alsos tar i sin artikkel for seg private aktører som har etablert såkalte «coworking spaces» for gründere. Lokalisering ved et slikt sted kan betraktes som et alternativ til inkubatorer som blir drevet av det offentlige. I artikkelen redegjør de for resultatene fra en studie av sju bedrifter i to forskjellige private inkubatorer. De finner at felles lokalisering gir en rekke fordeler for gründerbedrifter. Det fremmer tilgangen på fysiske, finansielle, menneskelige ressurser, bidrar til å bygge sosiale og organisatorisk kapital og øker gründerbedriftenes legitimitet.

Selv i bransjer der det er stordriftsfordeler og som blir dominert av noen få store aktører vil det kunne oppstå muligheter for nyetableringer. Småskala matproduksjon og opplevelsesturisme kan tilfredsstille udekkede behov i markedet. Artikkelen til Korhonen-Sande, Jahrn og Lileng identifiserer noen av de forhold som forklarer hvordan norske mikrobryggerier kan klare seg i konkurransen med de store.

Mange bedrifter trenger kapital for å være innovative og for å vokse. Venturekapitalselskaper er en viktig kapitalkilde for ambisiøse småbedrifter. Bedrifter med vekstambisjoner gjennomfører derfor gjerne skaleringsforhandlinger med venturekapitalister. Erikson undersøker hvordan to forskjellige typer slike forhandlinger påvirker utfallet av forhandlingene. Han finner at forhandlinger som er basert på tillit og samarbeid (såkalte integrasjonsforhandlinger) gir et klart bedre resultat for bedriften enn forhandlinger som er basert på rettigheter eller maktforhold (såkalte fordelingsforhandlinger).

Artiklene om entreprenørskap i dette nummeret bidrar på hver sin måte til økt kunnskap om entreprenørskap i Norge. Enkelte av artiklene er provoserende og ment å være det. Noen oppsummerer resultatene fra kvantitative undersøkelser, andre benytter en kvalitativ metode. Mange ulike fagmiljøer i Norge er representert. Jeg håper at artiklene i dette nummeret kan bidra til det vi alle ønsker: Å få fart på Norge! God lesning!

  • Alvarez, S.A., Barney, J.B., & Anderson, P. (2013). Forming and exploiting opportunities: The implications of discovery and creation processes for entrepreneurial and organizational research. Organization Science, 24(1), 301–317.
  • Erikson. T. (2001). Entrepreneurial capital: the emerging venture’s most important asset and competitive advantage. Journal of Business Venturing, 17(3), 275–290.
  • Ireland, R.D., Hitt, M.A., Camp, S.M., & Sexton, D.L. (2001). Integrating entrepreneurship and strategic management actions to create firm wealth. The Academy of Management Executive, 15(1), 49–63.
  • Kolvereid, L., Bulanova, O., & Isaksen, E.J. (under trykking). New firm development. Identifying dormant, drowsy and active firms. International Journal of Entrepreneurial Venturing. DOI: 10.1504/IJEV.2017.10006706.
  • Kolvereid, L., & Isaksen, E.J. (2017). Expectations and achievements in new firms. Journal of Small Business and Enterprise Development, 24(3), 649–668.
  • Kuratko, D.F., Hornsby, J.S., & Hayton, J. (2015). Corporate entrepreneurship: the innovative challenge for a new global economic reality. Small Business Economics, 45(2), 245–253.
  • Sharma, P., & Chrisman, S.J.J. (1999). Toward a reconciliation of the definitional issues in the field of corporate entrepreneurship. Entrepreneurship Theory and Practice, 23(3), 11–17.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS