Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrådgiver i Skattedirektoratet.

EØS-avtalen og norsk beskatning

EØS-avtalen har fått stadig større innvirkning på norsk skattelovgivning og norske skattemyndigheters praktisering av regelverket.

til en del av EØS-avtalen, og avtalen har ingen bestemmelser om at det skal skje noen harmonisering av landenes skatte- og avgiftsregler. Da EØS-avtalen ble fremforhandlet, var det nok få som så for seg at EØS-avtalen skulle få noen særlig betydning for norsk beskatning.

EØS-avtalen statuerer som kjent de fire friheter. Disse innebærer fritt varebytte, fri bevegelighet av arbeidstakere, fri etableringsrett, frihet til å levere tjenester og fri bevegelighet av kapital. I tillegg oppstiller EØS-avtalen et forbud mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Statsstøtte er bare tillatt på nærmere bestemte vilkår.

Arbeidsgiveravgift

Det har vært reist spørsmål ved holdbarheten av norske skatteregler. Disse reglene setter norske skattytere i en bedre skattemessig posisjon enn skattytere hjemmehørende i andre EØS-stater. Av hensyn til EØS-avtalen har det vært nødvendig for Norge å endre skatte- og avgiftsreglene på flere områder. Et eksempel gjelder reglene om differensiert arbeidsgiveravgift. Landet er inndelt i fem avgiftssoner. Tidligere var det enkelt å fastslå hvilken avgiftssats som skulle benyttes, siden det gjaldt en bestemt avgiftssats for den enkelte sone. Avgiftssatsen varierte fra 0 prosent i den nordlige delen av Nord-Norge til 14,1 prosent i sentrale strøk.

Allerede i 1998 la ESA til grunn at de lavere avgiftssatsene måtte anses som en statsstøtte etter EØS-avtalen art. 61 nr. 1. Slik statsstøtte var bare tillatt for visse næringer hvor EØS-avtalen tillater at det gis transportstøtte. ESA nedla dermed forbud mot differensiert arbeidsgiveravgift for visse næringer. Norge hevdet den gang at den differensierte arbeidsgiveravgiften var en del av det generelle skatte- og avgiftsnivået som ikke var omfattet av EØS-avtalen, men EFTA-domstolen sluttet seg til ESAs vedtak. Fra og med 2000 har det årlige stortingsvedtaket om arbeidsgiveravgift derfor inneholdt regler om at det bare vil være visse bestemte næringer som vil nyte godt av den reduserte arbeidsgiveravgiften.

Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling innenfor EU- og EØS-retten. EF- og EØS-domstolene har underkjent flere lands skatteregler som stiller landenes egne innbyggere i en gunstigere skattemessig posisjon enn borgere i andre EØS-stater. Norge har til en viss grad fulgt opp med å tilpasse skattereglene for å hindre motstrid med EØS-avtalen. Ved skattereformen av 2004 ble det lagt vekt på å at reglene skulle tilpasses EØS-avtalens regler om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelighet av kapital.

Aksjeutbytte

Et eksempel er reglene om beskatning av aksjeinntekter. For aksjeselskaper gjelder den såkalte fritaksmetoden, dvs. at selskaper ikke skal beskattes for aksjeutbytte og aksjegevinster. Disse reglene gjelder fullt ut for aksjeinntekter fra selskaper hjemmehørende i EØS-området, mens de bare gjelder i begrenset omfang for inntekter fra selskaper utenfor EØS.

De tidligere reglene om aksjeutbytte og aksjegevinster innebar en sterk favorisering når det gjaldt beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinster fra norske selskaper og aksjonærer i forhold til utenlandske. RISK-reglene medførte at kostprisen på aksjene skulle oppjusteres hvert år med overskudd som ble holdt igjen i selskapet. Disse reglene gjaldt bare for norske selskaper. Norske aksjonærer ble som følge av den såkalte godtgjørelsesmetoden, ikke skattlagt for aksjeutbytte. Utenlandske aksjonærer måtte derimot svare kildeskatt for utbytte fra norske selskaper.

Borgarting lagmannsrett har i en dom av 18. mai 2005 (Fokus bank-saken) slått fast at de norske reglene om godtgjørelse på aksjeutbytte var i strid med EØS-avtalen. Staten hevdet at den dynamiske tolkningen angående skattereglenes innvirkning på Norges forpliktelser etter EØS-avtalens hoveddel, ikke var omfattet av den inkorporering av EØS-avtalen i norsk lovgivning som ble gjennomført i 1993. Staten mente at denne tolkningen bare hadde betydning for statenes plikt til å vedta harmoniserende lovgivning. Skattyterne kunne etter statens syn ikke påberope seg denne tolkningen før Stortinget hadde endret skattereglene. Dette var lagmannsretten ikke enig i. Dommen ble anket til Høyesterett, men staten trakk anken før det ble avholdt hovedforhandling. Staten har dermed akseptert det resultatet som lagmannsretten kom frem til.

Dermed er det på det rene at norske skattemyndigheter og domstoler må praktisere norske skatteregler som strider mot EØS-avtalen, på en måte som gjør at slik motstrid ikke oppstår. Hvis norske borgere er gitt visse særfordeler som andre etter loven ikke kan nyte godt av, må loven praktiseres slik at de samme fordelene også skal gjelde for EØS-borgere.

Konsernbidrag

Utviklingen innenfor EU og EØS fortsetter. Selv om Norge i stadig større utstrekning tilpasser skattereglene til EØS-reglene, er det ikke sikkert at dette vil være tilstrekkelig. En må forvente at det i årene fremover vil komme flere saker som omhandler forholdet mellom norsk skatterett og EØS-reglene. I desember 2005 ble det foretatt en endring av de norske reglene om konsernbidrag. Reglene om konsernbidrag går ut på at skatteplikten for et konsern kan utjevnes. Dette skjer ved at et konsernselskap som har overskudd, kan kreve skattemessig fradrag for konsernbidrag til et annet selskap, som ofte ikke vil være i skatteposisjon pga. underskudd.

Tidligere kunne konsernbidrag bare ytes mellom norske selskaper. Reglene er nå endret, slik at det også kan ytes konsernbidrag fra et norsk selskap til en filial av et utenlandsk selskap og mellom utenlandske filialer. Derimot er det ikke mulig å utligne overskudd i Norge mot underskudd som et utenlandsk konsernselskap har i utlandet. EF-domstolen har behandlet en sak som gjelder de britiske reglene om utjevning av underskudd, som avviker noe fra de norske konsernbidragsreglene. EF-domstolen klargjør ikke hvorvidt de norske reglene er traktatstridige. Derimot står det en sak for EF-domstolen som gjelder de finske reglene, som ligner mer på de norske reglene. Blir disse ansett som traktatstridige, kan dette også medføre at de norske konsernbidragsreglene må utvides ytterligere.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS