Er dagens økonomistudenter rustet FOR fremtidens arbeidsliv?
Forfatter:
Atle Kolbeinstveit
Publisert:
6/2016s. (70-71) Redaksjonelt vurdert
Basert på undersøkelser om hva de kan forvente seg når de går ut i jobb, er det grunn til å konkludere med at masterutdannende økonomer både får jobb, og raskt oppnår bedre lønn enn andre utdanningsgrupper.
I slutten av august arrangerte Econa og Civita frokostmøtet «Framtidens arbeidsliv». Her ble det tegnet opp flere scenarier for hvilke behov fremtidens arbeidstakere vil ha. Ser vi litt framover i krystallkula for Econas studentmedlemmer, mener studentene at de har kunnskap som arbeidslivet sannsynligvis vil trenge, og ikke minst at utdanningen i stor grad bidrar til at studentene er godt forberedt på framtidens arbeidsliv. Jeg skal i denne artikkelen gjøre et forsøk på å forklare hvorfor Econas medlemmer er populære hos arbeidsgivere.
Først en viktig avklaring: Arbeidslivets behov er mer stabile enn det avisoverskrifter kan indikere. Det er selvsagt endringer i arbeidsgivernes behov, men endringene er stort sett små og inkrementelle.
Masterutdannede økonomer gjør det godt
Econas medlemmer som har økonomisk-administrativ utdanning, har et spesielt stabilt arbeidsmarked for nyutdannede, ifølge kandidatundersøkelser ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Konjunkturene svinger adskillig mer for gruppen med mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige utdanninger enn for økonomisk-administrativ utdanning på masternivå. Andre samfunnsvitenskapelige utdanninger på masternivå har jevnt over dårligere arbeidsmarkedstilpasning.
Høy lønn
Lønnsmessig er det slik at Econas medlemmer har lavere begynnerlønn enn Teknas medlemmer (teknisk-naturvitenskapelig utdanning), men etter få år i arbeid er det Econas medlemmer som har det høyeste lønnsnivået i privat sektor.
Master – en klar fordel
Årets kandidatundersøkelse fra NIFU viser at masterutdannede innen økonomisk-administrativ utdanning har en klar fordel sammenliknet med bachelorutdannede.
Hvorfor gjør økonomer det så godt i arbeidsmarkedet?
Universitet i Bergen fikk i 2011 utarbeidet rapporten «Kompetanse 2020» hvor de blant annet spurte arbeidsgivere om hvilken kunnskap de ønsket av universitetets kandidater. Det er også overførbart til NHH og resten av de økonomisk-administrative utdanningene i Norge. I en litt modifisert form har vi spurt studentene om de har egenskaper arbeidsgiverne vil ha, og ikke minst om studiene har bidratt til disse egenskapene. Det er høy score på alle variablene, og den kanskje viktigste, evne til å tilegne seg ny kunnskap, scorer svært godt både på at studentene har evnene, og at studiene har bidratt til å forbedre studentenes evner.
Relativt sett meget god arbeidsmarkedstilknytning for nyutdannede og gode lønnsvilkår kan med andre ord relateres til en utdanning som er arbeidslivsrelevant. Her er det verdt å merke seg at studentene ønsker mer praksis i utdanningen.
Gode evner + god foredling = suksess på arbeidsmarkedet
Overskriften er svaret på spørsmålene jeg har stilt i artikkelen. Studentene er flinke i utgangspunktet. Ifølge Econas studentmedlemmer utvikles noen mer generelle evner som arbeidsgiverne ser etter, på en meget god måte gjennom utdanningen. Mye tyder altså på at utdanningens oppbygning er med på å gi Econas medlemmer et fortrinn i arbeidsmarkedet.
| I hvilken grad mener du at du oppfyller egenskapene nedenfor? |
| Snitt | Median | Nedre kvartil | Øvre kvartil |
|---|
| Evne til å tilegne seg ny kunnskap | 4,5 | 5 | 4 | 5 |
| Evne til å samarbeide | 4,4 | 4 | 4 | 5 |
| Evne til selvstendig kritisk tenkning | 4,3 | 4 | 4 | 5 |
| Evne til å jobbe under press | 4,3 | 4 | 4 | 5 |
| Analytiske ferdigheter | 4,0 | 4 | 4 | 4 |
| Evne til å formidle et budskap | 4,0 | 4 | 4 | 5 |
| Faglig og teoretisk kunnskap | 3,9 | 4 | 4 | 4 |
| *Skala 1–5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. |
| I hvilken grad mener du at studiene til å nå har forbedret disse egenskapene? |
| Snitt | Median | Nedre kvartil | Øvre kvartil |
|---|
| Faglig og teoretisk kunnskap | 4,3 | 4 | 4 | 5 |
| Evne til å tilegne seg ny kunnskap | 4,2 | 4 | 4 | 5 |
| Analytiske ferdigheter | 4,0 | 4 | 3 | 5 |
| Evne til å samarbeide | 3,9 | 4 | 3 | 5 |
| Evne til å jobbe under press | 3,8 | 4 | 3 | 5 |
| Evne til selvstendig kritisk tenkning | 3,8 | 4 | 3 | 4 |
| Evne til å formidle et budskap | 3,3 | 3 | 3 | 4 |
| *Skala 1–5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. |
Ta kontakt for spørsmål eller kommentarer: atle@econa.no
Hele rapporten basert på Econas studentundersøkelse finner du på Econas nettsider.