Magma topp logo Til forsiden Econa

Mia Åsheim, medlem av Econas studentutvalg og student ved Handelshøyskolen NTNU

Er et Norge med flere barn forenelig med flere kvinnelige toppledere?

Kvinner og makt

Rundt om i verden ser vi at kvinner har begynt å ta plass på arenaer som før var mannsdominerte. Vi kan i tidsskrifter som Forbes lese om verdens mektigste kvinner. Disse kvinnene er ledere, gründere, politikere og idrettsstjerner som alle har hevdet seg innen sine yrker og fagfelt. De har brukt sin innflytelse til å skape endringer i dagens maktstruktur og muligens til å gjøre veien lettere for de kvinnene som ønsker å komme etter dem. Norge ligger på en 19. plass globalt for andelen kvinner i lederstillinger. 1 Veien til toppen er derfor i sikte, og arbeidet med å øke denne andelen bør være et mål for hele samfunnet.

Parallelt ønsker Erna Solberg i sin nyttårstale at fødselsraten i Norge må økes. Med et gjennomsnitt på rekordlave 1,62 barn per kvinne og med tanke på eldrebølgen som vil komme i årene fremover, er det et enkelt regnestykke at vi trenger befolkningsvekst for at velferdsstaten skal gå rundt. Men er det rettferdig å legge en hel nasjons utfordringer på skuldrene til landets unge kvinner?

Viktigheten av å være student

Videre i sin tale sa Solberg at vi må tilrettelegge for at kvinner kan få barn i studietiden og tidlig i karrieren. Studenter med barn får i dag ekstra studiestøtte, og ved flere studiesteder er det tilrettelagt med barnehageplasser til barna. Men samtidig er studietiden preget av sosiale arrangementer, sene kvelder og ikke minst en unik mulighet til å bygge nettverk gjennom nye bekjentskap og tillitsverv. Det er ofte i studietiden man legger grunnlaget for en fremtidig karriere. Får man barn i denne fasen av livet, må nødvendigvis noe nedprioriteres. Hvordan skal kvinner kunne være både student, mamma og en del av et sosialt miljø?

Barn som karrierehemmende faktor for kvinner

I dag er deler av foreldrepermisjonen forbeholdt far, men hvis far ikke ønsker å benytte seg av den øremerk­ede tiden, faller den bort. Det er altså ikke et krav om at far må ha permisjon. Selv om jeg er veldig glad for at vi har en ordning som lar foreldrene bestemme seg imellom hvordan permisjonstiden skal fordeles, har jeg ennå ikke hørt en eneste politiker som har oppfordret far til å være hjemmeværende så mor har mulighet til å bygge karriere. Dessverre er det oftest det motsatte som forventes: at mor er mest mulig hjemme. Konsekvensen av det er at barn blir karrierefremmende for menn, men karrierehemmende for kvinner.

Veien til toppen

Det er flere studier som viser at kvinner er minst like god kvalifisert til lederstillinger som menn, så hvorfor er det slik at vi ikke ser et flertall av kvinnelige toppledere? Vi kan ikke benekte at det er forskjell mellom mannlige og kvinnelige ledere hva angår lønn og karriereutvikling. Fra og med fylte 30 begynner denne forskjellen å øke, i forbindelse med at kvinnene får sitt første barn. I denne perioden ser vi at mennene får et forsprang karrieremessig, og det er her det virkelige grunnlaget for lønnsforskjellene oppstår. Det er viktig å poengtere at dette lønnsgapet er av en permanent karakter. Er det da fortsatt rettferdig å forvente at kvinner skal få barn, når konsekvensene vil prege deres karriere i den grad de gjør?

Hvem skal ta ansvar?

Som leder sitter man med ansvar for den daglige driften, lønnsomheten og at virksomhetens behov skal ivaretas. Erna står til ansvar for lønnsomheten i bedriften Norge. Nå mener hun at høyere fødselsrater vil sikre velferd i fremtiden, men overser konsekvensene av barn i studietiden eller tidlig i karrieren for kvinnen. Dette ansvaret, makten og innflytelsen hun innehar, bør derfor heller brukes til å motivere og inspirere landets kvinner til å strekke seg mot toppen – med eller uten barn.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS