Magma topp logo Til forsiden Econa

Kjell Grønhaug er professor ved Institutt for strategi og ledelse, NHH. Han har publisert en rekke artikler og bøker innenfor feltene markedsføring og strategi.

Er forskning nyttig?

I dette innlegget reises spørsmålet om forskning er nyttig - og da primært om økonomisk-administrativ forskning er nyttig for konkurranseutsatte bedrifter. Forskning er her sett på som en av flere måter å vinne innsikt på. Prosessen fra innsamling av forskningsdata til nyttig kunnskap som kan resultere i målrettede tiltak, diskuteres, herunder også krav som må oppfylles, samt barrierer som kan motvirke at dette finner sted.

«Skal forskningsdata bli til nyttig kunnskap, krever det atskillig fra brukerens side.»

«Hvorfor er det slik at noen bedrifter - og det innenfor samme næring - gjør aktiv bruk av forskning, mens andre ikke gjør det»

«Å iverksette hensiktsmessige tiltak på bakgrunn av ny kunnskap kan betinge visse innovative/kreative aktiviteter.»

Denne artikkelen er en noen forkortet og bearbeidet utgave av Kjell Grønhaug sitt bidrag til BI-Årbok 1999, som kommer ut i høst.

Forskning er på mange måter, men ikke bare, et positivt ladet begrep. Det forbindes gjerne med teknologiske gjennombrudd, i noen tilfeller med økonomisk suksess, men også med noe «akademisk» og virkelighetsfjernt. I dette innlegget skal vi se på forskning ut fra et bedriftsperspektiv. Det er flere grunner til det. Bedrifter - og da fortrinnsvis slike som går godt - spiller en avgjørende rolle for sysselsetting og verdiskaping i samfunnet. Mange synes også å tro at forskning er viktig, om ikke avgjørende, for at bedrifter skal beholde og videreutvikle konkurranseretting og som basis for etablering av ny virksomhet. Det er gode grunner for denne oppfatningen. Mange og svært så suksessrike bedrifter er basert på forskningsbasert kunnskap. Mest kjent i så måte er bedrifter knyttet til og med utspring i Silicon Valley. Vender vi blikket til vår nabo i øst, Finland, kan vi ikke annet enn beundre landets blomstrende høyteknologibedrifter, som omfatter langt mer enn Nokia, og som i stor utstrekning kan tilskrives storstilt satsing på forskning etter sammenbruddet i landets økonomi for om lag 15 år siden (for interessante oversikter, se High Technology Finland 1999 og Finnish Business Report 6/1998). Også her hjemme kan det vises til bedrifter hvis suksess er tuftet på forskning. Et eksempel er den forskningstunge utviklingen av Nycomeds stjerneprodukt Omnipaque (jf. Reveet al. 1992). Dynal (basert på professor Ugelstads nitidige forskningsinnsats), som enkelte mener kan bli et gullegg, er et annet eksempel (Kapital 1997). Imidlertid er det relativt få bedrifter som virkelig satser på forskning her hjemme, og norske bedrifter synes ytterligere å sakke akterut i så måte (Dagens Næringsliv, 14. sept. 1998) - i skarp, og skremmende, kontrast til våre naboland Danmark og Finland (se Economist, 20. febr. 1999). Det er også tro på at norsk næringsliv ville vært tjent med økt satsing på forskning. Eksempelvis hevder lederen av Norges forskningsråd følgende: «Ut fra den kontakt Forskningsrådet har med næringslivet, synes det klart at lønnsomheten i eksisterende bedrifter kan økes ved mer omfattende FoU-innsats.» (Hambro 1999, s. 3)

FORSKNING OG NYTTIG KUNNSKAP

Bedrifter kan tilegne seg kunnskaper på flere måter, hvorav forskning er én måte. Eksempelvis kan de ved å reflektere over egne forsøk, feil og suksesser tilegne seg verdifull innsikt. Bedrifter kan også få nyttig informasjon ved å observere konkurrenter og deres tiltak. Ved vellykket imitasjon og viderebearbeiding av det som måtte være observert, kan bedrifter øke sin innsikt og bedre sin yteevne.

Et påtrengende spørsmål er hvorfor det er slik at noen bedrifter - og det innenfor samme næring - gjør aktiv bruk av forskning, mens andre ikke gjør det, selv om forhold som størrelse, ressurser mv. kan være omtrent de samme for brukere og ikke-brukere. Dette spørsmålet har vært stilt tidligere, men noe endelig svar finnes ikke per dags dato (se for eksempel Rogers 1990; Grønhaug og Haukedal 1997).

Det er på ingen måte noen lett oppgave å gi et entydig svar på dette spørsmålet, men en tilnærming er følgende: Konkurranseutsatte bedrifter forsøker etter evne å opptre «rasjonelt», altsåmålrettet. Som kjent er ledere og ansatte (som andre)begrenset rasjonelle, dvs. de har begrenset evne til å registrere, tolke, lagre og gjøre bruk av data (Simon 1957). Dette tilsier ikke at de er irrasjonelle, men at de i bestrebelsene på å opptre målrettet nettopp må gjøre dette innenfor rammen av sin begrensede rasjonalitet. Hva dette kan resultere i, vil bli tatt opp senere. I forsøk på å opptre målrettet vil bedrifter (som andre) selvsagt gjøre noe deser seg tjent med. Når det gjelder innhenting og bruk av kunnskap, vil de søke og bruke informasjon (kunnskap) som de oppfatter som «nyttig».

Hva er så «nyttig kunnskap»? Tilsynelatende burde dette være enkelt å svare på. Er det ikke slik at bedriftene ønsker noe «matnyttig»? Jeg skal her verken forsøke å forklare eller harselere over termen «matnyttig», men i stedet forsøke på å belyse sider ved «nyttig kunnskap». Hva som måtte være «nyttig kunnskap», har vært viet atskillig oppmerksomhet. En måte å nærme seg spørsmålet på, er å se påulik kunnskapsbruk. Eksempelvis kan vi skille mellom instrumentell, begrepsmessig og symbolsk bruk av kunnskap (Pelz 1978).Instrumentell bruk innebærer at kunnskapen, som kan være frembrakt gjennom forskningsresultater, brukes på en spesifikk og direkte måte, eksempelvis til å løse et presserende teknisk problem. Slik bruk oppfattes gjerne som nyttig. Man ser resultater - og det gjerne hurtig. I de tilfellene hvor forskning resulterer i en slik direkte anvendelse, er dette en form for anvendt forskning, som igjen er basert på mer grunnleggende forskning og basale kunnskaper. Medbegrepsmessig bruk menes at kunnskapen (forskningsresultatene) brukes på en måte som gir innsikt, og som gjerne kan resultere i en ny måte å oppfatte fenomen på. Coases teori om transaksjonskostnader, som bl.a. har stor betydning for organisering av økonomiske aktiviteter, hadde lenge primært et begrepsmessig bruksformål. Det store forskningsprosjektet «Et konkurransedyktig Norge», som også resulterte i en bok med samme tittel (Reveet al. 1992), har primært resultert i kunnskap som er nyttet begrepsmessig, og som har resultert i nye måter å oppfatte sider ved konkurranse på. (Et av de mer synbare resultatene på innflytelse som følge av denne forskningsinnsatsen var regjeringens opprettelse av Forum for verdiskapning).

Man kan lett få det inntrykk at slik begrepsmessig kunnskap er mindre viktig og nyttig enn kunnskap som gir «tellende resultater», og da i første rekke teknisk-naturvitenskapelig forskning. Den kjente sosiologen Anthony Giddens går imidlertid så langt som til å hevde at betydningen av begrepsmessig samfunnsvitenskapelig forskning har vært større enn den mer praktiske teknisk-naturvitenskapelige forskningen, nettopp fordi slik innsikt har ført til endret syn og ny forståelse (Giddens 1996). Med den siste bruksmåten av kunnskap, den symbolske, mener vi bruk av kunnskap (forskningsfunn) for å legitimere synspunkter og handlinger. Mange av oss har kanskje en noe avvisende holdning til slik kunnskapsbruk, men at kunnskap ofte benyttes slik, og at dette påvirker overveielser og valg, er det liten tvil om.

I næringslivet er nyttig kunnskap ofte oppfattet rent instrumentelt , dvs. kunnskapen må gi direkte innspill til eller anbefaling for tiltak. Forskning som resulterer i slik kunnskap, betegnes gjerne somhandlingsorientert forskning («actionable research», jf. Andreasen 1985). For å kunne resultere i direkte tiltak må handlingen - gitt resultater av forskningen - spesifiseres på forhånd, m.a.o. må det spesifiseres at gitt forskningsresultat «x», så bør tiltak «y» iverksettes.

Ofte er det imidlertid slik at forskningsfunnikke gir direkte anvisning for tiltak. Eksempelvis gir et forskningsresultat som viser at kunder vurderer bedriftens tilbud som dårligere enn konkurrentenes, nødvendigvis ikke direkte anbefaling om hvordan tilbudet bør forbedres, og derved gjøre kundene mer tilfredse. I stedet kan forskningsresultatet betraktes som endiagnose. Denne kan/bør integreres i de ansvarliges kunnskapsstrukturer - eller «mentale modeller» (Johnson-Laird 1983) mht. hva som påvirker kundetilfredshet. På bakgrunn av dette kan så ledelsen / brukeren av forskning planlegge og iverksette (forhåpentligvis) hensiktsmessige tiltak. Av dette merker vi oss at forskningsdata som oftest måtolkes, noe som igjen krever kunnskap (samt tid og oppmerksomhet). Videre ser vi at for å iverksette hensiktsmessige tiltak på bakgrunn av ny kunnskap (data), så kan dette også betinge visseinnovative/kreative aktiviteter (jf. Grønhaug og Haukedal 1995).

FORSKER OG BRUKER

Vårt spørsmål om hvorfor enkelte bedrifter gjør aktivt bruk av forskning, mens andre ikke gjør det, kan - og bør - forfølges videre. Ovenfor understreket vi at bedrifter (som andre) vil forsøke å gjøre det de måtte oppfatte som hensiktsmessig. Intuitivt er det slik at jo viktigere en bedrift oppfatter forskning å være, desto mer vil den forske. Ofte er det også slik at bedrifter lar andre, eksempelvis forskningsinstitutter, gjennomføre mer eller mindre av sine forskningsaktiviteter. Det er særlig tilfelle for små og mellomstore bedrifter. Det skal påpekes at også store, «forskningstunge» bedrifter ofte lar andre gjennomføre til dels store deler av sin forskning. Dette at andre av kapasitets-, tids- og/eller kompetansemessige grunner må stå for utførelsen av bedriftens forskning, kan i seg selv representere en barriere mot aktiv bruk. En forklaring på hvorfor dette er tilfelle, er den såkalte to-kommune-metaforen (two-community metaphor). Den underliggende ideen er at forskerne (for eksempel forskningsinstitutter) og brukerne av forskning (eksempelvis bedrifter) er forskjellige i mange henseende. De har ulike oppfatninger, de bruker ulike begrep, og deres kunnskap og tenkning er forskjellig. Et av de tidligste bidragene til denne forklaringen (metaforen) ble rapportert av Caplanet al. 1975, s. 50. I deres studie foretatt blant offentlig ansatte påviste de at liten bruk av samfunnsvitenskapelige resultater kunne forklares ved hjelp av to-kommune-metaforen, eller som de selv fremholder:

More specifically, (the study) suggests that social scientists operate in different worlds with different and often conflicting values, different reward systems, and different languages. Our data suggest that mutual mistrust is an important factor in the separation of the producer and user communities.

Ideen som ligger til grunn for to-kommune-metaforen, har også vært testet i næringslivssetting. Eksempelvis fant Deshpande og Zaltman (1984) i en studie foretatt blant produsenter og brukere av markedsundersøkelser (bedrifter), at de to gruppene (produsenter og brukere) hadde høyst ulike oppfatninger mht. hvilke faktorer som var avgjørende for nytten av slike undersøkelser. Imidlertid fant man ikke den gjensidige mistroen som ble påvist i studien nevnt ovenfor.

FRA DATA TIL NY KUNNSKAP

Forskjeller i oppfatninger, verdier og språk kan altså ha betydning for opplevd nytte av forskning. Slike forskjeller finner vi imidlertid også mellom bedrifter. Dette tilsier selvsagt ulik vektlegging og bruk av forskning.

Vi har også pekt på at siktemålet med forskning er å frembringe kunnskap. For bedre å forstå bruk av forskning (kunnskap) kan det også være hensiktsmessig med en nærmere avklaring av begrepet «kunnskap». De forskningsfunnene som forskerne rapporterer, kan representere ny kunnskap for dem. For brukerne er forskningsresultatene oftedata. For å bli til informasjon, eller kunnskap, må dataene førsttolkes, de må tillegges mening. Selv om forskningsresultatene blir forstått, representerer ikke disse nødvendigvis ny kunnskap. Først når forskningsresultatene medførerforskjeller i synspunkter eller oppfatninger, representerer de ny kunnskap. Dette siste punktet er viktig for å forstå kunnskapsbruk og forbedringstiltak. Ledere og ansatte har (som andre) mer eller mindre velutvikledebegrepsstrukturer. Når data tolkes, er det en klar tendens til å integrere disse i eksisterende kunnskapsstrukturer (jf. Rosch 1979). Eksisterende kunnskapsstrukturer påvirker hva som blir oppfattet, og hvorvidt og hvordan data tolkes. Slike kunnskapsstrukturer - eller «mentale modeller» som de ofte betegnes - kan sees på som lederes (og ansattes) «virkelighetskonstruksjoner» (jf. Berger og Luckman 1969).

Erfarne ledere (og mange bedrifter har ledere med stor erfaring, gjerne fra samme bedrift og/eller næring) har velutviklede begrepsstrukturer vedrørende sin virksomhet, sine konkurranseforhold, kunder mv. Velutviklede kunnskapsstrukturerletter absorbering av ny informasjon. Det gjelder særlig når ny informasjon passer inn i (er kongruent med) eksisterende kunnskapsstrukturer. Den nye informasjonen (kunnskapen) trenger ikke nødvendigvis medføre endringer i oppfatninger og handling. En viktig grunn til det er at etablerte kunnskapsstrukturer gjerne errigide (Sanford 1985), noe som lett fører til at ny informasjon «presses» inn i gamle forestillinger. Dette er for de fleste et velkjent fenomen. Hvem har ikke møtt folk som er helt «upåvirkelige»? Fenomenet er ei heller ukjent i næringslivet, hvor bedriftene ofte «nekter» å se hva som skjer. Harvard-professoren T. Levitt har i sin velkjente artikkel «Marketing Myopia» (Levitt 1960) på en dramatisk måte beskrevet hvordan hele næringer ble radert ut pga. «tunnelsyn». Nylig har Argyris i sin fascinerende artikkel «Teaching Smart People How to Learn» (Argyris 1991) påvist hvordan høyt kompetente personer er «fanget» i sin egen dyktighet - uten å være i stand til å lære noe nytt. Ny informasjon (data) kan imidlertid være svært avvikende fra det kjente, og følgelig vanskelig å tolke og integrere. Det resulterer ofte i at dataene (informasjonen) blir neglisjert. Ny informasjon, som avviker fra det kjente, kan imidlertid fange oppmerksomheten, initiere refleksjon og spekulasjon og føre til at eksisterende innsikt modifiseres (se Grønhaug og Haukedal 1997 og Grønhauget al. 1997 for empirisk dokumentasjon).

FORHOLD SOM HEMMER OG FREMMER BRUK AV FORSKNING

Ovenfor pekte vi på at forskere og ledere (og andre brukere av forskningsresultater) kan ha ulike kunnskaper, og at de ofte bruker høyst forskjellige begrep. Dette kan i seg selv representere en alvorlig barriere mot bruk av forskning. Nedenfor har vi gjengitt noen linjer fra en studie basert på såkalt tolke-høyt-metode, hvor brukere ble bedt om å verbalisere sine tolkninger av en bestilt forskningsrapport. I rapporten som gjaldt kunders evaluering av en tjeneste, var det bl.a. rapportert gjennomsnittsscorer og standardavvik. Noen typiske uttalelser:

«Både jeg og mine kolleger hadde vansker med å forstå alle tallene.»

Intervjuer: «Her er standardavvik rapportert. Forteller de deg noe?»

Respondent 1: «Standardavvik? ... Jeg tror fordi de er store må de være med.» (Vedkommende har økonomisk-administrativ utdannelse der kurs i statistikk inngår!)

Respondent 2: «Vel, det er lenge siden. Standardavvik? Det må være noe relativt ... Nei, jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å gi noen meningsfull forklaring.»

(Kilde: Grønhaug og Haukedal 1997, s. 154)

Disse utdragene reflekterer både forskjeller i begrepsbruk og det faktum at de spurte nærmest er «kjemisk renset» for elementære statistikkunnskaper som er nødvendige for å lese den aktuelle forskningsrapporten. Dette tilsier at det ofte er nødvendig medkvalifisert hjelp til å tolke og viderebearbeide forskningsresultater for at disse skal bli til nyttig kunnskap.

Ledere og ansatte har som påpekt begrenset kognitiv kapasitet. Det innebærer også at deres oppmerksomhet er begrenset. Fordi de opererer under tidspress, vil det også være «kamp» om deres oppmerksomhet. For å tilegne seg ny kunnskap (fra forskningsdata) kreves detoppmerksomhet, at brukerne er motiverte, og at det avsettes tilstrekkeligtid. Med andre ord settes det krav ikke bare til forskerne, men også til brukerne for at forskningsdata skal bli til meningsfull og nyttig kunnskap for dem (noe som er velkjent fra den omfattende litteraturen om undervisning og læring, se Sandoval 1995 for ny og glimrende oversikt), noe som synes uteglemt i diskusjonen om nytte og bruk av forskning.

Det er flere moment som bør understrekes. Når forskningsdata først blir forstått, kan de bidra til atskilligementale anstrengelser for å synliggjøre og undersøke problemer. Dermed kan ny og uforutsett innsikt oppstå og løsninger skapes. Med andre ord: 1) «Problemrommet» avdekkes gradvis, og 2) ny kunnskap utover forskningsresultatene kan skapes. Ny kunnskap (forskning) kan sees på sominnovasjoner. Det er velkjent fra den omfattende forskningslitteraturen at mange innovasjoner betingernyskapende aktiviteter for å bli tatt i bruk, ofte betegnet somreinnovasjon. Dette er, merkelig nok, stort sett forbisett i litteraturen om kunnskapsbruk (se Rogers 1995, s. 174-180 for en grundig diskusjon).

figur

Figur 1: Forhold som fremmer og hemmer aktiv bruk av forskningsdata

En nærliggende forklaring finner vi i litteraturen om distribuert kognisjon. Når personer arbeider (godt) sammen - og hvor deltakerne både bærer med seg eksplisitt og «taus» («embedded») kunnskap, og hvor det skjer dynamisk interaksjon mellom deltakere og problem (kontekst), kan det skapes ny kunnskap (jf. Badaracco 1991). Dette på sin side tilsier at forskningsdata lettere kan bli til ny og nyttig kunnskap gjennom aktivt, motiverte teamarbeid med kompetente deltakere.

Vi har forsøkt å oppsummere viktige deler av argumentasjonen ovenfor i en samlende figur (figur 1). Figuren er å forstå på følgende måte:

I midtkolonnen har vi vist veien - eller trinnene - fra det å bli eksponert for, dvs. ha mulighet for å bli kjent med og utnytte, forskningsdata frem til at disse dataene er blitt til nyttig kunnskap som resulterer i handling. Trinnene i denne kolonnen reflekterer - som påpekt i diskusjonen ovenfor - nødvendigheten av oppmerksomhet og tolkning av data og hvorvidt og på hvilken måte disse blir integrert og/eller utvider eksisterende kunnskap. Det siste punktet er viktig. Blir informasjonen integrert uten å føre til noen endring i oppfatninger og tenkning, er intet lært. Vi påpekte også hvordan ny informasjon - gjennom aktive, kompetente og motiverte teammedlemmers problemfokuserte interaksjon - kan føre til ny, uforutsett og nyttig kunnskap. Dette på sin side betinger tid, fokus og involvering. Frembringing av noe nytt på denne måten skulle være velkjent for alle dem som har vært involvert i kreativt teamarbeid med engasjerte deltakere, og som glemmer tid og sted. For at ny kunnskap skal ha betydning for bedriftens yteevne, må den resultere i handling.

Ny innsikt er i mange tilfeller verdifull i seg selv. Det at vi lærer noe, har ofte en egenverdi. I vårt snevre bedriftsperspektiv må imidlertid kunnskapen resultere i noe, dvs. den må ha betydning for de beslutningsalternativ som velges. Dette siste kan være problematisk å avgjøre. Kan eksempelvis ny informasjon som fører til at man blir sikrere i sin sak, og derved pga. redusert opplevd risiko blir mer handlekraftig, sies å representere ny innsikt? Her skal vi ikke forfølge dette spørsmålet videre, men det er liten tvil om at mange vil oppleve slik risikoreduserende informasjon som nyttig.

De to ytterkolonnene tar for seg faktorer som henholdsvis fremmer (+) og hemmer (-) prosesser fra å bli eksponert for nye forskningsdata til disse ev. resulterer i tiltak som fremmer bedriftens yteevne. Noen av disse faktorene skal omtales særskilt.

Det at toppledelsen involverer seg - og derved signaliserer at forskningen er viktig - er ofte avgjørende for aktiv bruk av forskning, og det av følgende grunn: Toppledelsen innehar den høyeste posisjonen i bedriften. Hva toppledelsen vektlegger, vekker oppmerksomhet og har betydning for medarbeidernes tidsbruk og innsats, noe som er viktig ikke minst fordi oppgavene er mange og tiden knapp. Manglende involvering kan lett føre til at oppgaver utsettes og nye data oversees.

Å tolke data, dvs. å gjøre dem meningsfulle - ikke minst for å kunne «se» hva de måtte bety for bedriften, er sentralt, men det krever innsikt. I mange tilfeller mangler bedriften selv kompetanse til å tolke og vurdere forskningsdata, noe som særlig gjelder de lite forskningsintensive. I slike tilfeller kan kvalifisert assistanse være nyttig. I tillegg må dette gis oppmerksomhet, det må avsettes tid - og det betinger engasjement av bedriften selv for å kunne resultere i ny og nyttig innsikt. Det å overlate tolkning og utforming av ev. tiltak til andre, uten involvering og engasjement, fører med stor sannsynlighet til nok en rapport som havner i skuffen.

For å komme frem til konkrete tiltak som settes ut i livet, kreves det også tid, engasjement og ikke minst at nødvendige ressurser - det være seg i form av tid, kvalifisert hjelp og/eller økonomiske midler - skaffes til veie.

AVSLUTTENDE DISKUSJON

I vår diskusjon har vi benyttet et begrenset og bedriftsspesifikt perspektiv på nytte av forskning. Den oppmerksomme leser vil også ha lagt merke til at det som har vært fokusert, er såkalt instrumentell kunnskapsbruk. Ovenfor pekte vi også på at mye av kunnskapsbruken kan være av begrepsmessig art, det vil si av stor betydning for oppfatninger og synspunkter. Disse kan igjen være av betydning for bedrifters (lederes og medarbeideres) tenkning og handling. Det kan ofte være vanskelig både å se hvor slik kunnskap kommer fra, og å innse nytten av den. Slik innsikt kommer gjerne som «knowledge creep» (Knorr 1977), den kommer krypende, influerer tenkning og handling - og har ofte sentral betydning. Tenk bare på ideer (kunnskap) knyttet til «industrielle klynger», «verdikjedeanalyse» og «outsourcing», som for de fleste er velkjente. Uten knapt å vite hvor de har slik innsikt fra, påvirker den tenkning og handling.

Skal forskningsdata bli til nyttig kunnskap, krever det atskillig fra brukerens side. På den annen side kan det - og bør det - stilles krav til forskerne og forskningsformidlingen. Dette siste er velkjent - ikke minst fra den «evigvarende» og sprikende debatten om nyttig vs. unyttig forskning her hjemme. Vi skal her ikke gå nærmere inn på denne debatten. Et viktig moment er imidlertid det «språkgapet» som ofte eksisterer mellom forsker og bruker, og som på en eller annen måte må «lukkes» hvis forskningsresultater skal kunne formidles. Det skal også påpekes at enkelte går så langt at de hevder at kunnskapsformidling bør bli en egen vitenskap (UiB-magasinet 3-4/1998, s. 25).

Vi har i dette innlegget rettet oppmerksomheten mot forskning og nytte. Det skal understrekes at det her også er lagt til grunn et ekstremt snevert, bedriftsspesifikt og instrumentelt syn på «nytte». Kunnskap kan gi innsikt, glede og et rikere liv - uten nødvendigvis å føre til «tellende kroner» (jf. NOU 1988:28 og NOU 1996:23).

  • Argyris, C. (1991): «Teaching Smart People How to Learn».Harvard Business Review, vol. 69 (May/June), 99-109.
  • Berger, P.L. og Luckman, T. (1967):The Social Construction of Reality. N.Y.: Garden City.
  • Caplan, N.; Morrison, A. og Stanbough, R.J. (1975):The Use of Social Knowledge in Public Policy Decisions at the National Level. Ann Arbor, MI: Institute for Social Research.
  • Dagens Næringsliv (1998): «Norge taper forskningskappløpet».Dagens Næringsliv, mand. 11. sept., 20-21.
  • Deshpande, R. og Zaltman, G. (1994): «A Comparison of Factors Affecting Researcher and Manager Perception of Market Research Use.Journal of Marketing Research, vol. XXI (February), 32-38.
  • Economist (1997): «Innovation in Industry Survey».Economist, February 20th, 5-27.
  • Finnish Academies of Technology (1999):High Technology Finland 1999. Espoo: Finnish Academies of Technology.
  • Finnish Business Report (1998): «Oulu: Finland's 'silicon fell' is growing fast».Finnish Business Report, no. 6, 13-15.
  • Giddens, A. (1996):In Defence of Sociology. Cambridge: UK Polity Press.
  • Grønhaug, K. og Haukedal, W. (1997): «The Cumbersome Route from Research Data to Knowledge Use».Creativity and Innovation Management, vol. 6, no. 3, 151-160.
  • Grønhaug, K. og Haukedal, W. (1995): «Experts and Novices in Innovative Unstructured Tasks: The Case of Strategy Formulation».Creativity and Innovation Management, vol. 4, no. 1 (March), 4-13.
  • Grønhaug, K; Haukedal, W. og Henjesand, I.J. (1997): «Kunnskap og kunnskapsbruk i hotellnæringen». Bergen: SNF-rapport, 78/97.
  • Hambro, C. (1999): «Med trådbil inn i fremtiden».Dagens Næringsliv, 24. mars, 3.
  • Johnson-Laird, P. (1983):Mental Models. Cambridge UK: Cambridge University Press.
  • Kapital (1997): «Gjøkunge eller gullegg?».Kapital, nr. 12, 184, 188-189.
  • Knorr, K.D. (1977): «Policymakers' Use of Social Science Knowledge - Symbolic or Instrumental?». I C.H. Weiss (ed.):Using Research in Policy Making. Lexington, MA: Lexington-Heath.
  • Levitt, T. (1960): «Marketing Myopia».Harvard Business Review (July/August), 27-47.
  • NOU (1998:28):Med viten og vilje.
  • NOU (1996:23):Konkurranse, kompetanse og miljøer.
  • Pelz, D.C. (1978): «Some Expanded Perspectives on Use of Social Science in Public Policy». I M. Yunger og S.J. Cutler (eds.):Major Social Issues: A Multidisciplinary View. New York: Free Press, 346-357.
  • Reve, T.; Lensberg, T. og Grønhaug, K. (1992):Et konkurransedyktig Norge. Oslo: Tano.
  • Rogers, E.M. (1995):Diffusion of Innovations. New York: Free Press (4th ed.).
  • Rogers, E.M. (1990): «The Role of the Research University in the Spin-off of High-Technology Companies». I K. Grønhaug og G. Kaufmann (eds.):Innovations: A Cross-Disciplinary Perspective. Oslo/Oxford: Scandinavian University Press, 443-455.
  • Rosch, E. (1978): «Principles of Categorization». I E. Rosch og B.B. Lloyds (eds.):Cognition and Categorization. Hillesdale, N.J.: Erlbaum, 27-48.
  • Sandoval, J. (1995): «Teaching in Subject Matter Areas: Science». I L.W. Porter og M.R. Rosenzweid (eds.):Annual Review of Psychology, 46, 355-374.
  • Sanford, A.J. (1985):The Mind of Man: Models of Human Understanding. Brighton: The Harvester Press.
  • Simon, H.A. (1957):Administrative Behavior. New York: The Free Press.
  • UiB-Magasinet (1998): «Teknologioverføring bør bli vitenskap».UiB-Magasinet, nr. 3/4, s. 25.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS