Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Et hav av muligheter

figurfigur

Et hav av muligheter

Forslaget til ny tjenestepensjon innebærer et hav av muligheter for bedriften til å bestemme selv hvordan pensjonsordningen skal være. Alle mulighetene kan samtidig oppleves som en ugjennomtrengelig jungel. Bedriftene må være på vakt for overselging av løsninger.

I de to seneste utgavene av Magma har forslaget til ny tjenestepensjon blitt beskrevet både av oss og Econa. Høringsfristen er nå ute. Det var mange særmerknader fra medlemmene i Banklovkommisjonen i utredningen, og det har kommet mange forskjellige kommentarer i høringsuttalelsene. Det er derfor høyst uklart hvordan det endelige forslaget vil se ut.

Forslaget vil, dersom det blir vedtatt som det nå er foreslått, frita pensjonsinnretningene for svært mye, om ikke all, risiko knyttet til pensjonsordningene. De vil derfor ha stor interesse av å få flest mulig av bedriftene over fra ytelsesordninger og inn på den nye ordningen.

I vurderingen av endring av pensjonsordningen inngår også gjerne spørsmål om kompensasjon for de ansatte. Kunnskap om hva ny pensjonsordning innebærer, er fundamentalt for å kunne ha noen mening om hva slags, og hvor stor, kompensasjon som skal gis.

Det er derfor viktig at bedriftene skjønner hva som ligger i de eksemplene de får seg forelagt når de skal ta en avgjørelse om eventuell endring av pensjonsordningen.

Sammenligning av ordninger

Når ulike pensjonsordninger skal sammenlignes, må det ses på både pensjonsnivåer og kostnader. I NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II er det ikke gitt gode eksempler på dette. I utredningen er det angitt at gjennomsnittlig avkastning i livselskaper de seneste ti årene var på 5,3 prosent, mens gjennomsnittlig alminnelig lønnsvekst i samme periode var på 4,5 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realavkastning på 0,8 prosent. I figur 1 og 2 er det vist et eksempel på pensjonsnivå og kostnader for henholdsvis innskuddsordning, grunnmodellen i den foreslåtte ordningen, standardmodellen i den foreslåtte ordningen og ytelsesordningen.

I figur 1 vises det hvordan årlig pensjon blir ut fra følgende forutsetninger:

  • gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,3 prosent
  • gjennomsnittlig årlig lønnsvekst og vekst i G på 4,5 prosent
  • lønn kr 700 000
  • startalder 27 år
  • fødselsår 1967
  • dagens G, ingen vekst i G eller lønn (benytter realavkastning)
  • maksimale satser for innskudd/premie, 66 prosent ytelsesordning (dvs. ikke maksimal ytelsesordning)
  • delingstall lik 20, utbetalingsperiode i innskuddsordning 20 år1
  • tilført dødelighetsarv i ny tjenestepensjon etter K2005, kvinner
  • innskuddsordning og ytelsesordning er etter dagens regler

Kostnadene ved de ulike ordningene, (årlig premie og reguleringspremie) er illustrert i figur 2.

Som det fremgår av figur 2, vil kostnaden knyttet til den nye tjenestepensjonen ligge over kostnaden til en ytelsesordning for så å si alle aldre. Samtidig vil ytelsen bli dårligere enn i en ytelsesordning. Dette skyldes at rentegarantien som i dag ligger i ytelsesordningene, gir seg utslag i lavere kostnader ved at forventet avkastning livet ut allerede er tatt hensyn til ved beregning av premie.

Ut fra eksempelet burde ingen bedrifter ønske overgang fra ytelsespensjon til den nye ordningen, med mindre alternativet er en innskuddsordning, da.

For en person med lønn på 450 000 kroner vil bildet se noe annerledes ut. Da vil grunnmodellen kunne gi høyere pensjon enn ytelsesordningen, men kostnadene vil fremdeles være høyere enn i ytelsesordningen for de fleste aldre.

I den offentlige utredningen er det ikke gjort beregninger på om de forslåtte maksimalsatsene vil føre til at standardmodellen vil kunne gi ytelser på samme nivå som en 66 prosent ytelsesordning. Dette er bare antatt. I rapporten «Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II» som Actecan har utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne, 2 er disse forholdene nærmere belyst. Ut fra det som er skrevet tidligere i artikkelen her, er det vel ingen overraskelse at konklusjonen i rapporten ikke er at ytelsene blir på nivå med en 66 prosent ytelsesordning.

Det gjøres oppmerksom på at forslaget til ny tjenestepensjon ennå ikke er vedtatt. Den endelige utformingen av ny tjenestepensjon kan derfor gi andre resultater enn det som er angitt her.

Bedriftene må sikre seg relevant og riktig informasjon

Det er altså en rekke forhold som påvirker hvilken pensjonsordning som tilsynelatende ser ut til å komme best ut, enten med hensyn til årlig pensjon eller med hensyn til kostnader. Ulike forhold som vil påvirke resultatet, i tillegg til innskuddsprosenten og ytelsesprosenten, vil være:

  • forventninger om avkastning i de forskjellige ordningene
  • forventninger om lønnsutvikling
  • alderen ved ansettelse for den enkelte (opptjeningstid)
  • kjønn og fødselsår for den enkelte
  • lønn for den enkelte samt lønnsutvikling i samfunnet (G-vekst)
  • delingstallet som legges til grunn i de nye ordningene
  • folketrygdberegningen

Ved å justere på disse faktorene kan resultatet manipuleres til å vise det forsikringsselskapet / megleren / bedriften / de ansatte ønsker å vise.

Ved en konkret vurdering av ulike pensjonsordninger er det derfor viktig at bedriftene sikrer seg at de får informasjon som er mest mulig relevant og riktig for deres bedrift.

Samtidig innebærer forslaget til ny tjenestepensjon at bedriften må ta stilling til en lang rekke forhold når de skal velge grunnmodell eller standardmodell og også varianter innen hver av disse. For grunnmodellen må det for eksempel tas stilling til om den ansatte skal ha investeringsvalg og ingen garanti for innskutt kapital. For standardmodellen må det vurderes hvilken type lønnsvekst det eventuelt skal kompenseres for (reguleringsprinsipp), effekten på regnskapsregler, om foretaket skal ha investeringsvalg og avkastningsrisiko, med mer.

I ettertid av innføringen av innskuddspensjon tidlig på 2000-tallet har det vist seg at flere bedrifter som har endret ordningen til innskuddspensjon, ikke helt så konsekvensene av hva de gjorde da de la om pensjonsordningen. Resultatet er i flere tilfeller at de ansatte nå er sikret langt dårligere pensjon enn tidligere, uten at dette var intensjonen. I flere bedrifter reises det spørsmål både fra de ansatte og ledelsen om hvorvidt de fikk god nok informasjon i prosessen.

Ved vurdering av pensjonsordninger er det derfor viktig at bedriftene har gode og ryddige prosesser. Det kan være hensiktsmessig å opprette en prosjektgruppe for å sikre dette. Prosjektgruppen bør se på hvilke bindinger som ligger i bedriftens pensjonsløfter, hva slags pensjonsordning bedriften bør ha, dekningstyper (bare alderspensjon eller også uføre- og etterlattepensjon) og hvilket pensjonsnivå bedriften ønsker å tilby de ansatte, de ansattes ønsker samt regnskapsmessige konsekvenser.

Forslaget kan innebære et hav av muligheter for utformingen av pensjonsordningene. Men før en ser hvor mange valgmuligheter det blir, må overgangsregler og uføre- og etterlattepensjoner på plass. Dette er nå forventet i henholdsvis fase III og IV i Banklovkommisjonens arbeid. Myndighetene har gitt uttrykk for at fase III skal være ferdigstilt til nyttår. Fase IV er det i øyeblikket litt mer uklart når vil ferdigstilles. Så for bedrifter som vurderer sine pensjonsordninger, er det foreløpig ingen grunn til å legge ut på havet, men heller ligge på været enda en stund.

Figur 1 Årlig pensjon fra tjenestepensjon ved 67 år i prosent av lønn.

figur

Figur 2 Kostnader ved forskjellige tjenestepensjonsordninger. Forutsetninger: Som angitt i teksten. For ytelsesordning er tariffen K2005, S2020 med Finanstilsynets sikkerhetsmarginer og garantert rente på 2,5 prosent benyttet, folketrygden er beregnet ut fra FNOs beregningsmodell med ektefellefaktor på 0,75.

figur

  • 1: Aktuarielle beregninger viser at delingstallet ved innføringen av ny tjenestepensjonsordning sannsynligvis blir minst 20, ikke 15,43 som antydet i NOU 2012:13
  • 2: Se http://www.actecan.no/Rapport%202012–4.pdf

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS