Banner top Til forsiden Econa

Etikk og økonomi

figur-authorfigur-author

Forholdet mellom etikk og økonomi er et tema som har opptatt forskere, filosofer, forfattere og forretningsfolk i tusenvis av år. Fra Aristoteles til Adam Smith og fra Milton Friedman til Michael Porter har spørsmål som hvilke etiske forventninger det er rimelig å ha til bedrifter og andre økonomiske aktører, og hvilke normer, prinsipper eller regler som bør være styrende for økonomisk virksomhet, blitt behandlet fra svært ulike vinkler og med svært ulike konklusjoner. Selv om samtalen om etikkens plass i økonomien er et gammelt tema, har likevel utviklingen på feltet akselerert de siste årene. Dette spesialnummeret gir et øyeblikksbilde av utviklingstrekkene innenfor flere av de mange fagfeltene hvor det i dag gjøres forskning av relevans for forholdet mellom etikk og økonomi.

Den nyere historien til fagfeltet etikk og økonomi er en historie om kryssbefruktning og forgrening på den ene siden og integrasjon og mainstreaming på den andre siden. Forankringen til etikkfaget finnes nå på kryss og tvers av det økonomiske fagområdet, og samtalen om etikk har i mye større grad enn tidligere fått fotfeste innenfor kjerneemnene i økonomifaget. Dette kommer ikke minst til uttrykk i siviløkonomutdanningene, som nå er breddfulle av relevante kurs og moduler innenfor anvendt etikk og samfunnsansvar i alle de store fagprofilene handelshøyskolene tilbyr. På samme måten ser vi at enkeltbedrifter, bransjeorganisasjoner og andre aktører vier oppmerksomhet til spørsmål som har med etikk, ansvarlighet og bærekraft å gjøre, og at disse omsetter seg i konkrete praksiser i norsk og internasjonalt næringsliv. Ikke minst følger nok dette også av den stadig økende bevisstheten rundt hvordan etisk eller uetisk – ansvarlig eller uansvarlig – virksomhet også får konsekvenser for bedrifters økonomiske måloppnåelse.

Dette spesialnummeret inneholder syv artikler som på ulike måter representerer forskningen innenfor næringslivsetikk – bredt definert – i dag. På hver sine måter tar artiklene for seg hvordan etiske, sosiale, miljømessige, politiske og juridiske forhold former samtidens næringsliv. Artiklene illustrerer hvordan næringslivsetikkfeltet i dag har forgreninger inn i en rekke ulike fagfelter: Blant de seks bidragene i spesialnummeret finner vi perspektiver på atferdsøkonomi, politisk filosofi, forbruksforskning, økonomisk kriminalitet, bærekraft og samfunnsansvar, og organisering og ledelse. Mens bidragene skiller seg både i teoretisk og metodisk tilnærming, har de likevel til felles at de på ulike måter belyser skjæringspunktet mellom økonomi og etikk, og mellom de sosiale, miljømessige og økonomiske dimensjonene ved valgene og atferden til bedrifter og andre økonomiske aktører.

I artikkelen «Bedrifters politiske ansvar» diskuterer Siri Granum Carson (NTNU) i hvilken grad bedrifter har et ansvar for å påvirke den politiske situasjonen i landene hvor de opererer. Bedrifter har fått mer makt og frihet, og Carson spør om ikke bedrifter derfor i større grad bør ta et politisk ansvar. Hun gjør dette ved å se nærmere på Statoils virksomhet i Aserbajdsjan og bedriftens offentlige standpunkter knyttet til politisk påvirkning og ansvar. Carson illustrerer hvordan en større politisk ansvarstagen blant bedrifter vil kreve betydelige omlegginger både i hvordan vi tenker om bedrifters rolle i internasjonale markeder, og for hvordan de opptrer og begrunner sine egne valg i disse markedene. På denne måten bidrar Carson til å belyse skjæringspunktet mellom samfunnsansvar, etikk og politikk.

Petter Gottschalk (Handelshøyskolen BI) belyser aktørene i økonomisk kriminalitet i artikkelen «Kjennetegn ved hvitsnippforbrytere». Med bakgrunn i empiriske data om hvem hvitsnippforbryterne er, gir Gottschalk innsikter i forskjeller mellom ledere og medløpere i økonomisk kriminalitet, og han tar for seg det viktige og komplekse spørsmålet om hvorvidt denne typen handlinger først og fremst utføres av «råtne epler», eller om det dreier seg om «råtne tønner». Artikkelen bidrar dermed med empiriske innsikter i driverne bak hvitsnippkriminalitet og sentrale karakteristika ved dem som utfører overtrampene.

I artikkelen «Rettferdig ulikhet» tar Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Ingar Haaland og Bertil Tungodden (The Choice Lab ved Norges Handelshøyskole) for seg resultatene fra en helt ny surveyundersøkelse av et nasjonalt representativt utvalg av den norske befolkningen. Hovedfunnet er at nordmenn opplever at ulikheter kan være både rettferdige og urettferdige, avhengig av hvilke forhold ulikhetene skyldes: Mens de er kritiske til ulikheter som skyldes flaks, har de stor aksept for ulikheter som skyldes talent og ulik arbeidsinnsats. Almås, Cappelen, Haaland og Tungodden diskuterer implikasjonene av at nordmenn knapt skiller mellom ulikheter som skyldes talent og ulik arbeidsinnsats, når de vurderer rettferdighet. Artikkelen bidrar dermed med viktige innsikter i hvordan vi tenker om rettferdighet og ulikhet.

I artikkelen «Skammens tjenester» spør Kristin Undheim, Runar Døving og Helene Moe (Markedshøyskolen) hvorfor nordmenn har en motvilje mot å kjøpe tjenester i hjemmet. De presenterer en studie som viser at det i Norge er et stort antall respondenter som svarer at de «absolutt ikke kunne tenke seg» å kjøpe ulike tjenester knyttet til husarbeid. Undheim, Døving og Moe argumenterer for at det er en underliggende moral i markedet som gjør at noen tjenester er akseptable å kjøpe, mens andre nærmest er tabubelagte. På bakgrunn av empiriske innsikter og tolkningen av disse bidrar forfatterne dermed med innsikt i de moralske aspektene ved kjøp og salg av tjenester, og hvordan disse påvirker norske forbrukeres atferd.

I artikkelen «Bærekraftige forretningsmodeller: Hva, hvorfor og hvordan?» undersøker Sveinung Jørgensen (Høgskolen i Lillehammer og Norges Handelshøyskole) og Lars Jacob Tynes Pedersen (Norges Handelshøyskole) ulike tilnærminger til utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller og belyser dette gjennom en studie av bærekraftsarbeidet i norske servicebedrifter. Jørgensen og Pedersen diskuterer skillet mellom bedrifter som griper an bærekraftsproblemet på bakgrunn av ansvarlighet, og de som gjør det for å gripe en forretningsmulighet. Resultatene viser at servicebedrifter gjør relativt betydelige endringer i forretningsmodellene sine for å gjøre disse grønnere. Studien avdekker de sammensatte motivene bedrifter har for denne typen endringer, og hvilke typer endringer dette medfører. Studien gir dermed et praktisk innblikk i bærekraftsarbeidet i norsk næringsliv.

Erlend Aas Gulbrandsen (Høgskolen i Lillehammer) undersøker i artikkelen «Implementering av bærekraftstiltak» de politiske retningsskiftene i bærekraftig retning både nasjonalt og internasjonalt, og han ser nærmere på hvilke utfordringer dette gir bedrifter som skal iverksette bærekraft i praksis. Gulbrandsen belyser implikasjonene av eksisterende forskning på implementering for hvordan dette kan løses i praksis, og synliggjør derigjennom behovet for ytterligere forskning innenfor en rekke områder som har med implementering av bærekraftstiltak å gjøre. Artikkelen til Gulbrandsen peker således på et viktig kunnskapsgap for bedrifter som ønsker å ta grep for å bli mer bærekraftige.

I artikkelen «Hvorfor bærekraftutfordringer er relevant for CFO-rollen», belyser Hanne Thornam (EY Norge) hvordan CFOer kan bidra til å integrere bærekraftshensyn i bedriftens virksomhet, og til å underbygge bedriftens kommunikasjon med sentrale inter­essenter ved hjelp av finansielle indikatorer. Thornam diskuterer tre drivere for CFOers arbeid med bærekraft: kapitalforvalteres behov for ikke-finansiell informasjon, ledelsens behov for et mer helhetlig og pålitelig beslutningsgrunnlag, og interessenters forventninger om integrering av bærekraftshensyn i strategi og virksomhets­styring. Artikkelen bidrar dermed med innsikt i utviklingstrekkene knyttet til CFOers rolle i bærekraftsarbeid.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS