Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Europa redder verdensøkonomien?

Det siste halve året har veksten i Europa stagnert etter en relativt god økonomisk oppgang i drøye tre år. Sammenlignet med USAs langvarige oppgang på hele 1990-tallet og sett i forhold til høye forventinger til veksten som følge av dereguleringer i kjølevannet av det indre markedet og den monetære union i EU er det skuffende om de europeiske økonomiene har passert konjunkturtoppen allerede etter tre års oppgang. Men sannsynligvis vil ikke nedgangen bli alvorlig i Europa. Lavere oljepriser, planlagte skattelettelser og det at rentene neppe vil stige mer på kort sikt, gir grunn til å tro at veksten vil ta seg opp igjen.

av Geir Lunde

Den siste økonomiske oppgangsperioden i Europa startet for alvor i begynnelsen av 1997. Krisen i Asia skapte en vekstpause i siste del av 1998, før oppgangen igjen fikk ny fart frem til sommeren 2000. Sterk vekst i eksporten var en viktig drivkraft i oppgangen til å begynne med. Særlig for Tyskland trakk eksporten veksten opp. I Frankrike og Storbritannia var innenlandsk etterspørsel, ikke minst god vekst i forbruket, viktigere drivkrefter. I Tyskland økte privat forbruk moderat under hele oppgangen som følge av en forholdsvis beskjeden inntektsvekst i husholdningene, mens inntektsveksten var klart høyere i Frankrike og Storbritannia. Oppgangen i Europa har gitt kraftig nedgang i arbeidsledigheten, som har ridd Europa som en mare de siste to tiårene.

I fjor høst snudde bildet med tegn til klar nedgang i veksten i de aller fleste europeiske land. Dette skyldtes i første rekke de høye oljeprisene, som trakk forbruksveksten ned, men også det faktum at den europeiske sentralbanken hadde satt rentene opp med 2 prosent siden senhøsten 1999.

En viktig årsak til nedgangen i den økonomiske veksten i Europa var som nevnt oppgangen i oljeprisene. Oljeprisen nådde en topp på over 35 dollar per fat på sensommeren i fjor og har siden falt med om lag ti dollar per fat. Selv om OPEC nå har vedtatt å redusere produksjonen, er det neppe sannsynlig at prisene på varig basis vil komme opp på de høye nivåene de nådde i fjor. OPECs mål er å holde prisene omtrent på dagens nivå. Makter OPEC å nå dette målet, vil ikke oljeprisene bidra til å dempe den økonomiske veksten i Europa ytterligere, snarere tvert i mot.

figur

Figur 1

Den finanspolitiske handlefriheten har blitt langt bedre i mange europeiske land de siste årene som følge av innstramninger foretatt forut for etableringen av den økonomiske og monetære unionen. Dessuten har oppgangen gitt god vekst i skatteinntektene. Et flertall av de europeiske landene er i ferd med eller planlegger skattereformer med til dels betydelige skattelettelser. Motivet er blant annet å redusere skattekilene for å få økonomiene -- særlig arbeidsmarkedene -- til å fungere bedre. Sammen med planlagte utgiftsøkninger innebærer dette at finanspolitikken vil stimulere veksten fremover etter flere år med til dels betydelige innstramninger. Dersom det likevel skulle vise seg at veksten ikke tar seg opp tilstrekkelig, vil pengepolitikken bli lagt om og rentene satt ned.

Alt i alt har europeiske myndigheter betydelig større handlefrihet i utformingen av den økonomiske politikken enn på lenge. Denne handlefriheten vil bli utnyttet for å unngå et tilbakeslag.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS