Magma topp logo Til forsiden Econa

Fagleder

figur-author

The inhabitant of London could order by telephone, sipping his morning tea in bed, the various products of the whole earth, in such quantity as he might see fit, and reasonably expect their early delivery upon his doorstep; he could at the same moment and by the same means adventure his wealth in the natural resources and new enterprises of any quarter of the world, and share, without exertion or even trouble, in their prospective fruits and advantages; or he could decide to couple the security of his fortunes with the good faith of the townspeople of any substantial municipality in any continent that fancy or information might recommend.

John Maynard Keynes (1920: 6)

Globalisering ble et buzzword for utviklingen i verden på 1990- og 2000-tallet. Innholdet i dette begrepet var ofte uklart, men det ble likevel anvendt av mange om utviklingen i verden. Ofte ble globalisering forbundet med stor optimisme for menneskenes utsikter. Men det har også vært mange advarsler om utbytting, økende forskjeller, miljøkatastrofer og arbeidsløshet.

Globalisering er likevel ikke nytt. Hvis vi oppfatter globalisering som den prosessen som gjør handel og samhandel på tvers av grenser og avstander enklere og billigere, har globalisering kjennetegnet menneskenes historie i mange perioder. Det har vært perioder der utviklingen har stanset og blitt reversert. I andre perioder har utviklingen skutt fart.

I de siste årene, etter den urolige starten på tusenåret med terror og krig, og med finanskrisen fra 2008, har globalisering fått mindre oppmerksomhet. Mange har blitt mer pessimistiske. Sitatet fra John Maynard Keynes ovenfor var også fra fortiden. Han beskrev perioden før første verdenskrig. Og han skrev: «What an extraordinary episode in the economic progress of man that age was which came to an end in August 1914.» Keynes var bekymret for Europas framtid etter krigen.

Keynes viser at integrasjon, globalisering og framskritt ikke kan tas for gitt. I dette nummeret av Magma har framstående norske forskere og økonomer bidratt med artikler om utfordringer under vår tids globalisering. Vi tror at en slik samling av artikler kan være nyttig.

Arne Jon Isachsen gir en historisk gjennomgang av globaliseringsprosessen. 1 Han viser hvordan globalisering har gått i bølgedaler. Det gjelder for varestrømmer, for kapitalbevegelser og for migrasjon. Globaliseringen drives fram av teknologi, sterke markedskrefter, men også av politikk. Et viktig spørsmål er om verden trenger global styring eller mer mellomstatlig samarbeid. Vi har FN, Verdensbanken, IMF, Verdens handelsorganisasjon (WTO). Trenger vi mer? Isachsen viser til motstridende syn. Enkelte mener globaliseringen har gått for langt. Andre mener at den gir nye argumenter for global styring. I realiteten ser vi mye internasjonalt samarbeid utenom de største mellomstatlige organisa­sjonene.

Arne Melchior drøfter internasjonale handelsavtaler i sin artikkel. De er avtaler som går utenfor og omfatter flere temaer enn regelverket i WTO. Slike bilaterale avtaler har det blitt mange flere av de siste årene. Truer de det globale handelssystemet? Eller kan de bidra til å revitalisere WTO?

I tradisjonell handelsteori handler land med hverandre ut fra sine komparative fortrinn. Stordriftsfordeler kan danne grunnlag for internasjonal handel selv om det ikke er komparative fortrinn. Et stort marked er bedre enn et lite. I nyere litteratur har det fått økende oppmerksomhet at friere handel slår forskjellig ut for forskjellige bedrifter. Hege Medin drøfter denne litteraturen. En lite produktiv bedrift oppnår lavt salg. Da kan eksportkostnader hindre dem i å eksportere. Og de kan bli utkonkurrert av produktive utenlandske bedrifter. Effektive bedrifter kan derimot lykkes både på hjemmemarkedet i konkurranse med utenlandske bedrifter og i eksportmarkeder. Mer handel kan dermed føre til vekst for effektive bedrifter og til økt total produktivitet i økonomien.

I 1999 var det voldsomme demonstrasjoner i Seattle mot forhandlinger i WTO. Demonstrasjonene var blant annet arrangert av amerikanske fagforeninger. Arbeidere kan ha god grunn til frykte globalisering dersom et helt sentralt teorem i teorien om internasjonal handel er holdbart, nemlig faktorprisutjevningsteoremet. Det innebærer at handel fører til nettopp faktorprisutjevning. Norsk lønnsnivå blir som kinesisk. Og inntektsforskjellene øker. For Norge har det ikke vært noen merkbar faktorprisutjevning. Norske arbeidere har opplevd kraftig inntektsvekst i de senere år. Arent Skjæveland drøfter om det kan fortsette også når norsk økonomi går fra særstilling med høye oljeinntekter til omstilling vekk fra oljeproduksjon.

I 2015 skal verdens ledere forsøke å komme fram til en ny global avtale om reduserte klimautslipp. Om forskerne har rett, er det på høy tid og høyst nødvendig. Utslippene av klimagasser kan gjøre ubotelig skade for vår jord. Tom-Reiel Heggedal og Knut Einar Rosendahl diskuterer kostnadseffektiv klimapolitikk.

John Maynard Keynes var bekymret for Europas framtid i 1919. Etter den første verdenskrigen ble Tyskland pålagt å betale omfattende krigserstatninger til de allierte. Gjeldsbyrden til Tyskland ble høyere enn tyskerne kunne håndtere, mente Keynes. Det ville også skade andre lands økonomier om tysk økonomi ble skadelidende. Keynes’ oppskrift mot dette var omfattende gjeldslettelse overfor Tyskland og et stort euroasiatisk frihandelsområde.

  • 1: Takk til Arne Jon Isachsen for kommentarer.
  • Keynes, J.M. (1919). The Economic Consequences of the Peace. New York: Harcourt Brace.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS