Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Farvel oljepenger

Staten bruker nå langt mer oljepenger enn det handlingsregelen for finanspolitikken tilsier. Regjeringen antyder nå at det ikke er mer ferske oljepenger å bruke før i 2006.

av Erik Bruce

Det kan bety

  • at Norges Bank nå vil basere rentefastsettelsen på om lag nøytral finanspolitikk i årene som kommer
  • at Semb-erklæringens skatteletter blir vanskelig å nå
  • at slitasjen på regjeringen øker

En skal imidlertid ikke se bort fra at handlingsregelen blir satt til side, og at ambisjonen om å komme tilbake til den med det første kan glemmes.

DET GIKK GALT I 2002

Ved framleggelsen av revidert budsjett i fjor vår trodde Finansdepartementet at det såkalte strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 2002 skulle bli 24,8 milliarder kroner, på prikken fire prosent av petroleumsfondet ved inngangen av året. Begrepene rundt finanspolitikken er ikke helt lette å trenge igjennom, men ifølge Finansdepartementets språkbruk er det strukturelle underskuddet et mål på hvor mye oljepenger vi «underliggende» bruker. Det strukturelle underskuddet er definert som underskuddet på statsbudsjettet utenom oljeinntektene, korrigert for tilfeldige regnskapsforhold og konjunkturenes innvirkning på noen utgifts- og inntektsposter. Når dette underskuddet var fire prosent av verdien av petroleumsfondet, betyr det at regjeringen utformet en finanspolitikk der bruken av oljepenger var helt i tråd med handlingsregelen for finanspolitikken.

Regnskapet for 2002 viser at bildet ble et helt annet enn departementet ventet i fjor vår. Regnskapet viser et underskudd på 36,2 milliarder kroner eller 5,8 prosent av verdien av petroleumsfondet. Staten brukte altså 11,4 milliarder flere oljekroner enn planlagt og mer enn handlingsregelen tilsier. Det skyldes ikke at regjeringen valgte, eller ble presset til, å bruke mer penger. Det skyldes at inntektene på statsbudsjettet ble lavere og utgiftene høyere enn det Finansdepartementet trodde. Statens utgifter og inntekter styres i stor grad av trygderegler og skattesatser. Kroneeffekten av disse er svært vanskelig å forutsi. Ifølge Finansdepartementets beregninger kunne heller ikke denne inntektssvikten/utgiftsøkningen tilskrives at økonomien gikk dårligere. Dermed økte det strukturelle underskuddet.

VEIEN TILBAKE TIL HANDLINGSREGELEN

Hva skal regjeringen gjøre med dette overforbruket? Svaret på dette antyder regjeringen i revidert nasjonal budsjett for 2003, som nettopp er framlagt. Her er det laget langsiktige beregninger hvor regjeringen holder det strukturelle underskuddet reelt uendret fra 2002 til 2005. Siden petroleumsfondet vokser i perioden, er en da nesten tilbake på handlingsregelen, og i 2006 er det faktisk rom for en forsiktig økning i underskuddet igjen. Forslaget til revidert budsjett for 2003 er i tråd med dette. Underskuddet er uendret i faste kroner i forhold til 2002.

LAVERE RENTER OG INGEN SKATTELETTER

Hvis denne strategien lykkes, har det viktige implikasjoner. Det betyr at finanspolitikken blir nøytral fram til og med 2005 mot en til nå forventet ekspansjon på 2 milliarder kroner (0,1--0,2 prosent av fastlands-BNP) i år og neste år og 5 milliarder kroner (0,3 prosent av fastlands-BNP) i 2005. Strammere finanspolitikk betyr alt annet likt mer ekspansiv pengepolitikk. I år og neste år er forskjellene relativt små, men i 2005 er forskjellen stor nok til at det kan spille en vesentlig rolle for rentenivået. Argumentet om at en ekspansiv finanspolitikk tilsier høye norske renter, gjelder ikke lenger hvis regjeringen greier å følge denne strategien.

Regjeringen har lovet 25 milliarder kroner i skatteletter (utover bortfallet av investeringsavgiften) i løpet av inneværende stortingsperiode. Mer enn halvparten gjenstår. Skattelettene skulle i stor grad finansieres med oljepenger. Nå er det nesten ingen friske penger å ta av. Det betyr at skattelettene må finansieres ved at utgiftsveksten holdes betydelig lavere enn normalveksten i skatteinntekter fra fastlandsøkonomien. Det virker umulig, blant annet fordi deler av trygdeutgiftene sannsynligvis vil vokse relativt kraftig hvis ikke regjeringen mot formodning skulle få gjennomslag for kraftige innstramninger i regelverket. Det betyr at kommunene eller sykehusene må ta kraftige innstramminger. Det virker heller ikke sannsynlig i dagens politiske situasjon. Regjeringen har i det reviderte budsjettet reversert stortingsvedtak som ville koste en milliard i år og ytterligere en milliard neste år. Regjeringen vil neppe overleve hvis den ikke følger opp med bevilgninger på disse områdene. I tillegg kommer barnehageforliket til å koste penger.

GREIER STORTINGET Å FØLGE STRATEGIEN?

Nøytral finanspolitikk og ingen nye skatteletter er ikke eneste mulige utfall. Arbeidsledigheten er på vei oppover, og vi har en mindretallsregjering som hele tiden presses av stortingsflertallet. Det kan bety at regjeringen rett og slett ikke greier å gjennomføre strategien for å komme tilbake til handlingsregelen. Vi kan også få en regjeringskrise. Arbeiderpartiet, som sannsynligvis må overta, har vært uklar på forholdet mellom handlingsregelen og en aktiv finanspolitikk. Deres konklusjon kan godt bli at vi trenger en ekspansiv finanspolitikk nå. Når konjunkturene snur, får vi heller stramme til, slik at vi før eller senere når handlingsregelen. I det hele tatt er handlingsregelen kommet i et dårlig lys. Den ga oss ekspansiv finanspolitikk da presset var høyt, men strammere politikk nå når presset avtar.

En skal imidlertid heller ikke se helt bort fra at et kraftig konjunkturomslag igjen snur helt om på Finansdepartementets beregninger. Petroleumsfondet kan vokse mye kraftigere enn ventet. Samtidig kan skatteinntektene vokse mer og utgiftene mindre enn ventet. Med andre ord skal en ikke se helt bort fra at regjeringen plutselig får mer oljepenger å bruke, akkurat som den fikk mindre i fjor.

RENTEPOLITIKK BASERT PÅ NØYTRAL FINANSPOLITIKK OG LITE HÅP OM MASSIVE SKATTELETTER

Selv om det skulle vise seg at regjeringen må plusse på med en eller to milliarder kroner for å få revidert budsjett for 2003 igjennom, vil sannsynligvis Norges Bank sette renter basert på en nøytral finanspolitikk i årene som kommer. Forskjellen innen Norges Banks tidshorisont er såpass liten at noen vesentlig endring i pengepolitikken på kort sikt venter vi ikke, men vi er styrket i troen på at det kommer 100 basispunkter (ett prosentpoeng) til i rentekutt.

Hvis regjeringen overlever stortingsperioden, virker det lite sannsynlig at den skal greie å nå de ønskede skattelettene. Med mindre penger å rutte med må en imidlertid regne med at slitasjen på regjeringen øker, og sannsynligheten for at regjeringen overlever stortingsperioden, er redusert. Uansett om regjeringen overlever eller ikke, er det er en relativt stor sannsynlighet for at finanspolitikken faktisk blir mer ekspansiv enn det nå legges opp til. Det vil i så fall sannsynligvis slå ut i høyere utgiftsvekst og ikke i skatteletter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS