Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Fastsettelse av foretaksnavnet ved fusjon av aksje- og allmennaksjeselskaper

Vinteren 2007 har det vært mange diskusjoner om navnet på selskapet som etableres gjennom fusjonen mellom Hydros olje- og gassaktiviteter og Statoil ASA. Diskusjonene har gått på både hva som burde være navnet på det nye selskapet, og hvem som i forbindelse med fusjonsprosessen har hatt den juridiske myndigheten til å bestemme hva navnet skulle bli. Nå er det klart at det nye foretaksnavnet blir StatoilHydro ASA. Denne artikkelen fokuserer på de juridiske rammene for dette navnevalget.

Valg av foretaksnavn må skje innenfor de rammer som foretaksnavneloven (lov nr. 79/1995) setter. Dette gjelder uansett om foretaksnavnet skal fastsettes når selskapet stiftes, ved fusjon eller fisjon, eller bare fordi aksjonærene ønsker å gi selskapet et nytt navn.

Med foretaksnavn menes det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person (AS, ASA, ansvarlig selskap etc.) og kjennetegnet på et næringsdrivende enkeltpersonforetak. Eksempler på foretaksnavn er «Norsk Hydro ASA» og «Statoil ASA». Nærmere regler om hva som kan brukes som foretaksnavn, finnes i foretaksnavneloven.

Krav til foretaksnavn

Et foretaksnavn må inneholde minst tre bokstaver fra det norske alfabetet, men bokstavene trenger ikke å danne et ord eller stå etter hverandre. Navn på land, fylker eller kommuner kan ikke brukes alene som foretaksnavn. Det vil derfor ikke være adgang til å bruke f.eks. «Stavanger AS» som hele foretaksnavnet. Foretaksnavnet må heller ikke være identisk med et annet foretaksnavn som er registrert eller under registrering, med mindre rettighetshaveren har gitt skriftlig samtykke. Forbudet mot identiske foretaksnavn gjelder uavhengig av forretningskommune og bransje.

Foretaksnavnet må alltid angi eierformen. F.eks. skal foretaksnavnet for allmennaksjeselskap inneholde ordet «allmennaksjeselskap» eller forkortelsen ASA, mens foretaksnavn for aksjeselskap skal inneholde ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen AS. Foretaksnavnet må heller ikke være egnet til å villede, det må ikke stride mot norsk lov eller være egnet til å vekke forargelse.

For bl.a. enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og utenlandsk foretak gjelder enkelte særregler, som ikke omtales her.

Foretaksnavnet skal være registrert i Foretaksregisteret. Dermed kan de allment tilgjengelige opplysningene i Foretaksregisteret vise hvilke foretaksnavn som er i bruk, og virksomhetsformen, se http://w2.brreg.no/kunngjoring/. Påbudet om registrering gir også det offentlige mulighet til å føre en viss kontroll med at foretakene har valgt et lovlig foretaksnavn. Foretaksregisteret kontrollerer at foretaksnavnet inneholder minst tre bokstaver, har riktig foretaksbetegnelse og ikke er villedende, i strid med norsk lov eller kan vekke forargelse. Videre kontrolleres det at det ikke blir registrert identiske foretaksnavn uten at rettighetshaveren har gitt samtykke.

Beskyttelse mot identiske og liknende foretaksnavn

Registreringen gir rettighetshaveren beskyttelse mot at andre bruker eller registrerer et identisk foretaksnavn uten at det er gitt samtykke. Foretaksnavn som er tatt i bruk uten at det er registrert ennå, har den samme beskyttelsen.

Foretaksnavn som i tillegg oppfyller varemerkelovens krav til særpreg, har en utvidet beskyttelse. Dermed kan ingen ta i bruk et foretaksnavn som er så likt at det er egnet til å forveksles med det beskyttede i den alminnelige omsetning.

Den utvidede beskyttelsen mot foretaksnavn som er egnet til å frembringe forveksling, gjelder i hele landet, men som hovedregel bare for virksomhet innen samme eller liknende bransje. Et foretaksnavn har likevel beskyttelse utover bransjen dersom det er så velkjent og har en slik anseelse her i riket at det ville bety en urimelig utnyttelse eller forringelse av dets anseelse (goodwill) om et liknende foretaksnavn ble brukt for en annen virksomhet.

Foretaksregisteret kontrollerer ikke om et foretaksnavn kan forveksles med liknende foretaksnavn, varemerker eller andre kjennetegn. Dette må rettighetshaveren selv følge opp.

Foretaksnavnet skal være angitt i selskapets vedtekter

Aksjelovene krever at foretaksnavnet skal være angitt i selskapets vedtekter. Dette innbærer bl.a. at et selskaps foretaksnavn kan endres dersom aksjelovenes vanlige regler om vedtektsendringer følges. Endring av foretaksnavnet kan dermed vedtas dersom et forslag til vedtektsendring får to tredjedels flertall av stemmene og aksjekapitalen som er representert på den aktuelle generalforsamlingen.

Planen om fusjon mellom Hydros olje- og gassaktiviteter og Statoil ASA legger opp til at den første ordinære generalforsamlingen i StatoilHydro ASA skal ta stilling til et forslag fra styret om «et nytt navn [og en ny logo] som skal symbolisere selskapets forretningsstategi, verdigrunnlag og visjon og være forskjellig fra nåværende selskapsnavn». Det legges dermed opp til endring av vedtektenes bestemmelse om foretaksnavnet StatoilHydro ASA. Forslaget må behandles i tråd med allmennaksjelovens vanlige regler om vedtektsendringer.

Fastsettelse av foretaksnavn i forbindelse med fusjon og fisjon

Ved fusjon krever aksjelovene at styret skal fremlegge en fusjonsplan. Tilsvarende gjelder ved fisjon.

I fusjonsplanen skal det bl.a. være et forslag til vedtekter, herunder det nye foretaksnavnet for det fusjonerte selskapet. Fusjonsplanen skal vedtas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det spesielle i denne situasjonen er imidlertid at generalforsamlingen bare har to muligheter; den kan enten vedta fusjonsplanen i sin helhet, eller den kan forkaste planen. Generalforsamlingen kan derimot ikke endre styrets forslag til nytt foretaksnavn eller andre bestemmelser i fusjonsplanen.

I forbindelse med det forberedende arbeidet med planen om fusjon mellom Hydros olje- og gassaktiviteter og Statoil ASA har det vært vurdert om staten som aksjonær kunne gi instruks til styrene i selskapene om å beholde navnet Statoil ASA. Noen har hevdet at dette er en sakstype hvor den ordinære regelen om generalforsamlingens alminnelige instruksjonsmyndighet overfor styret ikke gjelder. Det er imidlertid vanskelig å se at loven legger opp til en slik begrensning av eierbeføyelsene. I hvert fall sier ikke loven dette uttrykkelig.

Forutsatt at de ordinære reglene om generalforsamlingens instruksjonsmyndighet gjelder også ved fusjon (fisjon), kunne nok staten som aksjonær krevd innkalling til ekstraordinær generalforsamling før styrene i Hydro og Statoil fremla fusjonsplanen. På denne generalforsamlingen kunne det vært vedtatt en instruks om hva fusjonsplanens bestemmelse om det nye navnet skulle gå ut på.

Jussen på dette punktet er imidlertid noe usikker. Og i denne forbindelse har nok verken staten eller selskapene vært interessert i en bred prinsipiell diskusjon om hvor de juridiske grensene går når det gjelder fastsettelse av foretaksnavn i forbindelse med fusjon.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS