Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Felles valuta - en velsignelse for Europa?

Etter planen skal den økonomiske og monetære unionen i EU (ØMU) med én felles valuta gjennomføres fra neste årsskifte. I slutten av mars i år anbefalte EU-kommisjonen at alle de aktuelle kandidatene skal få delta fra starten. Av medlemslandene i EU er det kun Hellas og de tre landene som ikke ønsker å være med, Storbritannia, Danmark og Sverige, som vil stå utenfor fra starten. Endelig og formell beslutning om hvilke land som skal delta, tas av Ministerrådet i mai i år.

IMPONERENDE KONVERGENS

Det var sterk tvil om enkelte av landene ville tilfredsstille de opptrukne kravene til offentlige finanser, inflasjon, renter og valutakursutvikling, som var nødvendig for å kunne delta i unionen. Særlig Italia og Belgia lå tidligere langt unna å oppfylle disse kravene. Alt i alt er det imponerende hva som har skjedd i flere EU-land i forhold til det å tilfredsstille kravene. For eksempel hadde Italia et budsjettunderskudd som lå på over 10 % av BNP bare for få år siden, og en inflasjonstakt som lå en god del høyere enn i kjernelandene, Tyskland og Frankrike. Budsjettunderskuddet er brakt ned til kravet på 3 %, mens inflasjonen nå er på linje med inflasjonen i Tyskland og Frankrike; under 2 %. Det er imidlertid mange som mener at det er en fare for at det italienske budsjettunderskuddet vil øke igjen, som følge av at innstramningene ikke er av varig karakter. Også for en rekke andre land er det en svakhet at de fortsatt har relativt store budsjettunderskudd og dermed liten handlefrihet i budsjettpolitikken.

- MEN STORE KOSTNADER

Konvergensen i den økonomiske utviklingen mellom EU-landene, i første rekke gjennom betydelige innstramninger, har påført mange land store kostnader i form av økende arbeidsledighet. Imidlertid er det nok slik at EU-landene med store budsjettunderskudd før eller siden måtte ha foretatt tilsvarende innstramninger. Problemet ar at mange land gjorde omfattende budsjettkutt samtidig, slik at den samlede virkningen på ledigheten i Europa ble betydelig.

HVA VINNER DELTAKERNE?

Jeg vil ikke her gå i detalj på gevinstene, men bare nevne de viktigste:

  • Reduserte transaksjonskostnader i handel og pengetransaksjoner mellom landene
  • Fjerning av usikkerhet om valutakursene mellom deltakerlandene
  • Mer stabile rammebetingelser med økt vekt på lav og stabil inflasjon og sunnere offentlige finanser

Dette vil bidra til ikke ubetydelige gevinster, men gevinstene vil variere mellom landene.

ULEMPENE VED ØMU

De største ulempene for deltakerlandene er at de må gi fra seg virkemidler i valuta- og pengepolitikken. Mange EU-land har imidlertid allerede gjort dette ved at de har bundet sin valuta til tyske mark. I praksis har det ført til at rentene i disse landene er blitt fastsatt av den tyske sentralbanken. Landene har imidlertid hatt en mulighet til å forlate bindingen til tyske mark dersom det skulle oppstå en situasjon hvor kostnadene ved å holde kursen stabil ble uakseptabelt høye. I ØMU vil disse landene få mer innflytelse over utformingen av pengepolitikken enn når Bundesbank satt med kontrollen. I den D-mark-dominerte valutasonen var det kun hensynet til Tyskland som hadde betydning i pengepolitikken. Problemene det skapte, ble godt illustrert ved den europeiske renteoppgangen som fulgte etter samlingen av Tyskland, som bidro til den svake økonomiske utviklingen i Europa i første halvdel av 1990-årene.

Hovedproblemet fremover er at enkelte deltakerland kan ha behov for en penge- og rentepolitikk som avviker fra flertallets behov, særlig dersom det oppstår økonomiske tilbakeslag som bare rammer noen av landene. Det er meningen at de i så fall i noen grad skal kunne bruke budsjettpolitikken til å stabilisere økonomien. Imidlertid er handlefriheten i budsjettpolitikken i mange av deltakerlandene - som nevnt - svært begrenset, slik at det ikke er store muligheter til å påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet gjennom budsjettstimulanser.

Dersom nasjonale tilbakeslag ikke skal føre til sterk økning i arbeidsledigheten, må derfor enten arbeidstakerne flytte til steder med en mer positiv situasjon på arbeidsmarkedet, eller så må lønnsnivået presses ned. I Europa er det imidlertid et hovedproblem at det er liten mobilitet i arbeidsmarkedet, og at det tar lang tid før lønnsnivået tilpasser seg. Dette er en viktig årsak til den høye ledigheten i dag. Det er således stor fare for at ledigheten i enkelte land og regioner i Europa kan gå ytterligere opp etter at landene får en felles valuta- og rentepolitikk. Det kan i så fall skape stor sosial uro, som vil sette samarbeidet i Europa på harde prøver i årene som kommer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS