Magma topp logo Til forsiden Econa

Fintech

Hva er det, og hvorfor bry seg?

figur-authorfigur-author

Fintech er på alles lepper om dagen. Toppledelsen i store finansaktører snakker om fintech, regulatoriske myndigheter snakker om fintech, teknologer snakker om fintech, oppstartsbedrifter snakker om fintech, media snakker om fintech, og her kommer vi med et spesialnummer i Magma om fintech. Men hva er egentlig dette tilsynelatende spennende fenomenet alle ser ut til å snakke om?

Hva er fintech?

Et naturlig sted å starte en diskusjon om fintech er å definere begrepet. Den mest åpenbare tilnærmingen er da å definere fintech rett frem, og si at det handler om bruk av teknologi i finans. Selv om en slik definisjon intuitivt gir mening og er mye brukt, sier den også fryktelig lite om hvorfor fintech skulle være interessant. Finansbransjen har siden tidenes morgen vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi (Frame, Wall, & White, 2018), og Philippon (2016) påpeker for eksempel at ingen bransjer har tjent så mye på forbedringer i informasjonsteknologi opp gjennom årene som finansbransjen. Med andre ord, siden bruk av teknologi i finans er alt annet enn et nytt fenomen, må det være noe mer i fintech-begrepet som gjør det interessant.

En annen ofte brukt definisjon er å si at fintech peker på alle de nye, teknologidrevne og innovative produktene, tjenestene, prosessene og forretningsmodellene som den siste tiden er lansert i bank- og finanssektoren. Selv om en slik definisjonen bedre fanger mye av det som mange (også vi) mener gjør fintech interessant, vil den også være ekskluderende. For eksempel vil definisjonen utelate alle innovasjoner som er drevet frem av helt andre endringer i omgivelsene enn teknologi, for eksempel regulatoriske, demografiske, politiske og sosioøkonomiske endringer, hvor teknologi er en del av løsningen snarere enn den dominerende drivkraften. Trenden med at mange fintech-oppstartsselskaper har rettferdighet og bærekraft som et sentralt verdiforslag, er drevet frem av klimaendringer, politiske strømninger og endrede kundepreferanser, og ikke av teknologi (selv om teknologi kan ha en svært sentral rolle i å levere på verdiforslaget). Definisjon vil også ekskludere alle aktører utenfor bank- og finansbransjen som i stadig større grad tilbyr finansielle tjenester som en komplementær del av sine forretningsmodeller, uten at de regnes for å være i bank- og finansbransjen av den grunn. At Tesla tilbyr sine kunder forsikring, at Coop tilbyr betalingsløsninger, og at nettleseren Opera tilbyr kryptolommebok, er i hvert fall fintech i våre øyne.

Og slik kunne vi fortsatt i all evighet. For enhver definisjon av fintech vi hadde trukket frem, ville den enten være så bred at den ikke kan brukes til noe, eller utelate fenomener som mange vil assosiere med begrepet.

Alternativt kan vi forsøke å snu det hele på hodet, og forklare hva fintech er ved å identifisere fenomener som gjør at folk syntes fintech er interessant (uten å legge en definisjon i munnen på dem). Noen vil da trekke frem at fintech er interessant fordi tekno­logiske fremskritt har åpnet opp et hav av muligheter til å skape nye produkter, tjenester og forretnings­modeller som søker å løse gamle problemer på nye måter – eller rett og slett søker å løse nye problemer (Catalini & Gans, 2016; Chen, Wu, & Yang, 2019; Frame mfl., 2018; Li & Mann, 2018). Noen vil peke på fremveksten av disrupsjonstrusler og trekke frem økningen i innovative oppstartsselskaper som sikter seg inn mot ulike segmenter i bank og finans (Navaretti, Calzolari, Mansilla-Fernández, & Pozzolo, 2017; Teigland mfl., 2017), eller den sterke økningen i ikke-finansaktører som legger til finansielle tjenester i sine forretningsmodeller (Schwienbacher & Larralde, 2010; Zachariadis & Ozcan, 2016). Andre igjen vil trekke frem alle de nye formene for finan­siering som har kommet til (Momtaz, 2018; Schwienbacher & Larralde, 2010), eller mer generelt trenden med økende disintermediering av tradisjonelle verdikjeder i bank og finans (Frame mfl., 2018; Philippon, 2016). Noen vil peke på endringer i konkurransedynamikk, som at bedrifter i større grad enn tidligere samarbeider og konkurrerer – samtidig (Navaretti mfl., 2017), eller at konkurransearenaen oftere forskyves fra tradisjonelle markeder til økosystemer (Jacobides, Cennamo, & Gawer, 2018). Andre vil fokusere på organisatoriske elementer, som at aktører i bank og finans i stadig større grad trenger folk med helt annen faglig bakgrunn enn tidligere (Dalen, 2017), eller det økende behovet stadig flere får for organisatorisk endring og innovasjonstakt for å være konkurransedyktig (Stensaker, 2019). Og mange vil nok også trekke frem at fintech er spennende fordi en rekke reguleringer knyttet til finans, konkurranse, personvern og datasikkerhet er under sterkt endringspress eller allerede er i endring (Philippon, 2016).

Denne listen er naturligvis ikke fullstendig. Jo flere man spør, jo flere fenomener og elementer kan vi legge til. Men det store omfanget av fenomener som folk forbinder med fintech, og som gjør at folk synes fintech er interessant, er et poeng i seg selv. Fintech ser ut til å handle om mye mer enn bare «teknologidrevet innovasjon i bank- og finansbransjen».

Et annet og relatert poeng er at mange av fenomen­ene vi listet opp, er tett koblet sammen. For eksempel henger fremveksten av nye fintech-oppstartsselskaper tett sammen med endringer i reguleringer, økt digitalisering, fremveksten av alternative kilder til finansiering, endrede kundepreferanser, og så videre. At problemstillinger i økende grad ser ut til å koble sammen ulike fenomener, tilsier at aktører i større grad enn tidligere må kombinere innsikt og kunnskap fra ulike fagfelt for å være rustet til å møte de mange nye utfordringene og mulighetene som har kommet til. Det er ikke lenger slik at man kan slå opp i én enkelt lærebok for å finne svarene man leter etter. Det er heller ikke slik at folk som jobber med finans, IT, analyse, innovasjon, markedsføring og strategi, kan holde på for seg selv i klart separerte deler av en organisasjon. Jo mer utfordringene og mulighetene er sammensatt av elementer fra ulike domener, jo viktigere blir det å kombinere innsikt fra ulike fagdisipliner for å håndtere disse mulighetene og utfordringene på en god måte.

En som på fortreffelig vis fikk frem dette poenget, er MIT-professor Matt Rhodes-Kropf, som uttalte at «det å si at man er ekspert på fintech, er som å si at man er ekspert på hele verden» (Barret, 2018). Verken vi eller noen av våre kollegaer på Norges Handelshøyskole (NHH) er dermed eksperter på fintech. Samtidig tror vi at NHH og andre handelshøyskoler besitter en kunnskapsbredde som samlet sett, og i kombinasjon, kan dekke svært mange sentrale fintech-relaterte problemstillinger på en god måte. Ulike fintech-fenomener er naturlig nok en sentral del av mange finansfag som tilbys på NHH, og vi har også lansert et eget videre­utdanningstilbud i maskinlæring og data analytics for folk med økonomibakgrunn (programmet Tech Upgrade). Det som kanskje er vel så interessant, er at fintech-problemstillinger også jevnlig dukker opp i andre fag som strategi, innovasjon, økonomisk styring, atferdsøkonomi, markedsføring, ledelse, samfunnsøkonomi, verdsettelse, business analytics og entreprenørskap.

Onde tunger vil kanskje parere med å si at fintech har ført til så store endringer og skapt så mange nye problemstillinger at den gamle teori-verktøykassen man får utdelt på økonomistudiene, ikke lenger er relevant. Vi kunne ikke vært mer uenige. At problemstillingene bedrifter og markeder står overfor, har endret seg, medfører naturlig nok at løsningen på problemene også må endres. Men istedenfor å kaste barnet ut med badevannet ved si at grunnleggende økonomiske mekanismer ikke gjelder lenger, bør man heller oppdatere antakelser (hvis de ikke holder lenger) eller sette sammen faglig innsikt på nye måter, skreddersydd for å belyse konkrete problemstillinger. Denne tilnærmingen gjenspeiles for eksempel i NHHs Executive MBA i Technology and Innovation of Finance (Fintech), som eksplisitt kobler sammen kunnskap fra en rekke kriker og kroker på NHH (og kunnskap utenfor det vi vanligvis tilbyr på NHH) på nye måter for skreddersy teoretisk innsikt til konkrete fintech-relaterte problemstillinger.

Oversikt over bidragene

Bidragene i dette nummeret av Magma gir også en god illustrasjon på disse poengene. Nummeret består av ti artikler som på ulikt vis tar for seg ulike fintech-relaterte problemstillinger, og som illustrerer nytten av å trekke på teori og innsikt fra ulike fagfelt for å adressere dem.

De fem første artiklene i nummeret er praktiker­artikler som gir en oversikt over et utvalg brede og svært sentrale fintech-relaterte fenomener. Hernæs (2019) gir en oversikt over open banking, både hva det er, hvilke teknologier og reguleringer som står sentralt, og hvilke strate­giske utfordringer og muligheter dette skaper for både nye og etablerte aktører. Jansrud (2019) ser nærmere på finansiell regulering og gir en oversikt over de viktigste regulatoriske endringene relatert til fintech, hva vi kan forvente av endringer fremover, og hva alt dette har å si for finansiell stabilitet. Sørgård (2019) ser nærmere på fintech fra konkurransemyndighetenes perspektiv og diskuterer sentrale konkurranserettslige problemstillinger som følger i kjølvannet av fintech-trender, så som økt samarbeid mellom bedrifter og økt bruk mot plattformmodeller. Bull-Jenssen (2019) gir en oversikt over kryptovaluta og blokkjedeteknologi – noe de fleste har hørt om, men som færre egentlig vet hva er eller hvordan fungerer. Til sist gir Bentsen (2019) en oversikt over floraen av norske fintech-oppstartsselskaper i Norge, hvordan utviklingen har vært de senere årene, og hvordan aktiviteten i Norge står seg sammenliknet med naboland som Sverige og Danmark.

Disse fem artiklene danner dermed et bakteppe for de fem påfølgende fagartiklene, som tar for seg mer spesifikke problemstillinger.

Angelshaug, Knudsen og Saebi (2019) ser nærmere på en bestemt trussel som etablerte aktører i bank og finans står overfor, nemlig faren for at aktører utenfor bank og finans inkluderer finansielle tjenester i sine forretningsmodeller. I artikkelen argumenterer de for at dette trolig er en større trussel enn nystartede aktører, selv om sistnevnte får mest oppmerksomhet i media – og de viser at fintech ikke er begrenset til å gjelde det vi tradisjonelt tenker på som bank- og finansbransjen.

Bienz, Knudsen, Pohl og Belik (2019) tar utgangspunkt i den økte bruken av data og kunstig intelligens, AI, i forretningsmodeller innen bank og finans, og ser nærmere på konkurransemessige implikasjoner av den strenge europeiske datalovgivningen. En vanlig antakelse er at strengere dataregelverk gir europeiske selskaper en betydelig konkurranseulempe, ettersom de i mindre grad enn sine internasjonale konkurrenter kan bruke store data til å trene maskinlæringsalgoritmer og har større begrensninger i hvilke beslutninger som kan automatiseres. Artikkelen utfordrer denne antakelsen ved å vise hvordan den strengere europeiske datalovgivningen faktisk kan gi europeiske selskaper en (midlertidig?) konkurransefordel i europeiske markeder.

Sjåstad (2019) tar også for seg kunstig intelligens (AI), men fra en helt annen innfallsvinkel. Han ser nærmere på et fenomen som har fått en liten renessanse i atferdsforskningen de siste årene, nemlig hvordan folk forholder seg til råd og prediksjoner fra algoritmer. En vanlig antakelse er at hvis en gitt algoritme for eksempel kan gi objektivt sett bedre råd om hvordan folk bør plassere pengene sine enn det mennesker kan, så vil en aktør levere en bedre sparerådgivningstjeneste til kundene sine ved å bytte ut mennesker med algoritmer. Men som Sjåstad viser i sin artikkel, stemmer ikke dette nødvendigvis med forskningen. Så lenge vi mennesker har inntrykk av at algoritmer ikke er helt perfekte, har vi en systematisk tendens til å stole mer på råd og prediksjoner fra andre mennesker – selv når vi ser at maskiner objektivt sett har bedre prediksjoner enn mennesker. Det er ikke nødvendigvis rasjonelt, men tilsynelatende veldig reelt, og definitivt noe å ta med i beregningen før man investerer store summer i for eksempel chatbots.

Bienz, Gerasimova og Pohl (2019) ser også på plattformbaserte forretningsmodeller, men fra en annen innfallsvinkel. De studerer hvordan folkefinansiering og Initial Coin Offerings har kommet til som en ny og alternativ kilde til finansiering for nystartede bedrifter. Artikkelen starter med å ta for seg utfordringer som oppstartsselskaper tradisjonelt har stått overfor i jakten på kapital, før den ser nærmere på hvordan vi kan forstå disse nye kildene til finansiering, i hvilken grad de kan være løsningen på problemene, og hvilke nye problemer de er med på å skape.

Arve (2019) ser nærmere på den økende bruken av plattformbaserte forretningsmodeller i bank og finans, og den økte viktigheten av nettverkseffekter og brukerdatabaser som sentrale konkurranseparametere. Artikkelen gir en oversikt over strategiske valg som plattformeiere må ta stilling til, hvordan de kan skape sterke positive nettverkseffekter, og hvordan ulike valg påvirker konkurranseutfall. For å illustrere poengene bruker hun Vipps som et gjennomgående eksempel, og hun går også inn på en diskusjon om hva teori om plattformer og nettverkseffekter kan si oss om den forventede varigheten av Vipps’ konkurranse­fortrinn.

Avslutning

Oppsummert kan vi si at selv om fintech handler om finans, kan det også i forbausende liten grad handle om finans. Som de ti artiklene i dette spesialnummeret viser, er bredden av fenomener, problemstillinger og faglige innfallsvinkler til fintech formidabel. Et selskap som ønsker å etablere en open banking-plattform, ender fort med å kombinere innsikt fra plattformteori (Arve, 2019), forretningsmodeller (Angelshaug mfl., 2019), data, teknologi og juss (Bienz mfl., 2019a), psykologi og atferdsteori (Sjåstad), finans (Bienz mfl., 2019b) pluss mye annet i sin søken etter gode løsninger. Dette tilsier at for å adressere mange sentrale fintech-problemstillinger på en god måte må bedrifter, forsk­ere og undervisere i større grad enn tidligere løfte blikket, søke kunnskap utenfor sitt vante domene og kombinere kunnskap på nye måter. Men kanskje vel så viktig: Hvilken faglig kunnskap og innsikt som er mest relevant å bruke, vil til syvende og sist avhenge av hvilke konkrete problemstillinger man søker løse. Og som dette spesialnummeret viser, er det ikke mangel på spennende problemstillinger å velge mellom.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS