Magma topp logo Til forsiden Econa

Flere endringer i aksjeloven

figur-author

Sammendrag

Aksjeloven er endret i flere omganger. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig endringene som trer i kraft 1. januar 2019 og 1. mars 2019, samt endringer som er vedtatt, men hvor ikrafttredelsestidspunktet ikke er avklart i skrivende stund. En endring som ble iverksatt fra og med 2. mai 2018, er også omtalt, og avslutningsvis er det en kort oppsummering av tidligere endringer, som er nærmere beskrevet i en artikkel i Magma 01–18.

Innledning – «på’an igjen»

Aksjelovutvalget leverte høsten 2016 forslag til endringer i aksjelovgivningen NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping. Flere av forslagene er fulgt opp og har medført endringer. De siste i denne rekken er hovedtema for denne artikkelen:

  • presisering av styrets ansvar for daglig ledelse når det ikke er valgt daglig leder
  • modernisering av reglene om daglig leders rapporteringsplikt til styret
  • det er ikke lenger et lovkrav at vedtektene skal angi forretningskommune
  • forenkling av reglene for avvikling og oppløsning
  • mellombalanse – forenkling for AS som ikke har revisjon av årsregnskapet, og krav om innsending av alle mellombalanser for både AS og ASA

Disse siste endringene trer delvis i kraft 1. januar 2019, de fleste av endringene får virkning fra 1. mars 2019, mens ikrafttredelsestidspunkt ikke er klart for endringene som gjelder mellombalansen.

I artikkelen omtales også utvidelsen av kretsen som kan bekrefte aksjekapitalinnskudd i penger, dette skjedde med virkning 2. mai 2018. Til slutt er det også tatt inn en kort oppsummering av tidligere endringer, som hadde ikrafttredelsestidspunkter henholdsvis 1. juli 2017, 1. januar 2018 og 10. januar 2018. Innholdet er nærmere beskrevet i en artikkel i Magma nummer 1, 2018.

Omtrent samtlige endringer er begrunnet med modernisering og forenkling. Sett hver for seg innebærer også de fleste av paragrafendringene reelle forenklinger av regelverket. Samlet sett er det etter artikkelforfatterens mening imidlertid et spørsmål om effekten er at det blir enklere for næringslivet. Begrunnelsen er at vi har fått en stor mengde endringer i mange bestemmelser, med forskjellige ikrafttredelsestidspunkter og tilhørende utfordringer med å holde oversikt over hva som gjelder til hvilken tid. Flere av bestemmelsene har også fått nye hjemler for å gi detaljregler i forskrift, noe som potensielt kan øke kompleksiteten, og som – frem til slike forskriftsbestemmelser blir gitt – kan skape usikkerhet om hvorvidt forenklingene kan legges til grunn i praksis. Endelig er det flere viktige forenklingsforslag fra aksjelovutvalget som enten ikke er fulgt opp, eller som er avvist av departementet.

Ikrafttredelse 1. januar 2019

AS under avvikling

Aksjeselskap som er under avvikling, skal avlegge årsregnskap på vanlig måte. For aksjeselskap som ellers ikke har revisjon av årsregnskapet, har regelverket vært forstått slik at det ikke kreves revisjon av årsregnskap som avlegges i avviklingsperioden. Revisorforeningen mener at reglene er slik å forstå, 1 og det fremstår som en naturlig språklig fortolkning av bestemmelsen i aksjeloven § 16–5.3: «Under avviklingen skal årsregnskap avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret etter samme regler som ellers.» Mulighetene for å fravelge revisjon må man kunne anta er en del av «samme regler som ellers». Departementet har imidlertid ment at dette bør fremgå eksplisitt av bestemmelsen, og fra 1. januar 2019 er det derfor føyet til følgende nytt annet punkt i § 16–5.3: «Kravet om at årsregnskap under avviklingen skal revideres, gjelder ikke for selskap som har registrert beslutning i Foretaksregisteret om å unnlate revisjon etter § 7–6.»

Styret og daglig ledelse

Ikke daglig leder

I aksjeselskap som ikke har valgt daglig leder, har styret ansvar for at oppgavene som tilligger daglig ledelse, blir gjennomført. Detaljreglene på dette punktet har ikke vært helt klare, og tidligere endringer har ikke bedret situasjonen. Fra og med 1. januar 2019 blir saken tindrende klar, med denne setningen tatt inn i som nytt annet punktum i aksjeloven § 6–14 første ledd: «Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelse.»

Styret kan velge å utpeke styreleder eller ett eller flere andre styremedlemmer til å få gjennomført oppgavene i praksis, men det vil være det samlede styret som har ansvaret for å påse at den daglige ledelse er ivaretatt.

Daglig leders rapportering til styret

Aksjeloven har en bestemmelse om at daglig leder skal rapportere til styret minst hver fjerde måned, om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Det har vært hevdet at denne bestemmelsen burde ha et unntak for de tilfeller hvor selskapet ikke har en daglig leder. Aksjelovutvalget foreslo en slik justering. Nærings­departementet er uenig, og på akkurat dette punktet har artikkelforfatteren samme syn som departementet og er dermed uenig med seg selv og det forslag som ble fremmet av utvalget. Departementet begrunner sitt syn med at: «Formålet med rapporteringsplikten er å gi det samlede styret mulighet til å kunne vurdere selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.» I dette ligger at styret i et selskap som ikke har daglig leder, må finne egnede måter å holde seg tilstrekkelig orientert på. Styret skal som nevnt over stå for den daglige ledelse i selskap som ikke har daglig leder. Det er ikke behov for å regulere noen rapporteringsplikt fra styret til seg selv, dette vil følge av reglene om at styret skal stå for den daglige ledelse.

Det er foretatt en endring av ordlyden i bestemmelsen om daglig leders rapporteringsplikt, ved at fire ord er fjernet i aksjeloven § 6–15 første ledd: «i møte eller skriftlig». Dette er for å klargjøre at bestemmelsen ikke innebærer begrensninger med hensyn til hvilken teknologisk løsning som brukes ved rapporteringen, og rapporteringsplikten kan oppfylles ved bruk av for eksempel e-post, videofiler, telefon og andre tekniske innretninger. Dette er ikke ment som noen realitetsendring, men en klargjøring og modernisering av lovteksten.

Ikrafttredelse 1. mars 2019

Vedtekter og forretningskommune

Etter gjeldende regler skal aksjeselskaper angi forretningskommunen i vedtektene. Dette kravet fjernes fra 1. mars 2019. Denne endringen er ment som en forenkling blant annet ved oppdateringer etter kommune­sammenslåinger. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Det er verdt å merke seg at alle eksisterende selskap stiftet før 1. mars 2019 har forretningskommune angitt i vedtektene, ettersom dette har vært et krav. Alle disse selskapene må – dersom det er ønskelig å ta bort forretningskommune fra vedtektene – gjennomføre en vedtektsendring, med flertallskrav og formaliteter som for andre vedtektsendringer.

Man kan også notere seg at endringen gjelder aksjeselskap. For allmennaksjeselskap videreføres kravet om å angi forretningskommune i vedtektene.

Avvikling og oppløsning

Fra og med 1. mars 2019 blir det flere forenklinger i reglene om avvikling og oppløsning av aksjeselskap:

  • Det skal ikke lenger velges et eget avviklingsstyre, det sittende styret fortsetter og står også for avviklingen. Nye styremedlemmer kan velges, og styremedlemmer kan velges bort eller fratre på vanlig måte. Begrunnelsen for endringen er at det i svært mange tilfeller er det sittende styret som også blir valgt som avviklingsstyre. Kravet om et eget avvik­lingsstyre har derfor ofte vært en unødvendig formalitet.
  • Begrepsopprydding/-modernisering: For å få tydeligere frem hva de forskjellige dokumentene går ut på, blir terminologien fra 1. mars 2019: avviklingsbalanse (uendret), oversikt (tidligere fortegnelse) og sluttoppgjør (tidligere oppgjør).
  • Den største materielle endringen gjelder selskap som ellers ikke har revisjon av årsregnskapet. Fra og med 1. mars 2019 faller kravene om revisjon av avviklingsbalanse, oversikt og sluttoppgjør bort. Dette er en vesentlig forenkling – for selskap som ikke ellers har revisjon, kan denne «sluttrevisjonen» stille seg uforholdsmessig kostbar, og det vil som oftest være i en situasjon med begrensede eller ingen midler til rådighet i selskapet.

Mellombalanser – ikrafttredelses­tidspunkt ikke fastsatt

Endringene gjelder 1) ikke revisjon av mellombalanse for AS som ikke har revisjon av årsregnskapet, og 2) innsendingsplikt for alle mellombalanser. Stortinget har vedtatt disse endringene, men ikrafttredelsestidspunktet er ikke fastsatt. Årsaken til at tidspunkt for ikrafttredelse ikke er fastsatt, er at det først må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Det må også fastsettes forskriftsbestemmelser med regler om blant annet innsending til Regnskapsregisteret og om innsyn i mellombalansene.

I tillegg til de nevnte endringene om forenkling for AS som ikke har revisjon av årsregnskap og innsending av alle mellombalanser, er det også en teknisk endring av reglene. Denne endringen medfører at fristen på seks måneder blir gjeldende for alle mellombalanser, også når formålet er å beregne tap som ikke kan dekkes på annen måte ved kapitalnedsetting til dekning av slikt tap.

Utbytte, kapitalnedsetting, kjøp av egne aksjer, fisjon, fusjon mm. kan besluttes på grunnlag av sist fastsatte årsregnskap. I en del tilfeller gir årsregnskapet ikke tilstrekkelig grunnlag, for eksempel hvis det er ønskelig å dele ut ekstraordinært utbytte fra inneværende års resultat. Mellombalanser er i så fall løsningen, og etter gjeldende regler skal mellombalanser alltid revideres, også for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Forenkling for aksjeselskap som ikke har revisjon av årsregnskapet

Fra og med det tidspunkt de vedtatte endringene blir iverksatt, vil selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, heller ikke ha revisjonsplikt for mellombalansene. Dette vil kunne innebære en vesentlig forenkling. Revisjon av mellombalanser for selskap som ellers ikke har revisjon, vil i sin natur bli mer omfattende og krevende sammenlignet med selskap som blir revidert jevnlig. En revisor vil måtte gjøre seg kjent med selskapet, innhente alle nødvendige opplysninger og etablere et nytt oppdrag, mens alt dette allerede foreligger for selskap som har revisjon fra tidligere. Det vil heller ikke være en tidligere revisor som ny revisor kan innhente informasjon fra.

Krav om innsending av alle mellombalanser

Forenklingen gjelder selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, mens alle selskap – både AS og ASA – får en ny innsendingsplikt fra det tidspunkt endringene blir gjeldende. Mellombalansene skal sendes inn til Regnskapsregisteret og vil med dette bli offentlig tilgjengelige. Den som er interessert i informasjonen, må hente dette ut fra Regnskapsregisteret, det vil ikke bli anledning til å henvende seg direkte til selskapene for å få mellombalanseinformasjon.

Innsendingsplikt for årsregnskap sanksjoneres med gebyr og til slutt et grunnlag for tvangsoppløsning av selskapet. Et slikt system lar seg ikke etablere for mellombalanser, ettersom det ikke er noen frister eller eksterne regler for når/om det skal utarbeides en mellombalanse. Departementet har imidlertid funnet en sanksjonsform som må antas å bli svært effektiv i praksis. Beslutninger som fattes på grunnlag av en ikke innsendt mellombalanse, blir ugyldige. Det vil for eksempel innebære at et ekstraordinært utbytte er ulovlig, det skal tilbakebetales, og det kan gi betydelige negative skattemessige konsekvenser for så vel selskapet som aksjonærene.

På den positive siden kan man notere seg notoritet og gode muligheter for informasjon til alle som måtte ha interesse av hva som skjer i et aksje- eller allmennaksjeselskap. I kunngjøringene skal det fremgå om en beslutning er fattet på grunnlag av siste årsregnskap eller en mellombalanse, og som nevnt vil alle mellombalanser bli offentlig tilgjengelige etter at dette systemet er etablert.

En betingelse for at systemet med innrapportering av mellombalanser skal fungere uten vesentlig økte administrative byrder og kostnader for selskapene, er at det er et enkelt og robust system for innsendingen. Etter planen skal det åpnes for maskinell rapportering fra de samme fagsystemer som i dag kan benyttes for innsending av årsregnskap. Det vil nødvendigvis ta noe tid for å få etablert et slikt nytt system, og dette er årsaken til at tidspunkt for iverksettelse ikke er fastsatt for endringene av lovbestemmelsene om mellombalanser.

Tidligere endringer

Bekreftelse av aksjeinnskudd i penger

Fra og med 2. mai 2018 ble kretsen som kan bekrefte aksjeinnskudd i penger ved stiftelse eller kapitaløkning, utvidet. Tidligere kunne slik bekreftelse gis av revisor og bank (finansinstitusjon). Etter gjennomført endring kan også advokater og autoriserte regnskapsførere gi bekreftelse på at innskudd i penger er ytt til selskapet. Ansvarsreglene er strenge og gjelder for alle som bekrefter aksjeinnskudd. Man blir ansvarlig også dersom man har utvist tilstrekkelig aktsomhet: Mangler noe av innskuddet, vil dette alltid kunne kreves inn av den som har bekreftet innskuddet. Det er også ansvar uavhengig av om noen har lidt tap eller ei.

Økte terskelverdier for revisjonsplikt

Den 10. januar 2018 ble terskelverdiene knyttet til driftsinntekt hevet til MNOK 6 (fra MNOK 5) og balansesum til MNOK 23 (fra MNOK 20). Disse to terskelverdiene er flyttet ut av lovteksten og over i forskrift 2 for å enklere kunne inflasjonsjusteres i fremtiden. Grensen på antall ansatte på 10 er videreført og er fortsatt i lovteksten. Alle tre vilkår må være oppfylt (mindre enn for driftsinntekter og balansesum samt ikke overskredet for antall ansatte) for at revisjon skal kunne fravelges.

Bortfall av åpningsbalanser og elektronisk adresse i aksjeeierboken

Fra og med 1. januar 2018 falt alle aksjerettslige krav til åpningsbalanser bort. Dette gjelder både AS og ASA og i alle situasjoner hvor det tidligere var krav om åpningsbalanse eller utkast til åpningsbalanse.

Aksjeeierboken skal fra samme dato inneholde opplysning om elektronisk adresse. Heldigvis er denne delen av aksjeeierboken ikke en del av det som er offentlig tilgjengelig informasjon. Dersom den elektroniske adressen skulle være offentlig tilgjengelig, ville det kunne åpne for uønsket e-post og forsøk på uautorisert tilgang.

Endringer fra og med 1. juli 2017

En rekke endringer kom med virkning 1. juli 2017, og disse er nærmere omtalt i Magma nr. 1-2018. Her er omtalen begrenset til en kortfattet, punktvis repetisjon av hovedpunktene:

  • utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, meldinger mv. – modernisering av bestemmelsene, teknologinøytralitet og åpning for elektroniske løsninger, elektronisk signering mm.
  • justering av § 3–5 om handleplikt, den tekniske regelen om handleplikt ved tap av halvparten av aksjekapitalen fjernet for AS – de reelle reglene om forsvarlig egenkapital og styrets ansvar og handleplikt videreføres uendret
  • forenklet generalforsamling – klarere / mer tilgjengelig regulering
  • bedret mulighet for å delta på generalforsamling vha. elektroniske hjelpemidler og å forhåndsstemme
  • styremedlemmers tjenestetid kan være tidsubegrenset, og styremedlemmer har rett til fratre uten å oppgi særskilt grunn
  • Revisjon av årsregnskap:
    • Morselskap: Revisjonsplikt vurderes ut fra terskelverdiene for konsernet.
    • Nystiftet selskap, dersom det ikke angis at selskapet har revisor så innebærer det at revisjon er fravalgt, det er ikke nødvendig med eksplisitt angivelse av fravalg av revisjon for nystiftede selskaper.
    • Revisjon bestemmes av generalforsamlingen (styrefullmakt i/a).
    • Beslutning om fravalg – klargjøring virkningstidspunkt: Beslutningen må være fattet innen utgangen av det regnskapsår den skal gjelde for (uendret), og må registreres i Foretaksregisteret for å få virkning (uendret). Meldingen må være mottatt hos Foretaksregisteret få dager etter generalforsamlingens beslutning (tidligere forståelse – mottatt innen utgangen av det regnskapsår den skal gjelde for).
  • • Kapitalnedsetting i aksjeselskap – ikke krav til revisorbekreftelse. Det er verdt å merke seg at for allmennaksjeselskap er det fortsatt krav til revisorbekreftelser ved kapitalnedsetting.
  • 1: Revisjon og regnskap 3-2013, ofte stilte spørsmål. https://www.revregn.no/i/2013/3/revisjon-03–13–2253
  • 2: F03.01.2018 nr. 7: Forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7–6.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS