Magma topp logo Til forsiden Econa

Espen Bolghaug

Flere kvinner i norske styrer: bra eller dårlig?

- Bra, mener aksjemarkedet

Hvordan reagerte aksjemarkedet på innføringen av reglene om kjønnskvotering i norske styrerom? Ved å se på aksjepriser viser ny NHH-forskning at den samlede effekten på Oslo Børs var positiv, selv om det er stor variasjon mellom ulike typer selskap.

9. desember 2005 var kjønnskvotering i norske styrer et faktum. Etter flere år med forarbeid og mye frem og tilbake måtte nå styrer i allmennaksjeselskap (forkortet ASA) ha minst 40 prosent av begge kjønn i styret. I praksis betydde dette at kvinneandelen måtte kraftig opp.

Dramatiske endringer

I 2005 var det i gjennomsnitt bare 15,5 prosent kvinner i styrene som omfattes av kvoteringen, og hele 80 prosent av selskapene oppfylte ikke det nye kravet på minst 40 prosent. Men dette skulle endre seg raskt. I 2008, da fristen for oppfyllelse av kvotekravet var ute, var så godt som alle selskaper innenfor hva som er tillatt, og gjennomsnittlig kvinneandel i styrene var nå oppe i 40,7 prosent.

Fra myndighetens side, som hadde likestilling, og ikke verdiskapning, i tankene da de utformet lovverket, var dette en stor suksess. Men hva syntes investorene om at kvinnene tok opp mer plass rundt styrebordet?

- Vi ser at i gjennomsnitt hadde kvoteringen en positiv effekt på aksjeprisene til selskapene som omfattes av regelen, men bryter vi ned tallene ser vi at visse typer selskaper også fikk føle en negativ effekt av økt kvinneandel i styrene, sier Knut Nygaard. Han startet forskningsprosjektet på kjønnskvotering i norske styrer under sin doktoravhandling ved Norges Handelshøyskole (NHH), og jobber nå som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Et naturlig eksperiment

Nygaard har analysert hvordan aksjemarkedet reagerte i dagene rundt innføringen av kvoten, altså rundt 9. desember 2005.

- Aksjemarkedet er vidundrlig i den forstand at det reagerer nesten umiddelbart på relevant informasjon. Når investorene fra 9. desember måtte ta hensyn til kvoteringen, priset de umiddelbart dette inn i sine vurderinger av selskapene, og på den måten kan man se hva slags forventninger markedet hadde til å få flere kvinner inn i styrene.

- Men markedet var vel klar over at denne lovendringen kom, en god stund før denne datoen. Blir det ikke da feil å se på aksjeprisene bare rundt denne ene dagen?

- Markedet var selvfølgelig klar over dette i god tid før endringen i lovverket trådte i kraft, men man hadde ingen forventing om at sanksjonene for å bryte kvotekravet skulle bli så strenge, derfor var det først 9. desember 2005 at markedet tok kvoteringen på alvor, svarer Nygaard.

Han sikter til at kun en uke før lovendringen gikk statsminister Jens Stoltenberg offentlig ut og sa at sanksjonene for å bryte 40 prosent-regelen kun ville være bøter. Dagen da regelen ble tatt i bruk viste det seg at straffen for regelbrudd i stedet ville være tvangsoppløsning av selskapet.

- Man får ikke sterkere insentiver enn dette til å følge kvoteringsregelen. Før 9. desember 2005 var det mest snakk om kvotering, mens da loven kom i effekt med langt kraftigere sanksjoner enn forventet, måtte markedet faktisk reagere. Sånn sett er dette som et naturlig eksperiment, slik man ser i naturvitenskapen. Med umiddelbar virkning endres én faktor, noe som gir meg som forsker muligheten til å sammenlikne før og etter, utdyper Nygaard.

Eksterne kvinner

Sett under ett hadde markedet altså en god innstilling til å få flere kvinner med i styrene, noe endringene i aksjeprisene gjenspeilte. Avkastningsmål basert på regnskapstall i årene etter kvoteringen ble implementert viser de samme trekkene, og bekrefter dermed aksjemarkedets reaksjon.

- Hva er det som er så bra med å ha kvinner i styret?

- Jeg tror det har lite å gjøre med at de er kvinner, men heller noe med at de kommer utenifra, mener forskeren.

Resultatene fra Nygaards forskning viser at selskaper der regnskapsinformasjonen har høy kvalitet, og det er lett å få innsikt i selskapets operasjoner, tjente på å få flere kvinner inn i styret. Mens selskaper der informasjonen er mer utilgjengelig ikke fikk den samme positive effekten på aksjeprisene.

- Man går fra en tilstand der det er få kvinner til mange. Et sted må man få disse kvinnene fra, og vi ser at økt kvinneandel er sammenfallende med flere eksterne styremedlemmer. Derfor er det også slik at selskaper der det er lett for de nye eksterne styremedlemmene å sette seg inn i driften, opplever gunstigere aksjeutvikling enn selskaper som er mer lukket. Her vil det være lettere for eksterne å bli informerte, og dermed effektive styremedlemmer, forklarer Nygaard.

Nygaards forskningsresultat tyder dermed på at styresammensetningen før 2005 ikke var optimal, og at 40 prosent-reglen har ført styresammensetningen i en gunstig retning for selskapene.

- Man tenker jo gjerne at selskaper velger sine styrer ut i fra hva som er best for selskapet. Men slik er det nødvendigvis ikke. Ofte kan administrasjonen fortrekke visse styremedlemmer fremfor andre for å unngå å bli overvåket, og for å drifte selskapet slik de selv vil. Dette er et klassisk prinsipal-agent-problem, der ledelse og eiere i et selskap har motstridene interesser.

Med kvotering har ikke administrasjonen like stor makt til å påvirke hvem som skal sitte i styret, og man får flere uavhengige styremedlemmer som kan sørge for at ledelsen arbeider for selskapets best, ikke for egen vinning.

- Det er altså ikke at det er flere kvinner som bidrar positivt, men det at det er flere eksterne som får plass i styrene, oppsummerer Nygaard.

Andre følger etter

Norge var et foregangsland da kjønnskvotering kom inn i styrerommene, og flere andre land har sett til den norske modellen de senere årene. Blant annet Frankrike, som tidligere i år innførte den samme kvoteringsreglen, med minimum 40 prosent av hvert kjønn.

- Man ser også en trend blant selskaper i Norge som ikke omfattes av kjønnskvoteringen at kvinneandelen i styrene øker, forteller Knut Nygaard.

I 2004, før reformen, hadde 62 prosent av aksjeselskap som ikke omfattes av regelverket minst én kvinne i styret. I september 2009, altså etter innføringen av kvoten, hadde andelen slike selskap, med minimum én kvinne i styret, økt til 79 prosent.

-Disse selskapene har økt sin kvinneandel helt frivillig, noe som kan tyde på at kvoteringen har gjordt kvalifiserte kvinner mer synlig, avslutter Nygaard.

figur

. Norske almennaksjeselskap (ASA) må ha minimum 40% kvinner i styret. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte ASA. Aksjeselskap (AS) er ikke omfattet av kvoteringskravet.

. Loven ble innført 9 desember 2005, og fra april 2008 tilfredstilte alle ASA kvoteringskravet.

Foto: istockphoto.com


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS