Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Før lønnsoppgjøret: Er lønnsinflasjonen død?

Norge er nå inne i en kritisk fase når det gjelder å opprettholde den lave lønns- og prisstigningen vi har hatt hittil på 1990-tallet. Arbeidsmarkedet er meget stramt, og det er tegn som tyder på at både lønnsveksten og prisstigningen er på vei opp. Som vanlig før et lønnsoppgjør er det stor aktivitet i media. Representanter for ulike grupper krever at nettopp deres gruppe skal prioriteres og gis særlig høye tillegg. Samtidig maner NHO og LO-ledelsen til moderasjon for å styrke sysselsettingen og holde inflasjonen nede. For høy lønnsvekst betyr svekkelse av norske bedrifters konkurranseevne dersom lønnsveksten i andre land holder seg nede. Vil den så gjøre det?

av Geir Lunde

USA - VEDVARENDE LAV LØNNS- OG PRISVEKST?

I USA har lønnsveksten holdt seg svært lav under hele den langvarige oppgangskonjunkturen siden 1992. Arbeidsledigheten er nå på sitt laveste nivå på over 25 år. Ledigheten ligger også klart under det nivået der en normalt skulle vente tiltakende lønnsvekst. I USA har det pågått en omfattende debatt om hvorvidt lønnsdannelsen er endret på varig basis. Særlig har «tilbudsside-økonomene» hevdet at det har skjedd strukturelle endringer som innebærer at sammenhengen mellom veksten i økonomien og lønns- og inflasjonstakten er fundamentalt endret. Noen har gått så langt at de hevder at inflasjonen er død for evig og alltid, og at faren nå er deflasjon, altså fallende priser. Jeg skal la det siste spørsmålet ligge og bare kort referere noen av hovedargumentene som kan tale for at sammenhengen mellom vekst og inflasjon er endret:

  • Tilbudssiden i økonomien fungerer bedre, blant annet som en følge av et langvarig høyt investeringsnivå, økt mobilitet av produksjonsfaktorer både nasjonalt og internasjonalt og et mer fleksibelt arbeidsmarked, blant annet med en lavere andel fast ansatte.
  • Sterkere global konkurranse. Økt konkurranse, blant annet fra asiatiske produsenter, begrenser mulighetene for å sette opp prisene selv i en situasjon med høy kapasitetsutnytting og press i produkt- og arbeidsmarkedet.
  • Bedret pengepolitisk styring. Den amerikanske sentralbanken har lagt større vekt på å holde inflasjonen lav, og det hevdes at den er blitt flinkere til å nå sine mål.

Sett under ett tyder mye på at amerikansk økonomi tåler mer press uten at inflasjonen tiltar. Men jeg synes det er altfor tidlig å konkludere med at inflasjonen i USA er død og begravet for godt. Dersom arbeidsmarkedet strammes ytterligere til, vil lønnsveksten etter all sannsynlighet tilta, men kanskje i mindre grad enn på 1970- og 1980-tallet, da oljeprissjokkene og en periodevis meget ekspansiv politikk drev inflasjonen opp, både i USA og andre land.

HØY LEDIGHET GIR LAV LØNNSVEKST I EUROPA

Det er kun fra USA, og kanskje i noen grad fra Storbritannia, at vi har erfaringer om strukturelle skift som har redusert lønnsveksten. Den økonomiske oppgangen på det europeiske kontinentet for eksempel, har hittil vært svært beskjeden, og arbeidsledigheten ligger fortsatt på et rekordnivå. Dette har holdt lønnsveksten nede, noe som naturligvis stiller krav til moderat lønnsvekst også i Norge.

NEPPE STRUKTURELLE ENDRINGER I LØNNSDANNELSEN I NORGE

Har det også her hjemme skjedd endringer i lønnsdannelsen som innebærer at vi kan ha sterkere vekst uten at inflasjonen tiltar? I motsetning til for eksempel i USA har vi i Norge satset på inntektspolitikk for å nå målene om lav og stabil lønns- og prisvekst - siden 1993 gjennom «Solidaritetsalternativet». De analyser som er foretatt når det gjelder virkningen av det inntektspolitiske samarbeidet, gir ikke entydige konklusjoner hva virkningene på lønns- og prisstigningen angår. Analysene tyder imidlertid ikke på at det har skjedd vesentlige endringer i lønnsdannelsen. Det kan i så fall også tolkes i retning av at det heller ikke er skjedd vesentlige strukturelle endringer som bidrar til varig lavere lønnsvekst. Hvis så er, vil lønnsveksten raskt kunne tilta med den lave arbeidsledigheten vi nå har.

MORAL: STRAMMERE ØKONOMISK POLITIKK NØDVENDIG

Vi må altså regne med at lønnsveksten hos våre konkurrenter blir meget lav de nærmeste årene. Ergo kan vi ikke stole på at det inntektspolitiske samarbeidet eller strukturelle endringer i lønnsdannelsen vil sikre lav lønnsvekst i Norge fremover. Uansett om partene i vårens lønnsoppgjør blir enige om moderate tillegg eller ikke, er det grunn til å tro at den samlede lønnsveksten vil tilta. Moralen er derfor at den økonomiske politikken for øvrig - i første rekke finanspolitikken - må sikre at norsk økonomi ikke vokser for rakst. Det betyr igjen at det er behov for en strammere finanspolitikk enn det vi nå har. Men eventuelle innstramninger, som regjeringen har signalisert at den vurderer å sette i verk til våren, vil neppe påvirke lønnsveksten nevneverdig i år. Innstramninger kan imidlertid forhindre at lønns- og prisveksten kommer ut av kontroll på lengre sikt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS