Magma topp logo Til forsiden Econa

Gro Ladegård er dr.oecon fra Norges Handelshøyskole. Hun har tidligere vært stipendiat og forskningsassistent ved SNF, og forsker ved FAFO.

Først i løypa?

At konkurranse er sunt, virker å være en allment akseptert sannhet. Men hva er det egentlig som er så bra med konkurranse? Hvilke mekanismer er det konkurransen setter i gang? Personlig har jeg nokså blandede erfaringer med disse mekanismene. De første minnene er fra skikonkurransene i barneskolen, der vi som gode venninner ventet på hverandre i løypa når noen skulle tisse. Ennå hadde ikke konkurransens budskap nådd frem - vi skjønte ikke poenget med å vinne. Noen år senere hadde jeg skjønt det. Jeg løp i par med det største løpetalentet i den årlige løpekonkurransen. Dømt til å tape med minst en runde sørget jeg for å bli disket. I hoppbakken, derimot, elsket jeg konkurranse. Jeg kastet meg utfor på holkeføre, der ingen andre, selv ikke gutta, torde kjøre. Det var fordi jeg var god og hadde en rimelig sjanse til å vinne.

Men er det slike mekanismer som virker når organisasjoner konkurrerer med hverandre? Er det inspirasjon i konkurransen? Vi vet hva som skjer når en virksomhet har monopol. De blir innadvendte og selvgode, og kundene må ta det de får. Prisene blir høyere og kvaliteten dårligere. Dette handler mer om makt og avhengighet. Når virksomhetene må konkurrere, får kundene mer makt. Man må skjerpe seg for å overleve. Men er dette et sunt og positivt press som inspirerer folk til å yte sitt beste, eller er det «management by fear», der trusselen om konkurs eller nedleggelse henger over en?

Konkurranseutsetting antas å gi effektivitetsgevinster selv om disse i liten grad er dokumentert i norske studier. Disse gevinstene kan komme fra ulike kilder, bl.a. fra spesialisering og bedre organisering. Men en stor del av effektene må nødvendigvis komme fra medarbeidernes innsats. Jeg synes det er underlig at ikke flere er opptatt av hvordan disse mekanismene virker på oss som mennesker. Blir det morsommere å jobbe når man konkurrerer, eller blir man bare mer utslitt? Har vi et energipotensial som krever konkurranse for å bli utløst; jobber vi best under press?

Artiklene i dette nummeret av Magma gir ikke svar på disse spørsmålene. De viser snarere at effektene av konkurranseutsetting slett ikke er gitt. Videre har teoriene man bruker, temmelig forskjellige årsaksforklaringer på effektivitetsgevinstene. Kanskje kunne vi lettere forutsi effektene av konkurranseutsetting hvis vi kjente mekanismene bedre? Jeg bare spør.

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS