Magma topp logo Til forsiden Econa

Forslag om endringer i reglene om deltakerlignede selskaper

figur-author

Finansdepartementet la den 15. mai i år frem et høringsnotat om enklere skatteregler for deltakerlignede selskaper. Deltakerlignede selskaper omfatter ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, indre selskaper og partrederi. 1 Som navnet tilsier, er slike selskaper ikke egne skattesubjekter. I stedet lignes deltakerne for en andel av selskapets overskudd eller underskudd. Ligningen skjer etter den såkalte nettometoden, det vil si at det fastsettes en inntekt på selskapets hånd, omtrent som om selskapet var en egen skattyter. Nettoinntekten fordeles så på deltakerne i samsvar med deltakernes andel i selskapet. Det følger av dette at deltakerne kan samordne inntekt eller underskudd fra selskapet med inntekter eller fradrag som deltakeren måtte ha. For kommandittister og stille deltakere, som vil ha begrenset ansvar, er det regler om at fradrag for underskudd fra selskapet bare kan kreves innenfor en fradragsramme. Deltakeren skal ikke få større fradrag enn det han risikerer å tape på selskapsavtalen. For øvrig har skattereglene for deltakerlignede selskaper store likhetstrekk med de reglene som gjelder for aksjeselskaper. Hvis det deles ut midler fra selskapet, skjer det en ekstrabeskatning, omtrent på samme måte som at aksjonærer utbyttebeskattes. I grunnlaget for utdelingsbeskatningen gis det fradrag for en skjerming, som er basert på at en normalavkastning av innskuddet ikke skal ekstrabeskattes. Fritaksmetoden får også anvendelse for deltakerlignede selskaper, det vil si at aksjeinntekter ikke blir beskattet med mindre inntektene deles ut til personlige deltakere.

Fradragsrammen

Ett av forslagene er at fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere oppheves. Til gjengjeld skal deltakerne ikke lenger kunne føre andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt. Dette begrunnes med at deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. I stedet må underskuddet fremføres og trekkes fra i inntekt fra selskapet i et senere år. Den manglende samordningsadgangen vil nok for mange innebære en skjerpelse. Løsningen blir på mange måter den samme som for aksjeselskaper og aksjonærer. En vesentlig forskjell er at aksjeselskaper som inngår i konsern, har mulighet til å utjevne underskudd og overskudd ved hjelp av konsernbidrag. For andre deltakerlignede selskaper vil det fortsatt være adgang til å samordne underskudd med inntekt utenfor selskapet.

Måling av selskapets innskudd

En annen endring er at målingen av selskapets innskudd i selskapet forenkles. Etter gjeldende regler skal deltakernes innskudd måles hvert kvartal. Dette har blant annet betydning for hvor mye som kan deles ut fra selskapet uten at det må foretas ekstrabeskatning. Målingen skal nå i stedet bare skje en gang i året. Bakgrunnen for gjeldende regler er at en vil unngå tilpasningsmuligheter ved at deltakerne sørger for at innskuddet på måletidspunktet er størst mulig, slik at en størst mulig del av overskuddet kan deles ut uten beskatning. Dette vil en åpne for nå, men det er tvilsomt om slike tilpasninger vil bli særlig utbredt.

Ektefeller

Ektefeller skal nå gis mulighet til å drive et deltakerlignet selskap sammen. Selskapsrettslig har det aldri vært noe i veien for det. Skattemessig har imidlertid ektefeller som driver en virksomhet sammen, blitt behandlet som et enkeltpersonforetak, eventuelt med fordeling av overskuddet etter reglene om felles bedrift. Denne praksisen innebærer blant annet at hvis to samboere som driver et deltakerlignet selskap sammen, gifter seg, anses selskapet oppløst i skattemessig forstand. I en del tilfeller kan det være en fordel for ektefellene å bli lignet som deltakere i et deltakerlignet selskap. Blant annet kan ekstrabeskatningen reduseres ved ikke å ta ut overskudd fra selskapet. I et enkeltpersonforetak blir det fastsatt trygdeavgift og toppskatt av inntekten, uansett om den tas ut av virksomheten eller ikke. Ifølge forslaget skal det være en valgadgang, slik at ektefellene kan velge å la seg beskatte som enkeltpersonforetak med fordeling av overskuddet. For å bli lignet som deltakerlignet selskap må ektefellene inngå selskapsavtale og registrere denne i Foretaksregisteret.

Oppgaveplikt

En endring som neppe medfører forenkling for skattyterne, men som bedrer ligningsmyndighetenes kontrollmulighet, er innføring av oppgaveplikt for selskapene selv om det ikke drives virksomhet. Mange selskaper registreres i Foretaksregisteret uten at det sendes inn ligningsoppgaver. Dette kan være fordi virksomheten ikke har kommet i gang, eller det kan gjelde skatteunndragelse. Hvis virksomheten ikke kommer i gang, skal oppgaveplikten bortfalle etter to år.

På den annen side foreligger det selskaper hvor virksomheten er opphørt, men som fremdeles står registrert som selskaper. Den manglende oppløsningen kan ha gode grunner, for eksempel at selskapet har solgt driftsmidler og ført gevinsten på gevinst- og tapskonto. Ved å unnlate oppløsning opprettholdes skattekreditten ved at gevinsten skattlegges med 20 prosent av gjenværende saldo hvert år. Oppløses selskapet, må den resterende gevinsten tas til inntekt i oppløsningsåret. Manglende oppløsning kan også skyldes at deltakerne har en negativ inngangsverdi på andelene, for eksempel fordi en deltaker overtok gjeld ved overtakelsen av andelen og fikk betalt for dette. En slik oppløsning vil utløse beskatning, selv om det ikke er verdier i selskapet. I andre tilfeller kan den manglende oppløsning skyldes ren treghet. For å unngå oppløsningsbeskatning er det foreslått at deltakerne må fortsette å levere oppgaver. Har det gått to år uten at det er levert oppgaver, skal selskapet anses oppløst i skattemessig forstand, selv om det fortsatt eksisterer selskapsrettslig.

I et deltakerlignet selskap må det være minst to deltakere. Hvis alle eierandelene samles på én hånd, foreligger det ikke lenger noe selskap, og det skal foretas oppløsningsbeskatning. Dette kan fremstå som strengt, særlig hvor andelene ufrivillig havner på én hånd, for eksempel ved dødsfall. Ved gaveoverføringer kan det tenkes at giveren ikke har vært oppmerksom på at gaven vil utløse slik beskatning. I gavetilfellene har det på bakgrunn av uttalelser i Lignings-ABC vært praktisert en omgjøringsadgang. Ved dødsfall har det vært gitt en frist på en måned til å overdra en andel til en tredjeperson, slik at selskapet kan bestå. I høringsnotatet foreslås det å fastsette en frist på fire måneder i disse tilfellene. Denne fristen skal kunne forlenges av skattekontoret, men skal ikke være lengre enn åtte måneder.

Andre endringer

Reglene om stedbunden beskatning foreslås opphevet for personlige deltakere. Personlige deltakere skal i stedet skattlegges i hjemkommunen. Dette betyr ikke noe for skattyterne, men det vil forenkle ligningsarbeidet. Videre foreslås det endringer i reglene om gjennomsnittsligning for skogbruk og reindrift. Satsen for tilleggsskatt foreslås endret hvor deltakerne har gitt uriktige opplysninger, mens riktige opplysninger er gitt av selskapet. Tilleggsskattesatsen skal da være på ti prosent.

I skattelistene står deltakere i dag ofte oppført med en langt høyere inntekt enn den reelle. Dette har sammenheng med at den nevnte utdelingsbeskatningen kommer i tillegg til den ordinære overskuddsskatten. Dette foreslås endret, slik at det bare vil være overskuddsandelen som skal fremkomme i skattelistene. Endelig vurderes det å endre fristen for selskapet til å levere ligningsoppgaver fra 31. mai til 1. mars. Dette skal gjøre det mulig å forhåndsvise dataene fra selskapet i de oppgavene deltakerne skal levere.

Det gjenstår å se om og i hvilken grad forslagene vil bli gjennomført. Det er lagt opp til at endringene skal gjennomføres fra og med 2015.

  • 1: Skatteloven § 10–40

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS