Magma topp logo Til forsiden Econa

(aktuar) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

(samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Forslag til ny tjenestepensjon

magma1205_aktuelt_img_016magma1205_aktuelt_img_016

Banklovkommisjonen har foreslått en ny tjenestepensjonsordning for bedrifter. Det er foreløpig ikke avklart om denne kommer i tillegg til, eller som erstatning for, dagens ordninger.

I NOU 2012:13 har Banklovkommisjonen som en fase II i arbeidet med å tilpasse pensjonslovene til pensjonsreformen, kommet med forslag til en ny tjenestepensjonsordning for bedrifter innenfor skattereglene. Overgangsregler og hva som skal skje med dagens ytelses- og innskuddsordninger, vil imidlertid ikke bli avklart før kommisjonen ferdigstiller fase III i sitt arbeid. Banklovkommisjonen har antydet at dette kan skje vinteren 2013. Ny lov vil tidligst tre i kraft fra 1.1.2014.

Høringsfristen for forslaget er 1.10.2012. I NOU-en fremkommer det en rekke særmerknader og kommentarer fra medlemmene av kommisjonen, noe som gir en viss usikkerhet knyttet til detaljene i det endelige lovforslaget. I denne artikkelen beskrives enkelte hovedtrekk i forslaget til ny lov slik det nå foreligger. Det foretas flere sammenligninger med den nye ordningen og dagens innskudds- og ytelsesregelverk.

Hovedpunkter i forslaget

Det er foreslått at den nye ordningen skal bygge på de samme prinsippene som folketrygden.

Hoveddelene av forslaget til ny tjenestepensjon og folketrygden har disse likhetene:

  • alleårsopptjening
  • opptjening av en pensjonsbeholdning
  • garanti for at pensjonsbeholdningen ikke reduseres
  • oppregulering av pensjonsbeholdning med lønnsvekst
  • årlig pensjon avgjøres av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet og et delingstall
  • kjønnsnøytral inn- og utbetaling
  • livsvarig utbetaling

Det er likevel enkelte ulikheter, som for eksempel:

  • det skal tilføres kapital fra de som dør (dødelighetsarv) i opptjeningsperioden
  • regulering med lønnsvekst er frivillig og kan foretas etter flere modeller
  • delingstallet vil være forskjellig fra det som benyttes i folketrygden
  • det kan avtales opphørende utbetaling
  • det kan avtales investeringsvalg for den enkelte uten garanti for at pensjonsbeholdningen ikke reduseres

Det er også mulig for bedriften å velge et produkt uten avkastningsgaranti der bedriften (ikke forsikringsselskapet) står første risiko knyttet til at verdiutviklingen av pensjonskapitalen ikke blir negativ.

To hovedmodeller

Innenfor den nye pensjonsordningen kan det velges blant flere modeller. Ordningen kan utformes meget likt som dagens innskuddsordning både når det gjelder kostnader, årlig pensjon og krav til regnskapsføring, eller den kan ligge nært opp til dagens ytelsesordning, med pensjon basert på sluttlønn og krav til balanseføring av kostnader.

Modellene som foreslås, kalles for en grunnmodell og en standardmodell. Hovedforskjellen på disse er at det i standardmodellen legges opp til regulering av pensjonsbeholdningen ut fra lønnsvekst, mens pensjonsbeholdningen i grunnmodellen vokser ut fra avkastningen på midlene.

Hva som vil gi høyest pensjon, vil avgjøres av forholdet mellom lønnsvekst og avkastning over tid.

I motsetning til i innskuddsordninger vil arvingene ikke få noe av pensjonskapitalen ved dødsfall. Det blir imidlertid ofte stilt spørsmål ved om arveprofilen i innskuddsordninger er hensiktsmessig. I en innskuddsordning vil en person som dør ung, etterlate seg lite pensjonskapital, mens en som er nær pensjonsalder, vil etterlate seg kapital tilsvarende full pensjon. Profilen på utbetaling til etterlatte fra innskuddspensjonsordninger kan derfor hevdes ikke å være særlig egnet for unge. De unge sikres bedre med etterlattepensjon eller via en gruppelivsdekning.

Standardmodellen kan tilnærmes en ytelsesordning dersom adgangen til å regulere pensjonsbeholdningen med individuell lønnsvekst blir benyttet. En vesentlig forskjell fra dagens ytelsesordning vil imidlertid være håndteringen av kapital fra de som dør, og ikke minst at pensjonen etter standardmodellen skal levealdersjusteres.

Tabell 1 Noen hovedtrekk ved modellene
InnskuddspensjonNy kollektiv tjenestepensjonYtelsespensjon
Bare årets kostnad regnskapsføres, ingen balanseføring I utgangspunktet som innskuddsordning Som ytelsesordning, men det kan bli lavere verdier på kostnad og balanse avhengig av valg av reguleringsmodell Beregnet kostnad regnskapsføres, full balanseføring
 GrunnmodellStandardmodell 
Innskudd i % av lønn Premie i % av lønn Premie i % av lønn Premie må beregnes ut fra pensjonen
Pensjon uforutsigbar Pensjon uforutsigbar Pensjon uforutsigbar Pensjon er fastsatt
Reguleres med avkastning Reguleres med avkastning Reguleres med lønnsvekst, flere valgmuligheter Reguleres med lønnsvekst
Ved dødsfall går kapitalen til arvinger, barn først Ved dødsfall går kapitalen til de andre i forsikringsfellesskapet (dødelighetsarv).De som ikke dør, mottar hvert år dødelighetsarv før pensjonsuttak. Ved dødsfall går kapitalen til de andre i forsikringsfellesskapet (dødelighetsarv).De som ikke dør, mottar hvert år dødelighetsarv før pensjonsuttak. Ved dødsfall går kapitalen til de andre i forsikringsfellesskapet (dødelighetsarv).De som ikke dør, mottar hvert år dødelighetsarv før pensjonsuttak (er innebygget i premieberegningen).

Kostnader

Det foreslås langt høyere maksimalsatser for premie i den nye ordningen enn i dagens innskuddsordninger, samtidig som det kan fylles på i henhold til lønnsregulering, se tabell 2. Dette gir bedriftene mulighet til å tilby langt bedre ordninger enn etter dagens innskuddspensjonsregler.

Dersom bedriftene mener at de har råd til det, vil de kunne fastsette en ordning som vil gi like bra pensjon som dagens ytelsesordninger. Det er likevel et par begrensninger knyttet til å kunne oppnå en maksimal ytelsesordning som etter dagens regler. En begrensning er at det ved fastsettelse av premiegrensene er sammenlignet med en ytelsesordning som gir en ytelse på 66 prosent av lønn fratrukket beregnet folketrygd.

En annen begrensning er at det er forutsatt minst 40 års opptjeningstid i ny ordning for å oppnå 66-prosentnivået. I dagens ytelsesordning kan en ansatt få full pensjon etter 30 år. Men alle som er ansatt før de er 37 år, får også i dagens ytelsesordninger opptjent mindre enn 1/30 hvert år.

Det er videre foreslått at dersom det innføres arbeidstakertilskudd i ordningen, skal det være mulig for den ansatte å reservere seg mot å delta i denne ordningen. Etter forslaget kreves det at minst to tredeler av medlemmene ønsker å delta i ordningen for at den skal kunne tre i kraft, mens nyansatte automatisk går inn i ordningen med arbeidstakertilskudd.

Tabell 2 Kostnader
 InnskuddspensjonNy kollektiv tjenestepensjonYtelsespensjon
Ytterligere mulige kostnader • premiefritak• risikodekninger• kostnader til pensjonsinnretningen • premiefritak• risikodekninger• kostnader til pensjonsinnretningen• regulering av pensjoner under utbetaling (hvis valgt) • premiefritak• risikodekninger• kostnader til pensjonsinnretningen også for pensjonister• regulering av pensjoner under utbetaling (hvis valgt)• lønnsregulering • premiefritak• risikodekninger• kostnader til pensjonsinnretningen• regulering av pensjoner under utbetaling (hvis valgt)
  GrunnmodellStandardmodell 
Maks innskudd 5 % av lønn opptil 6 G8 % av lønn mellom 6 og 12 G 8 % av lønn opptil 12 G 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G 7 % av lønn opptil 12 G 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G Ingen grense
Årlig variasjon i premien /– 25 % av innskuddet innenfor maks innskudd 2 % av lønn innenfor maks innskudd 2 % av lønn innenfor maks innskudd Ingen ekstra innbetaling mulig

Nytt reguleringsfond

I standardmodellen skal det kunne velges å oppjustere pensjonsbeholdningen med lønnsregulering. Det kan velges mellom tre forskjellige reguleringsmekanismer:

  • som alminnelig lønnsvekst i samfunnet (som folketrygden)
  • som alminnelig lønnsvekst i bedriften
  • individuell lønnsvekst

I ytelsesordninger opereres det i dag med et pensjonsreguleringsfond. Dette fungerer slik at avkastning på midler knyttet til pensjonister blir overført til fondet, og så vil alle pensjonister bli gitt samme regulering ut fra de midlene som står på fondet.

Dersom bedriften har avtale om pensjonsregulering som en prosent av G-reguleringen (grunnbeløpet i folketrygden) og avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke denne reguleringen, kan bedriften betale det som mangler fra premiefond eller ved direkte innbetaling. Dersom avkastningen er større enn det som er nødvendig for å dekke en økning av pensjonene som tilsvarer økningen i G, vil det overskytende bli tilført premiefondet.

Det foreslås nå en tilsvarende ordning for lønnsregulering i standardmodellen. Avkastningen for aktive i ordningen skal etter forslaget i utgangspunktet gå til å dekke utgifter knyttet til lønnsregulering. Dersom avkastningen ett år ikke er stor nok til å dekke utgiftene, belastes et nytt reguleringsfond, i neste omgang må utgiftene betales fra bedriften.

Reguleringsfondet skal bygges opp når avkastningen er større enn kostnadene forbundet med lønnsveksten.

Den ansatte skal ha rett på en forholdsmessig andel av reguleringsfondet når vedkommende slutter eller begynner å ta ut pensjon.

Reguleringsfondet vil gi bedriftene en mulighet til å fordele kostnader over år med ujevn avkastning på midlene.

Det er verd å merke seg at utgifter forbundet med individuell lønnsvekst ikke kan dekkes fra fondet, men må dekkes direkte fra bedriften.

Risikoomveltning

Det nye forslaget bærer preg av at det vil fjerne nærmest all risiko fra forsikringsselskapene (pensjonsinnretningene). Dette mener Banklovkommisjonen er viktig for å sikre at norske livsforsikringsselskaper skal kunne overleve innføringen av nye kapitalkrav som kommer fra EU (Solvens II).

For å redusere selskapenes risiko er rentegarantien foreslått fjernet, bortsett fra en 0-prosentsgaranti som gjenstår (pensjonsbeholdningen skal ikke kunne avta i verdi før pensjonsutbetaling). Risikoen for avkastningen blir dermed i realiteten flyttet bort fra forsikringsselskapene, samtidig som de skal kunne ta betalt for 0-prosentsgarantien.

Videre er risikoen knyttet til endring i levealder fjernet ved at det foreslås at tilført dødelighetsarv hvert år utelukkende skal baseres på reell frigjort kapital ved dødsfall, ikke basert på forsikringsselskapets premietariff som i dag. Det foreslås også å innføre delingstall ved pensjonsuttak. Som kronen på verket er det foreslått at forsikringsselskapene også kan ta seg betalt for endringer i levealder etter uttak av pensjon.

Når forsikringsselskapene ikke lenger har noen risiko, sier det seg selv at noen andre må ha overtatt den. Risikoen for hvor stor pensjonen blir, vil i stor grad måtte tas av den ansatte, men bedriftene kan også velge å ta mye av risikoen ved å kompensere ved individuell lønnsvekst uavhengig av avkastningen fra forsikringsselskapet.

Mange pensjonsmodeller

I dagens pensjonssystem er det opp til bedriftene å bestemme nivåer for premie, pensjon og risikodekninger, men hovedmodellene er innskuddsordning og ytelsesordning. Med det nye forslaget blir det nå fire «hovedmodeller» i privat sektor. Dette fremstilles i NOU-en som en forenkling av pensjonssystemet.

Hvis en person slutter, får vedkommende med seg en rettighet som er forskjellig ut fra hvilken type pensjonsordning bedriften har:

  • Innskuddsordning: pensjonskapitalbevis
  • Ny tjenestepensjon: pensjonsbevis
  • Ytelsesordning: fripolise

Det er ikke foreslått regler som tilsier at det blir tillatt med sammenslåing av det nye pensjonsbeviset verken med pensjonskapitalbevis eller fripoliser.

Hvis det er slik at stor variasjon i tjenestepensjonsordningens kvalitet og manglende mulighet for å slå sammen rettigheter fra ulike ordninger bidrar til å redusere mobiliteten i arbeidsmarkedet, kan det derfor ikke forventes at mobiliteten vil bli bedre med Banklovkommisjonens forslag, med mindre noen av dagens pensjonsordninger utgår fra systemet. Dagens ytelses- og innskuddsordninger vil bli nærmere vurdert i fase III i Banklovkommisjonens arbeid, og det vil bli spennende å se hva det da blir til med disse ordningene.

Banklovkommisjonen har ikke i mandat å gjøre noe med pensjonsordningene i offentlig sektor. Dersom disse ordningene ikke blir endret, vil ikke gapet mellom offentlige og private pensjonsordninger bli mindre. Samtidig vil mobiliteten, dersom den er begrenset av forskjeller mellom pensjonsordninger, ikke bli større.

Fase III i Banklovkommisjonens arbeid vil bli viktig for å kunne se helheten i det nye pensjonssystemet for private bedrifter. Først da blir det mulig å foreta reelle valg mellom de forskjellige pensjonsordningene som blir tillatt innenfor skattereglene.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS