Magma topp logo Til forsiden Econa

Econa

Første med Econas mastergradsstipend

Studetene Kari-ElisabethVambeseth Skogen og Ingvild Andersen var de første som fikk gleden av å motta Econas masterstipend. Oppgaven deres diskuterer den norske innovasjonsevnen, og fikk karakteren A.

Nå handler hverdagen for de to studentene om å få en relevant jobb.

– Vi har mange muligheter med denne utdanningen, så det blir spennende å se hva som venter oss nå, sier Kari-Elisabeth.

Fullt fokus på oppgaveskriving

Kari-Elisabeth jobber nå som prosjektleder for Ungforsk 2013 som går av stabelen i slutten av september. Etter dette er ønsket å jobbe med innovasjon og tilrettelegging for innovasjon, både i privat og offentlig sektor. Ingvild har hatt deltidsjobb som eiendomsforvalter ved siden av masterstudiene, og kan gjerne se for seg jobb i et eiendomsselskap der hun får jobbe med forvaltning og utvikling av næringseiendom. Men begge synes også det kunne være spennende å jobbe med forretningsutvikling eller som ansvarlig for en produktportefølje.

– Hva har Econa-stipendet betydd for masteroppgaven?

– Masterstipendet har vært avgjørende for oss på mange måter. Det har gitt oss mulighet til å fokusere fullt og helt på arbeidet med masteroppgaven, og kontoret vi fikk tildelt har hjulpet oss til å strukturere arbeidsdagene. Å få være en del av det fantastiske arbeidsmiljøet hos Econa har også hjulpet både på motivasjon og effektivitet i arbeidet, sier de, og fortsetter.

– Medarbeiderne hos Econa har vært enestående, og vi har fått god oppfølging samt veiledning av oppgaven underveis. Econa har vært genuint interessert i arbeidet vårt hele veien og vi kunne ikke bedt om en bedre samarbeidspartner. Vi fikk toppkarakter på oppgaven, og det å få masterstipendet har enkelt sagt vært avgjørende både for fremdriften og resultatet.

– Hva har oppgaven gått ut på?

– «Hvorfor rangeres Norge lavt etter innovasjonsevne når landet har gode økonomiske resultater?» var tema for oppgaven. Den handlet om det som kalles det norske paradokset. Det norske paradokset bygger på påstanden om at innovasjon leder til økonomisk vekst. Norge er et land som har opplevd økonomisk vekst over lengre tid, men den europeiske måltavlen Innovation Union Scoreboard (IUS) rangerer likevel Norge så lavt som nummer 17 i Europa etter innovasjonsevne. Norge kategoriseres som en moderat innovatør.

Det norske paradokset er et dagsaktuelt tema som har reist stor debatt i både hjem- og utland. Denne debatten er fragmentert og uoversiktlig.

– Vårt bidrag er i stor grad å strukturere debatten rundt det norske paradokset. Vi valgte å studere paradokset gjennom en casestudie. Vi har sett på hvordan sentrale aktører forklarer det norske paradokset, med fokus på eventuelle svakheter ved måltavlen og rangeringen. Datagrunnlaget vårt består i en mengde skriftlig materiale fra den offentlige debatten samt at vi gjennomførte noen intervjuer med nøkkelinformanter.

– Hva er hovedfunnene?

– Vår studie konkluderer med at det norske paradokset delvis kan forklares med svakheter ved måltavlens relevans og pålitelighet, samt at særnorske forhold utover innovasjon kan ha innvirkning på landets økonomiske resultater.

– Ett av hovedargumentene er at måltavlen kritiseres for ikke å fange opp innovasjon i Norge spesielt. En gjentagende forklaring på paradokset er den norske næringsstrukturen, som skiller seg fra den til mange andre land som inngår i måltavlen fordi den er råvarebasert. Et annet argument som utmerker seg mer er at særnorske forhold kanskje ikke fanges opp i måltavlen. Den norske modellen legger til rette for stor tillitt i samfunnet, og vi finner tydelige likhetstrekk mellom den norske modellen og en interaktiv innovasjonsforståelse. Mye tyder altså på at det norske samfunnet er organisert på en gunstig måte for innovasjon, men utdanning er likevel den eneste faktoren i den norske modellen som måles.

Dette er kun et lite utdrag av noen forklaringer som trekkes frem som forklaringer på det norske paradokset. Det er viktig å huske at vi har å gjøre med et svært komplekst begrep, innovasjon. Med alle de ulike definisjonene som eksisterer for dette begrepet, og med glidende overganger mellom begrepene forskning, utvikling og innovasjon, er det forståelig at dette er et fenomen som vanskelig lar seg måle.

– Også her avdekker studien vår flere forklaringer til Norges lave rangering. Det vi imidlertid savner i debatten rundt det norske paradokset er større fokus på de indikatorene der Norge gjør det virkelig dårlig. Det kan synes som at debatten i dag holder seg til de indikatorene som er enklere å formidle og som kanskje er mer populære, og ikke de områdene der Norge får lavest resultater. Debatten synes ikke å trekke frem vesentlige detaljer ved måltavlens metodikk som kan gi store utslag for rangeringen. Til tross for svakheter vi fant ved måltavlen er Norges lave resultater på flere indikatorer bekymringsverdige. Av indikatorene Norge får lave resultater på er det ikke alle som kan forklares. Dette gir verdifull informasjon om Norges utfordringer. Selv om Norge står stødig i dag er det uvisst om dagens praksis legger til rette for fremtidig omstillingsevne. Vi mener uansett at resultatene fra den europeiske måltavlen bør følges opp av aktørene i innovasjonssystemet, avslutter de to.

En artikkelversjon av Vambeseth Skogen og Andersens oppgave blir etter endt fagfellevurdering publisert i Magma.m

Vil du motta Econas masterstipend?

For 2014 søker vi hovedsakelig etter mastergradsprosjekter som undersøker hvilke bidrag/nytte som personer med mastergrad i økonomisk-administrative fag gir til samfunnet. Hvilke perspektiver og problemstillinger som legges til grunn er opp til den aktuelle søker. Vi er også åpne for problemstillinger knyttet til andre emner, men prosjektet skal ha relevans for Econa. Send en søknad til atle@econa.no innen slutten av november 2013.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS