Magma topp logo Til forsiden Econa

Forventer uendret risikopremie og bærekraft mer i fokus

figur-authorfigur-author

MARKEDSRISIKOUNDERSØKELSEN:

Norske finansanalytikere anslår markedsrisikopremien i det norske markedet til å ligge uendret på fem prosent. Flertallet mener imidlertid det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for vurdering av selskaper med svak prestasjon knyttet til miljø og bærekraft.

Nær 80 prosent av analytikerne har allerede i praksis et påslag i dag. Mangel på standardisering og transparens i rapportering på dette området skaper imidlertid usikkerhet om hvordan dette påslaget skal tallfestes.

Funnene er hentet fra den årlige undersøkelse som utføres av PwC i samarbeid med Norske Finans­analytikeres Forening (NFF). For niende året på rad gjennomføres undersøkelsen for å kartlegge norske finansanalytikeres oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremie, risikofri rente og andre sentrale forhold knyttet til verdsettelse av virksomheter.

Uendret markedsrisikopremie på fem prosent

Ifølge undersøkelsen er markedsrisikopremien i det norske markedet uendret på fem prosent. Forventet langsiktig risikopremie har holdt seg stabil helt siden 2011, da undersøkelsen ble gjennomført for første gang. I praksis har hovedindeksen på Oslo Børs vokst med en årlig sammensatt vekstrate på 8,4 prosent siden 2011.

figur

Figur 1 Markedsrisikopremien.

Tiårig statsobligasjon som risikofri rente

Flertallet av respondentene bruker tiårig statsobligasjon som risikofri rente, i likhet med tidligere års undersøkelser. Videre svarer rundt en fjerdedel av respondentene at de benytter en normalisert risikofri rente, hvorav medianen benytter 3,0 prosent. Ulike valg av risikofri rente har nok sammenheng med dagens lave rentenivå. Gjennomsnittlig rente på tiårig stats­obligasjon fra 2000 til 2019 har vært 3,6 prosent. Til sammenligning har gjennomsnittlig rente på en tiårig norsk statsobligasjon i 2019 vært 1,5 prosent, per 30. november. Spørsmålet er da hvilken av disse som best reflekterer fremtidig rentenivå.

figur

Figur 2 Valg av risikofri rente og spredning innenfor normalisert risikofri rente.

Småbedriftspremien øker med lav markedsverdi

84 prosent av respondentene mener at det bør benyttes en småbedriftspremie i avkastningskravet for små selskaper. Undersøkelsen viser at størrelsen på småbedriftspremien øker jo lavere markedsverdi selskapet har.

figur

Figur 3 Småbedriftspremie – median.

Høyere avkastningskrav ved svak prestasjon

Stadig skarpere søkelys på miljø og bærekraft de siste årene fremkommer også hos finansanalytikerne. Et flertall av respondentene mener det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for selskaper som har svak prestasjon tilknyttet miljø og bærekraft. Av respondentene som mener det bør benyttes et slikt påslag, er det nær 80 prosent som svarer at de faktisk benytter et påslag i praksis.

Klimarisikoutvalget trekker frem en rekke ulike trusler og muligheter som virksomheter i det norske markedet står overfor i møte med klimarisiko. 1 Utredningen understreker viktigheten av at informasjon om klimarisiko gjøres tilgjengelig slik at den kan inngå i private investeringsprosesser, og at finansnæringen må ha kompetanse til å vurdere hvordan klimarisiko kan påvirke lønnsomheten til investeringer.

I praksis er det stor variasjon i hvilket grunnlag analytikerne benytter for å vurdere et selskaps prestasjon knyttet til miljø og bærekraft. I undersøkelsen er kilder som trekkes frem, eksempelvis årsrapporter, selskapets uttalelser, offentlig omtale, analytikervurderinger og ESG-rapporter fra ulike leverandører. Andre hevder at det krever en kvalitativ vurdering gjennom samtaler med selskapet og vurdering av strategi, ledelse og verdikjede for å bedømme prestasjoner tilknyttet miljø og bærekraft.

Mangler standardisert rapportering

Varierende tilnærming til vurdering av selskapers miljø- og bærekraftsinitiativer kan være et resultat av mangel på standardisert rapportering på dette området.

Vurderinger av ESG har tre dimensjoner: Environmental, Social og Governance. ESG-vurderinger fokuserer imidlertid ofte hovedsakelig på governance. Ifølge The Global Initiative for Sustainability Ratings fantes det mer enn 125 leverandører av ESG-data i 2016. En ytterligere svakhet ved ESG-rapporter er mangelen på standardisering og transparens når det gjelder datainnsamling og skåringsmetodikk. Ettersom hver enkelt leverandør som regel har egne datakilder og metodikk, er det stor variasjon i leverandørenes rating av samme selskap. En analyse utført av State Street i 2017, viser at korrelasjonen i ESG-skåring mellom to av de største leverandørene, Morgan Stanley Capital International (MSCI) og Sustainalytics, er på kun 0,53. Med andre ord er vurderingen konsistent for kun rundt halvparten av selskapene som dekkes.

Felles EU-standard for miljø og bærekraft i investeringer

EU-kommisjonen har igangsatt utarbeidelsen av et klassifiseringssystem, en taksonomi, for å gjøre det enklere å identifisere bærekraftige investeringer. I motsetning til andre ESG-screeninger er alle målene relatert til miljø og bærekraft.

Chief Responsible Investment Officer i FNs Principles for Responsible Investment (UN PRI), Nathan Fabian, forklarer at taksonomien skal skape et felles språk for å forstå hva som er bærekraftig i et selskap. Gjennom detaljerte sett med kriterier for hva som kreves i ulike bransjer for å klassifiseres som bærekraftig, vil EU gjøre det lettere å måle og vurdere bærekraft i et verdsettelsesperspektiv. Det vil forhåpentligvis også føre til at finansanalytikerne svarer mer ensartet neste gang vi spør dem om hva de bruker som grunnlag for å vurdere hvordan selskaper presterer knyttet til bærekraft.

  • 1: 1 NOU 2018: 17

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS