Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr, Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, 1980. Markedssjef i Universitetsforlaget. Informasjonssjef i Den norske Bankforening. Journalist og senere ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport. Sjefredaktør i Bergens Tidende 1991-94, arbeider i dag på desken i samme avis.

Fra ide til marked

Et av grunnproblemene i utviklingen av høyteknologibedrifter er tidsdimensjonen. For vellykkede ideer som blir kommersialisert, er det normalt at det går åtte-ti år fra ideen er unnfanget til break-even er nådd. En av hensiktene med Nyskapingsprogrammet ved NTNU er å gjøre veien fra idé til produkt kortere. I en evalueringsrapport slås det fast at de fleste prosjektene som har deltatt, har kommet raskere ut på markedet og med et mer riktig omfang.

«Kompetanseeffekten totalt sett er svært vesentlig for idéhaverne»

Oppfinnere og entreprenører har som regel stor kompetanse på det tekniske. De er opphengt i det unike ved det produktet de har utviklet. Men organisasjon, bedriftsøkonomi, finansiering, prosjektstyring og markedsføring - hvordan ideen skal utvikles fra teknisk til markedsmessig suksess - er oftest mangelvare. Det er for å fylle denne funksjonen Nyskapingsprogrammet er etablert av Gruppen for entreprenørskap og innovasjon (GREI) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med professor Sigmund J. Waagø som fagansvarlig. Deler av programmet har eksistert siden 1982. I de senere år har programmet vært gjennomført i samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Nylig er det også inngått et samarbeid med svenske og norske fylker i Midt-Norden. Dette finansieres delvis av EUs program Nordens Grønne Belte. 103 prosjekter og 485 personer har deltatt på programmet i perioden 1993-1998.

Nyskapingsprogrammet har tre formål:

  • Bidra til at teknologibaserte ideer hos entreprenører eller bedrifter resulterer i verdiskapende virksomhet og sysselsetting
  • Bidra til at sivilingeniørutdanningen ved NTNU og inviterte studenter fra andre skoler får en praksisarena for teknologibasert nyskapning
  • Etablere samarbeid med konsulentselskaper og andre ressursmiljøer i lokalsamfunnene for å følge prosjektene opp etter Nyskapingsprogrammet

TRANGT NÅLØYE

De idéhaverne og entreprenørene som får anledning til å delta på Nyskapingsprogrammet, har all grunn til å føle seg privilegert. Før hver samling vurderes opptil 100 prosjekter for deltakelse, og av disse er det bare seks som til slutt slipper gjennom nåløyet. Til gjengjeld blir det satset betydelige ressurser på disse seks.

Først samles de til et to og en halv dags introduksjonskurs der hensikten er å gi deltakerne en grunnleggende innsikt og forståelse for problemer og metoder knyttet til forretningsmessig utvikling av teknologiske ideer. Det etableres også en ressursgruppe rundt hver nyetablerer. Denne gruppen består av tre-fire studenter, to representanter fra SND og en erfaren konsulent, doktorgradsstudent eller vitenskapelig ansatt ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU som fadder.

Utviklingsseminar

Den neste fasen er det såkalte idéutviklingsseminaret, som er selve kjernen i programmet. Det består av en fem dagers intensivsamling der de seks gründerne med sine respektive ressursgrupper installeres på hotell og jobber sammen dag og natt. For å sikre mest mulig effektivitet har idéhaverne i perioden siden introduksjonskurset hatt i oppgave å skaffe frem mer informasjon om forretningsideen og klargjøre forretningskonseptet mer i detalj.

Arbeidet i gruppene denne uken munner ut i en forretningsplan, som fredag formiddag presenteres skriftlig og muntlig for et panel bestående av representanter for venturekapitalfirma, private investorer, banker osv. Deretter får entreprenørene direkte tilbakemelding på prosjektenes forretningsmessige potensial sett fra investormiljøenes side. Under utviklingen av forretningsplanen blir ideene bearbeidet markedsmessig, teknologisk, økonomisk og organisatorisk. Med alle telekanaler åpne gjennomføres spørreundersøkelser og samtaler med potensielle kunder. Gruppene kartlegger på denne måten markedet, gjennomfører kundeanalyser og konkurrentanalyser og prøver å identifisere ytre faktorer som har betydning for potensial og valg av strategi.

Et viktig resultat av dette grundige analysearbeidet er å få identifisert de prosjektene som ikke har livets rett. Hvis konklusjonen er at de kommersielle mulighetene ikke er til stede, vil både gründerne og samfunnet spare penger, krefter og ikke minst tid på få dette klarlagt såpass tidlig. For å få en god videreføring av ideen søker programledelsen samarbeid med konsulenter og andre ressurspersoner i entreprenørens lokalmiljø.

ERFARINGER

En evaluering av Nyskapingsprogrammet ble i fjor gjennomført av dekanus Svenn Are Jenssen ved Siviløkonomutdanningen i Bodø. 452 personer som hadde deltatt på Nyskapingsprogrammet i perioden 1993-1998, ble intervjuet. Av disse var 103 idéhavere, 326 studenter og 23 SND-ansatte. Som en totalvurdering oppga 70 prosent av idéhaverne at deltakelsen i programmet hadde vært nyttig eller svært nyttig. 65 prosent mente de hadde tilegnet seg nyttig kompetanse i hvordan de skulle utvikle forretningsplan. Mange la også stor vekt på at de hadde skaffet seg innsikt i hvordan de skulle kartlegge markedet og oppnå kundekontakt. Verdien av å ha lært å presentere et prosjekt overfor kunder, leverandører og finansinstitusjoner ble også fremhevet av et flertall.

Ifølge Jenssen tyder dette på at kompetanseeffekten totalt sett er svært vesentlig for idéhaverne, også for dem som ikke har hatt suksess med ideen. «Det er også meget viktig at ideer uten et forretningsmessig potensial blir identifisert før det investeres ytterligere ressurser i prosjektet,» skriver han i evalueringen.

God praksis for studentene

Men også for studentene, som deltar frivillig og ikke får kreditt i form av karakterer eller redusert studiebelastning, synes deltakelsen å være utbytterik. 85 prosent av dem oppgir at det var riktig bruk av tid, og at læreutbyttet var større enn i andre kurs i studiet. Spesielt viser de til at de etterpå føler seg mer kompetente til å jobbe med nyskapingsprosjekter. Det viser seg da også at blant de av studentene som senere er uteksaminert, arbeider halvparten med slike prosjekter.

Også for SND-deltakerne har deltakelsen i programmet vært svært nyttig. Flertallet oppgir at muligheten deres til å yte god service overfor SNDs kunder er forbedret. Spesielt trekker saksbehandlerne frem at Nyskapingsprogrammet har gjort dem bedre i stand til å stille kritiske spørsmål og vurdere ressursgrunnlag og risiko i prosjektene.

I evalueringsrapporten legges det også vekt på nettverkseffekten - både mellom deltakerne, mellom idéhaverne og teknologimiljøet ved NTNU/SINTEF og mellom etablererne og representantene fra finansinstitusjonene i panelet.

«Nyskapingsprogrammet ved NTNU synes å ivareta programmets målsettinger og kan vise til svært gode resultater i forhold til ressursinnsatsen. En anbefaler derfor en økning i omfang og at en permanent finansiering blir skaffet til veie. Dette vil styrke programmet fordi det kan planlegges med lengre tidshorisont. Det bør i den sammenheng også nevnes at programmet er et spennende eksperiment i forhold til utvikling av etter- og videreutdanningen rettet mot små og mellomstore bedrifter,» konkluderer Svenn Are Jenssens evaluering.

«Dette samsvarer godt med våre egne vurderinger. Den fødselshjelpen vi kan bidra med, vil etter hvert gi gode økonomiske effekter både i form av sysselsetting og omsetning i de bedriftene som skapes. Men for oss som utdannings- og forskningsinstitusjon er det også viktig at vi gjennom slike bedriftsutviklingstiltak kan gi studentene praktisk erfaring,» sier professor i entreprenørskap og innovasjon, Sigmund J. Waagø, som er fagansvarlig for programmet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS