Magma topp logo Til forsiden Econa

Tom Henry Olsen er statsautorisert revisor og partner i PricewaterhouseCoopers. Han er leder for PricewaterhouseCoopers arbeid mot offentlig sektor og har lang erfaring fra revisjon av offentlig eid virksomhet.

Tor Hernæs er statsautorisert revisor og senior manager i PricewaterhouseCoopers. Han har sju års erfaring fra revisjon og rådgivning overfor offentlig eid virksomhet.

Fra kontantprinsipp og anordningsprinsipp til regnskapsloven

-- utfordringer og metode i forbindelse med foretaksetablering av offentlig virksomhet

Vi vil i denne artikkelen ta for oss noen problemstillinger knyttet til regnskapsførsel og regnskapsregler i forbindelse med omdanning og foretaksetablering av offentlig eid virksomhet. Vi vil se på de regnskapsregler som gjelder for statlig og kommunal virksomhet, og hvilke endringer en overgang til regnskapslovens bestemmelser fører med seg. I denne omgang vil vi fokusere på problemstillinger knyttet til selve overgangen, spesielt forhold knyttet til åpningsbalanse og hvordan denne kan utarbeides.

En lang rekke offentlige virksomheter har de siste ti årene blitt omdannet til foretak. Dette gjelder både statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Av de større foretaksetableringer i statlig eie kan vi nevne Telenor AS, Posten BA, Statnett SF, Statkraft SF og NSB BA. I fylkeskommunal og kommunal sektor har det skjedd en lang rekke foretaksetableringer innenfor energi, renovasjon, vann og avløp, kino, samferdsel osv. De fleste av foretaksetableringene er gjennomført innenfor kjente regler som aksjeloven og statsforetaksloven, men det er også foretatt etableringer etter særlover, for eksempel for «særlovsselskapene» Posten BA og NSB BA. Foretaksetablering har normalt en rekke motiver, og de kan variere fra tilfelle til tilfelle:

  • Det er behov for endringer i styringsmodell og beslutningslinjer og en styringsform som er mer tilpasset tradisjonelle styringsprinsipper fra det private næringsliv.
  • Virksomheten er blitt utsatt for eller er i ferd med å bli utsatt for konkurranse.
  • Virksomheter skal slås sammen over fylkes- eller kommunegrenser.
  • Virksomhet skal selges eller delprivatiseres.
  • Man ønsker å synliggjøre kapitalverdier og kapitalslit, legge til rette for «benchmarking» mot private aktører gjennom sammenliknbare regnskaper osv.

Listen er ikke uttømmende.

HELSEREFORMEN MEDFØRER EN OMFATTENDE FORETAKSETABLERING

Stortinget vedtok i juni 2001 at sykehusene skal overtas av staten fra og med 1. januar 2002. Fra samme tidspunkt skal sykehusene være organisert i såkalte regionale helseforetak og helseforetak. Organisasjonsformen helseforetak er vedtatt i lov om helseforetak m.m. av 15.06.2001 nr. 93. Loven gjelder for regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF). Helsereformen er beskrevet som en ansvarsreform og vil gi de regionale styrene store fullmakter til å gjennomføre vedtak og styre sykehusene i den enkelte regionen.

Etter helseforetaksloven skal helseforetakene følge regnskapsloven. Den statlige overtakelsen av sykehusene med en påfølgende foretaksetablering medfører dermed store endringer i regnskapsførsel og økonomisk måling for sykehusene i Norge.

Foretaksetablering av offentlig virksomhet medfører normalt store endringer i den løpende regnskapsførselen ved at man går fra å følge et kontantprinsipp eller et anordningsprinsipp til å følge regnskapslovens bestemmelser, og dessuten medfører selve etableringen av foretakene et omfattende arbeid.

REGNSKAPSREGLER I STATEN OG KOMMUNENE KONTRA REGNSKAPSLOVENS BESTEMMELSER

I de fleste foretaksetableringer av statlig og kommunal virksomhet overtar det nye foretaket som hovedregel de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som virksomheten har benyttet frem til foretaksetableringen. Dette medfører at foretaket etableres med en åpningsbalanse som viser foretakets eiendeler og gjeld på stiftelsestidspunktet. Vi vil i det videre se nærmere på hvordan de statlige og kommunale regnskapsreglene spiller inn ved etableringen av åpningsbalansen.

a) Regnskapsregler i staten

Statens regnskapsførsel baserer seg på kontantprinsippet. Kontantprinsippet innebærer regnskapsføring av transaksjoner først ved betaling. Statsregnskapet består av et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap.

Kontantprinsippet i staten reguleres av bevilgningsreglementet og økonomireglementet.

Bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og trygderegnskapet. Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter i budsjetterminen.

Statsregnskapet og trygderegnskapet skal omfatte et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap. Det skal også for hver termin utarbeides oppgaver over statens garantier og tilsagns- og bestillingsfullmakter. Bevilgningsregnskapet skal vise utgifter og inntekter under hver post i budsjettet, overført beløp fra forrige termin, terminens totale bevilgning og overført beløp til neste år. Videre skal regnskapet vise hva staten har lånt i terminen.

Opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår skal gis i vedkommende budsjettproposisjon sammen med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering av budsjettforslaget for kommende år.

Enhver statsutgift og statsinntekt medtas i statens bevilgningsregnskap for den budsjettermin da den er blitt betalt kontant.

Statskassens og folketrygdens kontantbeholdning kan bare disponeres i samsvar med gitte bevilgninger.

Økonomireglement for staten gjelder for departementene/Statsministerens kontor og for underliggende statlige virksomheter, inklusiv statens forretningsdrift, som får sine bevilgninger fastsatt i statsbudsjettet medregnet folketrygden. På alle nivåer i statsforvaltningen skal det ved årsavslutning avgis rapport til overordnet myndighet om regnskapsførte utgifter og inntekter i forhold til bevilgning. I tillegg skal det med utgangspunkt i fastsatte mål og resultatkrav rapporteres om faktisk utvikling -- særlig hvilket resultater aktiviteten har ført til, og til hvilke kostnader det har skjedd.

Rapporter til Stortinget om statsregnskapet og andre oppgaver skal avgis i samsvar med bevilgningsreglementets § 13, med bevilgningsregnskap, kapitalregnskap og oppgave over statens garanti-, bestillings- og tilsagnsfullmakter og opplysning om omfanget av de forpliktelser som følger av bruken av disse fullmakter.

Bevilgningsregnskapet føres etter kontantprinsippet. Konsekvensen av at kontantprinsippet legges til grunn, er at «balanseregnskapet» på eiendelssiden bare vil omfatte likvider samt svært likvide fordringer. Anleggsmidler og kortsiktige poster på eiendelssiden og gjeldssiden vil ikke fremkomme i balanseregnskapet.

Internregnskap

Alle virksomheter i staten skal føre et internregnskap. Det skal primært være virksomhetsledelsens verktøy for å fremskaffe effektive og hensiktsmessige styringsdata for å kunne foreta korrekte disposisjoner. Internregnskapet vil således kunne supplere kontantposteringene med posteringer etter andre prinsipper dersom dette vil gi et bedre bilde av virksomhetens effektivitet i forhold til formål og kostnader.

Internregnskapet kan også omfatte kundefordringer, leverandørgjeld, beholdninger av varer og varige driftsmidler. Slik vi forstår forutsetningene for internregnskapet, vil det overordnede departementet gi føringer for informasjonen som må registreres i internregnskapet. Det gjøres da ved å stille konkrete krav til rapportering av resultatindikatorer osv.

Det er således ikke en enhetlig praksis for føring av internregnskap i de forskjellige statlige regnskapsenheter.

Statseide foretak

Alle foretak etter statsforetaksloven, helseforetaksloven og særlovsselskapene (Posten og NSB) skal følge regnskapsloven.

b) Regnskapsregler i kommunen

Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner)

Forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner og er hjemlet i kommuneloven § 48. For kommunalt eller fylkeskommunalt foretak gjelder egen forskrift. Den gjelder også for interkommunalt eller interfylkeskommunalt foretak.

Kommuner og fylkeskommuner skal registrere økonomiske data etter en systematisk kontoplan. Den er oppbygd slik at kommunen og fylkeskommunen kan oppfylle forskriftens krav til årsregnskapet, til informasjon om ressursbruk som skal benyttes i nasjonale informasjonssystemer samt til eget informasjonsbehov. Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger.

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme.

Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk -- anordningsprinsippet

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Det gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

Regnskapene skal føres etter anordningsprinsippet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. For det alt vesentligste vil de løpende transaksjonene føres etter samme periodisering som etter prinsippene i regnskapsloven, dog med noen unntak spesielt knyttet til avsetninger for fremtidige forpliktelser som ikke foretas etter anordningsprinsippet. For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året, føres i investeringsregnskapet.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen, og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.

Endringer i regnskapsmessig behandling av balanseposter

Det har vært en rekke endringer i regnskapsmessig behandling av balanseposter i kommunale regnskapsregler de siste ti årene. Frem til 1991 var det kun krav til balanseføring av «inntektsgivende fast eiendom». I tillegg skulle øvrige anskaffelser av varig verdi registreres med kroner 1,--. I perioden 1991 til og med 2000 var det et mer omfattende krav til balanseføring av anleggsmidler, med enanbefaling om avskrivning av driftsmidlene for slit og elde. Fra og med 2001 skal eiendelene i balanseregnskapet stort sett følge samme bestemmelser som regnskapsloven.

Kommunale og fylkeskommunale foretak

Kommunale og fylkeskommunale foretak er regulert i kommuneloven § 75 og tilhørende egen forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning. For slikt foretak som driver næringsvirksomhet, skal årsregnskapet føres etter regnskapsloven så lang ikke annet følger av lov eller forskrift.

c) Regnskapsloven

Nåværende regnskapslov er fra 1998 (i kraft fra 1.1.1999) og må følges av alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, selskaper etter selskapsloven (med visse unntak) osv.

Regnskapsloven beskriver et transaksjonsbasert historisk kost-regnskap hvor måling av inntjeningen i løpet av en fastsatt periode er hovedformålet. Således er opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet helt sentrale. Med opptjeningsprinsippet menes at inntekt skal resultatføres når den er opptjent. For at resultatregnskapet skal gi relevant uttrykk for regnskapsårets inntjening, er det nødvendig at kostnader og inntekter som er knyttet til samme transaksjon, blir presentert i det samme regnskapsåret (sammenstillingsprinsippet). Vi antar at leseren er relativt godt kjent med hovedprinsippene i regnskapsloven.

d) Oppsummering -- spesielt om omdanning

Som beskrevet ovenfor er det betydelige forskjeller i prinsipper for registrering og håndtering av regnskapsposter i de tre regimene.

Regnskapsprinsippene i Staten (inkludert frivillighet knyttet til internregnskap) medfører at statsregnskapet er av begrenset verdi i forhold til etablering av en åpningsbalanse for et foretak som fristilles og etableres som for eksempel statsforetak eller aksjeselskap, og som dermed må etableres etter regnskapslovens prinsipper. Det vil i liten grad foreligge regnskapsførte balanseposter i regnskapslovens forstand.

Når det gjelderfylkeskommuner og kommuner, har regnskapsprinsippene variert sterkt de siste ti årene. Dette medfører at det er mangler særlig knyttet til bokførte verdier på anleggsmidler. Langsiktige lån vil normalt være en del det samlede regnskapet for fylkeskommunen/kommunen og er i liten grad direkte henførbare til den enkelte virksomhet. Det vil således også for fylkeskommunal og kommunal virksomhet være betydelige mangler i forhold til regnskapslovens prinsipper.

Omdanning -- intet grunnlag for bruk av kontinuitet

Det avgjørende forhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk ved fastsettelse av korrekt prinsipp er hvorvidt omdannelse av en virksomhet er en transaksjon. Det er kun ved gjennomførte transaksjoner at det skal foretas ny verdimåling og dermed en vurdering til virkelig verdi. I denne sammenheng henvises det til side 29 i kommentarutgaven til regnskapsloven av Johnsen og Kvaal:

En omdanning har i utgangspunktet ingen trekk av transaksjon. [...] Omdanning som innebærer at en ikke regnskapspliktig virksomhet blir regnskapspliktig [etter regnskapsloven], skaper imidlertid et dilemma. På den ene siden er ikke omdanningen en transaksjon som gir grunnlag for ny verdimåling, og det tilsier kontinuitet. På den annen side har en ikke noen regnskapsførte verdier som kan videreføres, og dermed er heller ikke grunnlaget for kontinuitet til stede. Denne problemstillingen gjelder for eksempel når statlige og kommunal forvaltningsenheter omdannes til aksjeselskap [...]. Etter vårt syn skal slike innskudd regnskapsføres til virkelig verdi. Dette beror imidlertid ikke på en tolkning av transaksjonsprinsippet, for transaksjonsprinsippet gir ikke noe klart svar. I et slikt tilfelle blir det avgjørende at aksjelovens hovedregel i § 2--7 tredje punktum og § 10--12 (1) tredje punktum er at aksjeinnskuddet skal føres til virkelig verdi.

Etablering av åpningsbalansen i et foretak etter virkelig verdi medfører, med utgangspunkt i de beskrevne forhold knyttet til regnskapsregler for stat og kommuner, at det må gjennomføres en omfattende prosess med kartlegging av eiendeler, rettigheter og forpliktelser, inkludert en måling av virkelig verdi. Vi vil i det videre se nærmere på en praktisk tilnærming til denne prosessen.

STYRINGSMODELL, ØKONOMI OG RAMMEVERK

Omdanning til egen juridisk enhet som aksjeselskap eller statsforetak er ofte begrunnet i nødvendigheten av ny og bedre styringsmodell for virksomheten. Regnskapsloven vil være grunnlaget for regnskaps- og økonomistyring. Kjennskap til og forståelse for aksjeloven, regnskapsloven og eventuelt de særregler som følger av lov om statsforetak, er således en sentral forutsetning og et viktig underlag for beslutningene. Det er også viktig å drøfte og forstå de særlige forhold som må tas hensyn til ved en slik deregulering og organisering av offentlig virksomhet.

Sentralt i dette arbeidet står forutsetninger og rammevilkår knyttet til styring av inntekter, kostnader og finansiering av foretaket. Forutsetninger om inntekter, kostnader og investeringer gir, sammenlignet med øvrig rammeverk, grunnlaget for fastsettelse av de økonomiske rammer og således åpningsbalanse for foretaket. Arbeidet med åpningsbalanse er derfor mye mer enn en konsekvens av at regnskapsførselen skal legges om og følge regnskapslovens regler. Det vil være nødvendig å vurdere og analysere foretakets forskjellige aktiviteter og «virksomhetsområder» -- herunder ulike driftsavtaler og inntektsforutsetninger. Vi tenker da også på ledelsens muligheter til å påvirke, ikke bare organisering og kostnader, men også å forhandle om og tilpasse driften til ulike inntektsforutsetninger. Det er avgjørende å få frem konsekvensene av at virksomheten går fra å være en del av staten/kommunen til å bli et «lukket» bedriftsøkonomisk system hvor forholdet til eier reflekteres gjennom utbytte, egenkapitaltilskudd og låneopptak.

figur

Figur 1

Gjennom åpningsbalanse og avtaleverket ved stiftelse av foretaket legges de avgjørende økonomiske forutsetningene for driften av foretaket for lang tid fremover. I dette tilfellet er det også helt avgjørende at rammevilkårene legges slik at en ikke må komme tilbake til eier etter kort tid.

Et meget sentralt poeng i forhold til en organisasjonsform basert på aksjeloven og regnskapsloven er kravet til avkastning på investert kapital. Det blir en helt sentral problemstilling hvordan investeringer skal og kan forrentes i et «bedriftsøkonomisk» system som er tilpasset finansieringsordningene og inntektsrammene som gjelder for virksomheten. Fastsettelse av teknisk/økonomisk levetid og avskrivningsprinsipper blir også sentralt. Aksjeloven benyttes også i stor utstrekning av organisasjoner som ikke har forretningsmessig formål. Regnskapsloven synes å forutsette forretningsmessig avkastning som grunnlag for verdifastsettelse. Dette skaper spesielle utfordringer for fastsettelse av avkastningskrav for slik virksomhet. Det må likevel være foretakets behov for avkastning, reinvesteringer og sikkerhetsmargin som bør være avgjørende for en slik diskusjon.

UTARBEIDELSE AV ÅPNINGSBALANSE

Utgangspunktet for dette arbeidet er den første fasen knyttet til styringsmodell, økonomi og rammeverk som beskrevet ovenfor. I denne fasen av prosjektet vil premissene for foretaket bli etablert, og disse danner fundamentet i forhold til å etablere åpningsbalanse.

figur

Figur 2

Nedenfor har vi gitt en relativ generell presentasjon av en metodikk som skal sikre en systematisk og kvalitetsmessig prosess for å få reflektert rammebetingelsene for et foretak i åpningsbalansen.

Åpningsbalansen vil etter dette etableres gjennom arbeid med to parallelle løp:

  • Definere kontantstrømmen for virksomheten fremover (analyse)
  • Definere og verdsette eiendeler og gjeld (teknisk utarbeidelse)

Definere kontantstrømmen for virksomheten fremover (analyse)

Foretak må etableres med en forsvarlig egenkapital. Det er styrets ansvar å påse at egenkapitalen til enhver tid møter dette kravet, og gjøre tiltak som opprettholder kravet. Kravet om forsvarlig egenkapital må også være utgangspunktet ved etablering av foretakets åpningsbalanse. I tillegg til kravet om forsvarlig egenkapital, må foretaket sikres en finansiering (inntekter) som gir foretaket en fremtidig kontantstrøm som sikrer driften.

Dette innebærer at en simulering/fremskrivning av virksomhetens drift for å måle hvorvidt

  • man klarer å opprettholde en forsvarlig egenkapital
  • man har tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre planlagte drift- og investeringsaktiviteter

Dersom fremskrivningen viser at foretakets drift ikke forsvarer de verdiene som er beregnet ved etablering av åpningsbalansen, må verdiene i åpningsbalansen reduseres tilsvarende.

Ved fremskrivning av virksomheten må det gjøres forutsetninger om en rekke kritiske faktorer. Dette gjelder forhold som

  • endringer i inntektsbildet
  • evne til omstilling og effektivisering
  • etablering av incitamentordninger for å fremme effektiv drift
  • fremtidig aktivitets- og investeringsnivå
  • teknologiske endringer
  • kostnadsvekst

Dette er forhold som er avgjørende for om foretaket klarer å etablere en drift som bidrar til at man opprettholder en forsvarlig egenkapital og finansiering. Dette betyr at endringer og korreksjoner i disse forutsetningen kan være avgjørende for foretakets fremtid.

Definere og verdsette eiendeler og gjeld

Eiendeler og gjeld i åpningsbalansen skal altså føres opp til virkelig verdi. Åpningsbalansen kan etter dette tenkes å være basert på ulike prinsipper ved verdsettelse av eiendeler og gjeld for en tilpasning til virkelig verdi:

  • Markedsverdi
  • Gjenanskaffelseskost, redusert med estimert kapitalslit i perioden for bruk i virksomheten før omdannelsen
  • Historisk kost, redusert med estimert kapitalslit i perioden for bruk i virksomheten før omdannelsen

Det antas at de ulike alternativene kun vil påvirke verdsettelsen av driftsmidler da det for andre eiendeler og gjeld i all hovedsak ikke vil oppstå forskjell i verdiene mellom de ulike prinsippene.

Ovennevnte resonnement tilsier at en vurdering av åpningsbalansen til gjenanskaffelseskost kan forsvares, både i forhold til målsettingen med foretaksetableringen og innenfor regnskapsloven. En vurdering basert på historisk kost vil i mindre grad gi en kostnadsbase som reflekterer de faktiske kostnadene med drift av virksomheten, for verdiene vil være historisk beregnet og ikke vurdert med hensyn til inflasjon og historisk utvikling i perioden etter anskaffelsen.

De anvendte prinsippene skal i utgangspunktet benyttes på det enkelte driftsmiddel. Det antas at det vil være nødvendig å gjøre en enkelte tilpasninger til denne hovedregelen ved verdsettelse av enkelte typer av driftsmidler, for eksempel kontorinventar. For disse driftsmidlene vil det sjelden foreligge komplette register som gir en oversikt over tilgjengelig utstyr, og da vil det være nødvendig å etablere enkelte sjablongregler for å vurdere denne type poster.

Måling av beregnet egenkapital mot netto fremtidig kontantstrøm

Et avgjørende poeng er at verdiene en kommer frem til for en totalbalanse for foretaket, må måles mot en fremtidig kontantstrøm for virksomheten. Den neddiskonterte kontantstrømmen vil således være øvre verdi for totalbalansen. Sett i denne sammenhengen ser en at prinsipp for teknisk beregning av anleggsverdier/driftsmidler uansett må ta hensyn til den totale balansens «bærekraft» i forhold til fremtidig inntjening.

PRAKTISK ARBEIDSPLAN

Benyttes modellen som er beskrevet under punkt fem, foreslår vi at man i forbindelse med utarbeidelse og vurdering av åpningsbalansen deler arbeidet inn i følgende elementer:

  • Fastsettelse av basisår
  • Kvalitetssikring av basisår
  • Kartlegging av investeringsnivå/behov
  • Evaluere fremtidige vekstfaktorer
  • Verdsettelse av driftsrelaterte eiendeler og gjeld
  • Identifikasjon av ikke-driftsrelaterte eiendeler
  • Fastsettelse av åpningsbalansen

De ulike elementene er utdypet nedenfor.

Fastsettelse av basisår

Basisåret vil være grunnlaget for å evaluere fremtidige kontantstrømmer fra driften og dermed verdien av driftsrelaterte eiendeler og gjeld. Ved fastsettelse av basisåret må det søkes informasjon i tidligere års regnskap (historie), prognoser for inneværende regnskap, budsjetter og langtidsplaner.

Ved fastsettelse av basisåret vil spesielt de vurderinger som er gjort knyttet til rammevilkår, være avgjørende, for rammevilkårene gir avgjørende informasjon knyttet til fremtidig aktivitetsnivå og dermed til fremtidige inntekter og kostnader.

Videre må man vurdere grunnlagsmaterialets gyldighet i forhold fremtiden og fremtidige kjente og sannsynlige skift i aktiviteter som vil gi effekt på selskapets inntekts- og kostnadsnivå.

Kvalitetssikring av basisår

For å kvalitetssikre det grunnlaget som verdivurderingen skal bygge på, er det nødvendig å gjennomføre en revisjon av basisåret. Typiske handlinger som gjennomføres:

  • Evaluere kvalitet i regnskapsavslutning
  • Evaluere kvalitet i budsjetter med fokus på budsjettoppnåelse tidligere år
  • Spesielle forhold som må hensyntas (regulatoriske forhold, innkjøpsreglementer, «konkurranse» osv.)

Kartlegging av investeringsnivå/behov

Ved verdivurdering av virksomhetens driftsrelaterte eiendeler og gjeld benyttes modeller som beregner verdi basert på fremtidig kontantstrøm. I slike modeller er investeringsnivået (fremfor avskrivninger) en kritisk parameter. Utgangspunktet for denne kartleggingen vil være foretakets egne budsjetter og planer, men det må i tillegg foretas analyser som sikrer at angitt investeringsnivå tar hensyn til planlagt aktivitetsnivå, foretakets finansieringsmuligheter, behovsanalyser og eventuelle skift som det er tatt hensyn til ved evaluering av basisåret.

En avgjørende faktor i forbindelse med kartlegging av investeringer fremover vil ofte være håndtering av eiendomsmassen. Det må foretas en nærmere diskusjon med eier knyttet til

  • om eiendommene skal eies av foretaket og hvordan eierskap/bruk skal organiseres (eget foretak, leieavtale osv.)

Videre bør det avklares

  • hvem som skal ha ansvaret for reinvesteringer og nyinvesteringer
  • hvordan dette skal finansieres løpende, eventuelt tas hensyn til i åpningsbalansen

Dette må drøftes inngående under kartleggingen.

Evaluere fremtidige vekstfaktorer

Rammebetingelsen for foretaket vil være avgjørende, det samme vil vedtatte budsjetter, langtidsplaner og prognoser. Det er viktig å kartlegge vekst både som følge av «økte priser» og økt aktivitet, og utvikling i foretakets kostnadsnivå.

Gjennom kunnskap om foretakets rammebetingelser vil vi ha tilgang til de faktorene som påvirker organisasjonens økonomiske fremtid, det være seg regulatoriske forhold, føringer fra eiere eller krav fra myndigheter osv.

Verdivurdering av driftsrelaterte eiendeler og gjeld

Ved fastsettelse av åpningsbalansen må verdien av foretakets driftsrelaterte eiendeler og gjeld estimeres. Som sagt gjøres dette gjennom å verdivurdere den antatte fremtidige driftsmessige kontantstrømmen. Oversikt over driftsmidler og andre anleggsmidler må fastsettes, og det må i denne forbindelse etableres et anleggsregister.

Identifikasjon av ikke-driftsrelaterte eiendeler / verdivurdering av ikke-driftsrelaterte eiendeler

I tillegg til driftsrelaterte eiendeler og gjeld vil virksomheten sannsynligvis tilføres verdier som ikke er knyttet til de hovedaktiviteter som skal utføres, og som dermed ikke gir et bidrag til estimert fremtidig kontantstrøm fra driften. Disse verdiene må identifiseres og verdsettes særskilt.

Fastsettelse av åpningsbalansen

Før åpningsbalansen kan utarbeides, må det fastsettes nøkkeltall som angir ønsket arbeidskapital og egenkapital. Disse nøkkeltallene vil helt eller delvis følge av rammebetingelsene som er fastsatt for foretaket i strategifasen, og må avstemmes mot behovene som kreves i forhold til forsvarlig økonomisk drift. Deretter kan åpningsbalansen etableres med utgangspunkt i den gjennomgangen som er beskrevet. Prosessen som er beskrevet ovenfor, vil angi de totale verdiene som foretaket skal forrente. Før åpningsbalansen kan anses som endelig, må man etablere oversikter som spesifiserer eiendeler og gjeld, og fordele verdiene til balansens ulike bestanddeler. *


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS