Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Olsvik Vammervold er Spareøkonom i Nordnet. Hun jobber daglig med temaer rundt sparing, pensjon, gjeld, fond, aksjer og privatøkonomi generelt. Utdannet Sivilmarkedsfører og MSc i Internasjonal finans. Hun har jobbet med sparing og spareprodukter i hele sin karriere.

Fra og til er ikke like langt

Å sette privatøkonomien og sparingen i system er alt som skal til for å bedre kjøpekraften din. Du må ikke være noen superforvalter for å få mer ut av pengene dine. Her er noen enkle grep du kan gjøre fra kjøkkenbordet hjemme.

Impulskontroll

Det er bred enighet om at man skal spare penger til en buffer. Bufferkontoen skal håndtere ødelagte vaskemaskiner, bilreparasjoner og andre typer regninger som kommer uventet. Generelt er det enighet om at to til tre netto månedslønner er en passe størrelse på en bufferkonto. Bufferkontoen må alltid være tilgjengelig for uttak, og det begrenser sparemulighetene. Sparing med binding eller høy risiko bør dermed unngås. De fleste velger den konvensjonelle sparekontoen i nettbanken. Her oppstår problemet. Svært mange har problemer med å la penger som er tilgjengelig, stå urørt dersom man kommer over et godt tilbud, selv om man strengt tatt ikke burde ta seg råd til det. Da er veien kort til lomma, der man fisker opp mobiltelefonen og overfører fra bufferkontoen til brukskontoen, og vips er impulskjøpet gjennomført, og bufferkontoen barbert.

Et svært godt alternativ til å spare på konto er pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond er fondstypen med absolutt lavest risiko, og den gir dermed også lavest avkastning over tid av alle typer fond. Man kan sammenligne denne fondstypen med sparekontoen i banken, men du får imidlertid over tid litt ekstra avkastning. Det aller beste med et pengemarkedsfond er nettopp det at det er et fond, og selv om du kan kjøpe og selge fond hver dag, tar det to til tre dager før pengene er på konto. Det betyr at pengene ikke er tilgjengelige for plutselige impulskjøp, og dermed vil det være smart for mange å bytte til denne sparemåten. Da må du i hvert fall tenke deg om et par dager før kjøpet kan gjennomføres.

Styrk kjøpekraften

Nordmenn er tradisjonsbundne og sparer generelt aller mest på bankkonto. Mange tenker ikke over hva sparing egentlig er. Sparing er jo bare utsatt forbruk. Du sparer i dag for å kunne kjøpe noe frem i tid. Da bør det være innlysende at man bør spare på et vis som minimum vedlikeholder kjøpekraften din, men helst øker den. Når man trekker fra skatt og inflasjon fra banksparing, sitter mange igjen med lavere kjøpekraft og forringer dermed sin egen privatøkonomi.

Hvis man endrer i hvert fall deler av sparingen til fondssparing, vil man imidlertid sannsynligvis øke kjøpekraften sin over tid. Fondssparing har over tid gitt bedre avkastning enn banksparing. For å oppnå dette er det imidlertid viktig å spare jevnlig, altså månedlig eller kvartalsvis. Har man lang horisont på sparingen, minimum fem år, kan man velge aksjefond. Da er det viktig å spre sparingen på flere aksjefond. En enkel og god sammensetning er å velge ett norsk fond, ett nordisk fond og ett globalt fond. Dersom sparehorisonten er kortere eller man ikke ønsker å spare i aksjemarkedet, velger man obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Her skal man også spre sparingen over mer enn ett fond. Risiko og avkastning henger sammen. Dess høyere risiko og mulighet til avkastning, dess mer må man regne med at fondet svinger i verdi underveis. Alle kan finne fond som passer til sin risikotoleranse og sin sparehorisont. Man kan imidlertid ikke kreve super avkastning hvis man ikke er beredt på svært store svingninger.

Gylden mulighet til gylne tider

Hvem har vel ikke et romantisk syn på alt man skal foreta seg som pensjonist? Likevel er det svært få som benytter seg av muligheten til å gjøre mest mulig ut av en pensjonssparing du allerede har. Rundt en og en halv million nordmenn har innskuddspensjonsordning gjennom jobben. Det betyr at jobben setter av noen prosent av lønnen din hvert år i sparing til deg. De er forpliktet til å spare minimum to prosent av lønnen din. Disse pengene settes inn i fond. Fordi det ofte er store aldersforskjeller på en arbeidsplass, velger arbeidsgiveren å plassere pengene i fond med svært lav risiko og dermed dertil lav avkastning. Deretter er arbeidsgiveren ferdig med sitt ansvar. Resten er ditt. Det er opp til deg å logge inn på din innskuddspensjonskonto og sette sparingen i fond som passer til sparehorisonten din. Er det lenge til du er pensjonist, kan du ha det aller meste i aksjefond. Det er imidlertid viktig å redusere aksjeandelen når det nærmer seg pensjonstiden og utbetaling skal starte.

Når man slutter på en arbeidsplass der pensjonsordningen er innskuddspensjon, får man utstedt et såkalt pensjonskapitalbevis. Din tidligere arbeidsgiver vil ikke lenger betale inn sparing på kontoen, og du står nå fritt til å flytte kontoen til et annet livselskap. Det er mest praktisk å ha sin innskuddspensjon og alle sine pensjonskapitalbevis samlet på ett sted, og dersom din nye arbeidsgiver betaler inn sparing til deg i et annet livselskap, er det ofte greit å flytte det man har fra tidligere, dit. Har du flere pensjonskapitalbevis, kan disse samles til ett. Det er akkurat like viktig at du tilser at sparingen i dine pensjonskapitalbevis spares i fond som er tilpasset sparehorisonten din. Altså; er det lang tid til du skal pensjoneres, bør mesteparten spares i aksjefond, er det bare noen få år til, velger du hovedsakelig obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Liten endring – stor forskjell

Det viktigste når man skal forbedre kjøpekraften sin over tid ved å spare, er ikke å søke høyest mulig avkastning med medfølgende risiko. Alle forbedringer bidrar, og de små justeringene teller også positivt. I figur 1 ser vi hvordan de forskjellige sparemåtene bidrar over tid. 100 000 kroner plassert i dag har på 20 år med ti prosent avkastning vokst til 680 000 kroner, mens med fire prosent avkastning kun til 210 000 kroner. Du trenger ikke å velge enten eller. En blanding av flere spareformer er det mest fornuftige for de fleste.

Figur 1

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS