Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Leif Håvar Kvande

Fra shorting til kunstinvesteringer

figur

En siviløkonom byttet aksjeinvesteringer med kunstkjøp, en annen har suksess i skjæringspunktet kunstformidling og økonomi, mens en tredje brukte hele NHH-studielånet på kunst.

Gode kunstopplevelser gir meg livsgnist, giv og motivasjon, starter Kjartan Lindland på telefon fra Stavanger.

Kunst er den store lidenskapen og bigeskjeften ved siden av familien og jobben. På fritiden besøker han gallerier, jakter kunstverk han kan investere i, og jobber for å øke kunstinteressen i bedrifter.

– Virksomheter kan med fordel bruke kunst for å skape en attraktiv arbeidsplass både for dagens og morgendagens ansatte og for å bygge egen merkevare, mener Lindland.

Skryt for tegningene på skolen

Kunstinteressen ble tent på barneskolen av en lærer som skrøt av tegneferdighetene hans. Lærerhellet fortsatte på ungdomsskolen med en flink og interessert kunstlærer.

Da Kjartan flyttet fra Mandal til kulturbyen Bergen, begynte han å studere på Kunstskolen i Bergen (KiB), som han etter hvert kombinerte med grunnfag i kunsthistorie på Universitetet i Bergen.

– Men jeg ville også utforske andre talenter, så jeg byttet beite og begynte på Norges Handelshøyskole, fortsetter Lindland.

I dag kombinerer familiemannen jobben i næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune (80 prosent) med å utvikle apper for kunstforeninger, museer og gallerier, være mellommann mellom kunstnere og bedrifter i utsmykkingsoppdrag og arrangere bedriftsbesøk til kunstinstitusjoner. I tillegg fronter han Econa på jobben som tillitsvalgt og har vært med i representantskapet og som styremedlem i Econa Rogaland i en årrekke.

Byttet aksjer med kunstinvesteringer

Som NHH-student kjøpte Lindland aksjer i Norwegian (NAS) til åtte kroner. I praksis var det på Norwegians bunnivå, og de neste tre årene, frem til 2008, tidoblet NAS-kursen seg. Da gikk Lindland ut av aksjemarkedet og var i short-posisjoner foran finanskrisen.

– Etter 2008 har jeg ikke fulgt med på aksjemarkedet. I stedet investerer jeg i kunst.

Kunstsamlingen startet på KiB, der Lindland byttet til seg kunst fra medelever. Etter at han ble «voksen», har Lindland kjøpt en rekke malerier. I dag eier han over 50 kunstverk, samtidig som han forvalter kunstsamlingene til flere selskaper.

Lindland mener at det er lite forståelse blant folk flest for hvor mye kunnskap det er knyttet til kunstinvesteringer.

– Hva ser du etter når du investerer i kunst?

– I kunstmarkedet er det andre mekanismer enn i aksjemarkedet. Man har annenhåndsmarkedet med auksjoner, som gir en prisindikasjon. I førstehåndsmarkedet er det vanskeligere å vurdere verdien, og man må se på faktorer som kunstnerens utdanning, antall utstillinger og interessen hos gallerister, svarer Lindland.

Samtidig er den økonomiske avkastningen begrenset:

– Lønnen fra fylket forsørger familien. Jeg har kun solgt to verk fra min egen samling, og da gikk pengene til å kjøpe nyere kunst, forteller Lindland.

Vil ikke være kunstner

– Hva henter du fra kunsten inn i siviløkonomjobben?

– På KiB lærte vi å være vågale, å vri og vrenge på ting, å skape noe helt nytt og å beholde humøret – også i motgang, svarer han.

Fra økonomifaget tar han med seg det analytiske og rasjonelle inn i kunsten.

– Gode analyser må ligge til grunn om man skal ta gode beslutninger.

– Kunne du tenkt deg å jobbe med kunst selv?

– Nei, det er hardt arbeid å være kunstner. I tillegg til å jobbe på atelieret og lage kunst må de bruke tid på å fordype og utvikle seg. Jeg er glad for at jeg kan kombinere det analytiske og rasjonelle med det kreative som siviløkonom og kunstrådgiver, svarer Lindland.

Skjæringspunktet kunst og økonomi

Kunstinteressen til Sørlandet Kunstmuseums nye kunstneriske direktør startet mens hun gikk på handelsgym på Dønski i Bærum.

– Da jobbet jeg i kafeen på Henie Onstad Kunstsenter. Der ble kunstinteressen vekt, forteller Trude Gomnæs Ugelstad.

Etter gymnastiden reiste hun til USA for videre studier.

– Jeg hadde veldig lyst til å studere kunsthistorie, men det var ingen utvekslingsprogrammer for det. Derfor ble det International Business, men jeg tok så mange valgfag innen kunsthistorie og museumsadministrasjon som mulig, fortsetter Gomnæs Ugelstad.

Hun kom dermed hjem med en major i International Business og en minor i kunsthistorie.

Sunn museumsdrift

Sørlandets største kunstsenter er siste stopp for Gomnæs Ugelstad i en lang rekke arbeidssteder innen kunstfeltet, som Akershus Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Norwegian Crafts og DOGA Design og Arkitektur. I praksis har hun gjennom hele arbeidslivet jobbet i krysningen kunstformidling og økonomi.

– Hva tar du med deg fra økonomifaget inn i kunstverdenen?

– Jeg tror min trygghet innen økonomi og forretningsdrift har gjort at jeg har hatt en god hånd om bedriftsutvikling og omstilling. For en siviløkonom er det nok enklere å se hvor man kan effektivisere driften og sikre midler til utvikling. Det har gjort at jeg har funnet penger til utstillingsprosjekter som er viktige for både publikum og kunstnerne, svarer Gomnæs Ugelstad.

– Mange av dem som leder kunstutstillingssteder, er fagfolk uten økonomisk bakgrunn. Da er det lett å overse den økonomiske delen knyttet til galleridrift. Siviløkonomutdanningen har nok gjort at jeg i stor grad har lyktes med å få til sunn drift av kunstsentre, utdyper hun.

Kunstdirektøren tilføyer at hun også snakker samme (økonomi)språk som bevilgende myndigheter, og at hun er realistisk med hensyn til å få tak i midler fra privat sektor.

Annerledes blikk på verden

– Hvorfor bør andre siviløkonomer interessere seg for kunst?

– Kunst handler om å kunne å se verden på en litt annen måte. Måten kunst og kultur kommenterer samfunnet vi har i dag på, at man stopper litt opp og reflekterer rundt hva er det som skjer – et annerledes blikk og tankesett – det kan være nyttig å ta med inn i jobben.

– Samler du på kunst selv?

– Jeg samler en del, men det går i perioder. Mannen min er nok mer ivrig, svarer Gomnæs Ugelstad og forteller at hun alltid kun har vært interessert i kunsthistorie, og aldri har hatt kunstneriske ambisjoner.

Brukte studielånet på kunst

Som barn ble Gard Eiklid dratt med på ulike kunstmuseer og gallerier av sine kulturinteresserte foreldre. Dermed startet interessen for kunst.

– Jeg dro ofte og besøkte Astrup Fearnley Museet alene. Jeg hadde ikke så mange likesinnede venner. Da jeg begynte å øvelseskjøre, kjørte vi fra galleri til galleri, forteller han og tilføyer:

– Andre husker fotball fra sin barndom. Jeg husker kunstverk og galleribesøk.

Etter at Eiklid begynte på NHH, vokste kunstinteressen enda mer.

– Jeg brukte hele studielånet på å kjøpe kunst.

Overtok Bjarne Melgaards Galleri

Underveis i studiene ble kunstinteressen en bigeskjeft for Eiklid.

– I en periode i Bergen var jeg i et miljø med gründere og trodde at alle var gründere. Jeg fikk helt panikk av at jeg selv ikke hadde startet noe, og etablerte nett­siden Kunstveggen.no, åpnet et galleri og begynte med kunstrådgivning.

Gjennom gründeraktiviteten kom Eiklid borti galleriet til Bjarne Melgaard i Oslo, Rod Bianco, som han fikk tilbud om å overta. Samtidig traff han Tuva T. Trønsdal, som ble «verdens beste venn». Hun ble med på galleriprosjektet. I 2018 overtok han galleriet og byttet navn til Golsa, som er persisk for «noe vakkert».

– Hva tar du med deg fra økonomiverdenen inn i kunstverdenen?

– Å ha orden på økonomien og å kunne styre risiko. Det er få økonomer i kunstverdenen, og det er enkelt å spyle penger på mye rart, penger som bare blir borte. Jeg er veldig glad for at én av oss har økonomibakgrunn, svarer Eiklid.

– Det er jeg og, repliserer Trønsdal.

– Det er som med enhver annen business, man må passe på at pengestrømmen inn er større enn strømmen ut, fortsetter Eiklid.

Ser nye muligheter

Golsa viser et bredt spekter av samtidskunst, fra etablerte internasjonale og norske artister til ukjente unge. Galleriet vil blant annet bidra til at unge, norske kunstnere blir oppdaget i utlandet.

– Vi satser langsiktig på kvalitet. Det gjør at vi ikke ser resultater umiddelbart. Vi kan ha flere utstillinger der det ikke selges noen ting. Målet er å plukke ut og løfte frem verk som står igjen etter vår tid, sier Eiklid.

– Hva kan økonomer lære av kunstverdenen?

– Kunsten utfordrer oss til å tenke annerledes og se på verden med nye øyne. Blir man utsatt for kunst i hverdagen, er det lettere å tenke annerledes. Som gallerist treffer jeg også mange mennesker som virkelig brenner for sin idé. Å jobbe med folk som har så sterk tro på det de vil formidle, er helt fantastisk, svarer Eiklid, som legger til at han selv ikke kjøper kunst for å investere.

– Jeg kjøper kunst fordi kunstverket gir meg noe. Om man taper alle pengene på en aksjeinvestering, sitter man igjen med null og niks. Om bildet viser seg å ikke ha noen økonomisk verdi, har man i hvert fall bildet.

Mer enn jobben

– En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokal­politikk og frivillig arbeid? Påvirker fritids­interessene jobben og karrieren? Econa formidler engasjement­ene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Første artikkel handlet om utøvende musikere, andre artikkel om vin, denne om kunstinteresse. Vi satser på å utforske et bredt spekter av fritids­­interesser. Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mang­foldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no.

figur

Over: Kjartan Lindland formidler kunstutstillinger til bedrifter. Her er det «Impossible Figures» hos Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co. med (f.v.) Brynjar Meling, Tore H. Høyer og Sarah Buch. Foto: Privat.

Til høyre: Livet i familien Lindland er fargerikt og kunstrikt. Her spiser Reinert (t.v.) og Olaus lunsj omkranset av kunst. Foto: Privat.

figur

Trude Gomnæs Ugelstad har akkurat begynt som ny kunstnerisk direktør ved Sørlandet Kunstmuseum. Foto: Jon-Petter Thorsen.

figur

Uten økonomisk bakgrunn er det lett å overse den økonomiske delen knyttet til galleridrift, mener Trude Gomnæs Ugelstad. Foto: Jon-Petter Thorsen.

Siviløkonomutdanningen har nok gjort at jeg i stor grad har lyktes med å få til sunn drift av kunstsentre, utdyper hun.

figur

Gallerikompanjong og verdens beste venn, Tuva T. Trønsdal, tar bilde av Gard Eiklid i galleri Golsa. Foto: Leif Håvar Kvande.

figur

Gard Eiklid tenker langsiktig både på hvilke kunstnere galleriet velger ut, og på egne kunstinvesteringer. Vi vil løfte frem verk som står igjen etter vår tid, sier han. Foto: Leif Håvar Kvande.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS