Magma topp logo Til forsiden Econa

Fradrag for markedsførings- og representasjonskostnader

Markedsføringskostnader vil i alminnelighet være fradragsberettiget, men slike kostnader må bl.a. avgrenses mot ikke fradragsberettigede støttetiltak og representasjonskostnader.

Kostnader til reklame og markedsføring er fradragsberettiget som en kostnad til å «erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt» (skatteloven § 6-1). Markedsføring har vanligvis bare ett formål, dvs. å erverve inntekter gjennom økt omsetning.

Som utgangspunkt vil alle kostnader til markedsføring være fradragsberettigede. Fradragsrett foreligger selv om det kan være delte meninger om effekten av en reklamekampanje og om kostnadene står i forhold til den effekt som oppnås. For fradragsretten er det avgjørende om skattyterens formål med å pådra seg kostnadene er å skape inntekt. Fradrag kan ikke nektes med den begrunnelse at reklamekampanjen var ufornuftig eller feilslått og dermed ikke egnet til å skape inntekt. Det er den næringsdrivende som kjenner sin bedrift best, og anses best egnet til å avgjøre hva slags markedsføring det skal brukes penger på. Fradrag kan imidlertid nektes hvis hovedformålet med å pådra kostnaden har vært noe annet enn å skape inntekter. Typisk kan dette være aktuelt hvor kostnaden har karakter av støttetiltak.

Sponsorkostnader

En særegen form for markedsføring er ulike former for sponsing. Det er flere eksempler på fotballinteresserte kapitalister som bidrar med store beløp til klubben som de har i sitt hjerte. Formålet kan i noen tilfeller være å tjene penger, men som oftest vil det også være ideelle motiver som ligger bak. I hvert fall i norsk fotball har slike engasjementer i de fleste tilfeller vist seg å være tapsprosjekter. Slike tilskudd ytes i noen tilfeller i form av egenkapital til det aksjeselskap som er tilknyttet klubben. Tilskudd i form av egenkapital er ikke fradragsberettiget. Spørsmålet om fradrag oppstår hvis aksjekapitalen går tapt. Det vil da være de vanlige reglene om tap ved realisasjon av aksjer som får anvendelse. Fradragsrett foreligger hvis aksjonæren oppgir sin eierinteresse, for eksempel ved at aksjeselskapet går konkurs.

Sponsing ved at bedrifter kjøper seg draktreklame, annonser i programmer, reklameskilt på idrettsarenaen osv. forekommer på alle nivåer innen idretten. Også i andre deler av kulturlivet har sponsing blitt svært vanlig. Kostnadene til dette vil variere og reklameverdien vil naturligvis ha stor betydning for prisen. Reklameverdien av at kjente og populære idrettsutøvere forbindes med et bestemt produkt kan være betydelig. I noen tilfeller kan ønsket om å støtte opp om formålet bli mer fremtredende enn formålet om å tjene penger. Det er ikke alltid at kostnadene står i forhold til reklameverdien. Støttemotivet blir kanskje særlig klart på nivåer innenfor idretten hvor det ikke er særlig publikumsinteresse. Dette gjelder for eksempel draktreklame for fotballspillere i yngre årsklasser mv. Hvor det stort sett bare er spillernes foreldre som er publikum, vil reklameverdien være svært begrenset. På den annen side vil det også være forholdsvis små beløp som betales for reklamen.

Det særegne ved sponsorkostnader er at formålet med å pådra seg kostnaden både vil være forretningsmessig og ideelt. Ved bedømmelsen av fradragsretten kan en tenke seg to innfallsvinkler. Hvor en og samme kostnad har ulike formål, legges det i praksis vekt på hva som er hovedformålet ved å pådra seg kostnaden. Hvis hovedformålet er å støtte opp om klubben, skulle det altså ikke foreligge fradragsrett overhodet. En annen innfallsvinkel er å gi fradrag for et beløp som står i forhold til den aktuelle reklameverdi. Evt. overskytende beløp anses å ha karakter av støtte og gir ikke fradragsrett. Den sistnevnte løsningen er lagt til grunn i Lignings-ABC, under emnet «Reklameinntekter/-kostnader». I praksis vil det være vanskelig å fastslå hvor stor del av kostnaden som har reklameverdi. Det er grunn til å tro at praksis her er forholdsvis liberal.

Representasjon

I skatteloven § 6-21 slås det fast at kostnader til representasjon ikke er fradragsberettiget. Representasjon defineres som «tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften». 1 Typiske representasjonskostnader er reiser, arrangementer og tilstelninger for kunder, leverandører mv. Det kan også dreie seg om bygninger, båter m.v. som benyttes i representasjonsøyemed.

En del representasjonskostnader har likhetstrekk med reklame. Også for representasjon vil formålet med å pådra seg kostnader være å skape inntekter for bedriften. I mange bransjer vil det å skape gode relasjoner til kunder mv. være langt bedre anvendte penger enn å bruke pengene på reklame. I mange tilfeller, kanskje særlig i forhold til utenlandske forretningsforbindelser, vil representasjonstiltak være nødvendig for å oppnå kontrakter. Selv om hensikten med å pådra seg slike kostnader utvilsomt er å skape inntekter for bedriften, foreligger det som utgangspunkt ikke fradragsrett.

Det er enkelte unntak fra regelen om at representasjonskostnader ikke er fradragsberettiget. Det gis fradrag for kostnader til beskjeden bevertning for kunder eller forretningsforbindelser, når dette skjer i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Kostnader til vin og brennevin er ikke fradragsberettiget. Bespisningen må skje på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet. Gjelder det uteservering, må kostnadene ikke overstige kr. 360 pr. person.

Representasjon kan også bestå i gaver til forretningsforbindelser. Som utgangspunkt er det ikke fradragsrett for slike gaver. Fradragsrett foreligger imidlertid for gavegjenstander av mindre verdi. Det er et vilkår at gavegjenstanden ikke overstiger kr. 200 inkl. mva. Videre må gjenstanden være utformet med reklame for øye og firmamerke/firmanavn må være fast knyttet til gjenstanden. Typisk vil det foreligge fradragsrett for penner, nøkkelringer, bordkalender mv. som er påtrykt firmanavn.

En annen form for representasjon er reiser som arrangeres for forretningsforbindelser mv. Gjelder reisen kurs, for eksempel for selgere, vil dette være fradragsberettiget. Samme sted er det også regler om fradragsrett for bekostning av kunders reiser i forbindelse med fremvisning av varekolleksjoner m.v. På den annen side foreligger det som utgangspunkt ikke fradragsrett for turer hvor kundepleie er hovedformålet. Reglene åpner imidlertid for fradrag for kostnader til reise i forbindelse med fremvisning av varekolleksjoner m.v. 2 Hvis reisen har innslag både av kurs og representasjon, vil som utgangspunkt hovedformålet med reisen være avgjørende for fradragsretten. I praksis har en sett eksempler på at slike turer har blitt tilført et faglig program, for eksempel ved besøk på en bedrift i utlandet, for å gi reisen en form for alibi. Dette vil ikke alltid være tilstrekkelig. Gjelder det for eksempel en reise til utlandet hvor det legges inn noen foredrag som naturlig kunne vært holdt i Norge, vil dette neppe være tilstrekkelig til å oppnå fradragsrett. I følge Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-2 fjerde ledd gis det ikke fradrag for kundereiser utenfor EØS-området med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.

  • 1: Skattedirektoratets skatteforskrift (Forskrift 22.11.1999 nr. 1160 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14) § 6-21-1 annet ledd.
  • 2: Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-2 fjerde ledd.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS