Magma topp logo Til forsiden Econa

John Skår er professor i medisinsk innovasjonsvitenskap og leder for Centrum för Medicinska Innovationer ved Karolinska Institutet, Nordens medisinske universitet. Han er også professor ved Siviløkonomutdanningen i Bodø, der han tidligere var dekanus. Skår var den første lic. NHH.

Friedrich Hayek - ikke bare økonom, men en tidlig visjonær om organisering?

Friedrich Hayek delte nobelprisen i økonomisk vitenskap for 1974 med Gunnar Myrdal. På den tiden sto Myrdal for det politisk korrekte, og det ble naturligvis framført protester mot valget av Hayek. Vetenskapsakademien i Stockholm, som administrerer valgprosessen, noterte utmeldelser. Hayek var lite kjent i Norden, og slik er det antakelig fremdeles. Internasjonalt får Hayeks tanker og teorier imidlertid mer og mer oppmerksomhet, samtidig som færre og færre henviser til Myrdal. Det hevdes til og med at Hayek kommer til å få en plass som en av de store tenkerne i forrige århundre.

Hayek var kanskje først og fremst pristeoretiker, og som sådan skilte han seg ikke så mye fra andre økonomer. Han tenkte imidlertid videre og så ikke effektivt fungerende prismekanismer som den ultimate løsningen for effektiv produksjon og fordeling av ressurser for individ og samfunn. Han var også opptatt av organiseringens kompleksitet, og det er denne problematikken som behandles i hans artikkel i dette nummeret av Magma.

Friedrich Hayek (1899­-1992) vokste opp i Wien og fikk sin utdanning innenfor den vitenskapelige kretsen som går under navnet «Den østerrikske skolen». Det mest kjente navnet for bedriftsøkonomer er Joseph Schumpeter, også kjent som entreprenørskapets og innovasjoners store tenker . For sosialøkonomer er imidlertid Ludwig von Mises og Carl Menger, skolens grunnlegger, mer kjente. Hayek ble først utdannet som jurist i 1922 og deretter som statsviter i 1923. Etter et år i USA ble han sjef for et konjunkturinstitutt i Wien. I perioden fram til 1931, da han ble ansatt ved London School of Economics, ble nok grunnlaget lagt for hans syn på organisasjon. Ved LSE og i debatten om planlegging og offentlig politikk fikk han snart en framtredende plass, men var klart overskygget av John Maynard Keynes i Cambridge. Forestillingen om at en økonomi kan organiseres og styres ovenfra, vokste seg sterk i denne perioden, og den ble omsatt i praksis både i bedriftslivet og i det politiske livet.

Hayeks mest kjente arbeid fra LSE-tiden er The Road to Cerfdom fra 1944. Med denne boken, som er et oppgjør med den harde, sentralstyrte sosialismen, først og fremst Tysklands nasjonalsosialisme, ble Hayek berømt, men også stemplet som «kapitalismens lakei». I lys av de revisjoner som har gjort seg gjeldende i det politiske livet, hvor tilhengere fra alle politiske retninger nå omfavner hverandre i sin lovprisning av entreprenørskapets og markedets fortjenester, var denne stemplingen ufortjent også av flere grunner. God vitenskap skal imidlertid kunne overlevere politiske konjunktursvingninger. Det er antakelig tilfellet med Hayeks vitenskap ettersom den nå gis ut i 20 store bind (Ebenstein 2001).

I 1950 flyttet Hayek fra LSE til Chicago og sluttet seg til den kjente Chicagoskolen med mange berømte økonomer. Chicagoskolen er sterk når det gjelder nobelpriser i økonomi. Hver tredje pris har gått til Chicago med andre kjente, men kontroversielle økonomer som for eksempel Milton Friedman.

Hayeks liv og vitenskap i tre av de mest kjente vitenskapelige miljøene i verden er inngående beskrevet i en ny biografi av Alan Ebenstein: Friedrich Hayek (Palgrave, New York, 2001).

HVA ER HAYEKS BUDSKAP NÅR DET GJELDER ORGANISERING?

Hayek innfører begrepet orden for å beskrive tilstander i et samfunn ;  lite som stort. Han trekker et (pedagogisk) skille mellom to typer orden: organisert orden og spontan orden. Organisert orden er eksogen og kommer utenfra i forhold til aktørene. Spontan orden er endogen og oppstår gjennom interaksjon.

Dette er ikke det samme som sentralisering/desentralisering. Til denne distinksjonen hører at den som kan utforme sentralisering/desentralisering på en varierende måte, har makt og kontroll. I praksis og med mange systemers sammenbrudd som erfaring viser det seg at forestillingen om å ha kontroll og kunne variere, er en illusjon. I boken Out of Control (Foruth Estate, London, 1994) behandlet Kevin Kelly dette ganske inngående. Sentralisering/desentralisering framstilles imidlertid ofte som valg mellom enten det ene, for eksempel sentralplanlegging, eller det andre, for eksempel markedsøkonomi.

Historien viser at det i mange samfunn har skjedd en svingning mellom sentralisering og desentralisering uten at man kan si at desentraliseringen har vært framkalt av fungerende prismekanismer. I boken The History of Management Thought (Prentice-Hall, London, 1968) viser Claude S. George at sentralisering/desentralisering helt fra pyramidebyggingen i Egypt har opptrådt syklisk med kortere og kortere perioder. Altså må det finnes andre forklaringer, og det er dette sporet Hayek er kommet inn på i artikkelen.

Hayeks egentlige budskap er at organisert orden og spontan orden har forskjellig logikk. Hver organisasjonsform følger forskjellige regler, og reglene for spontan orden er de minst kjente. Mange av de store utslagene som opptrer i mange samfunn både på mikro-, meso- og makronivåer vokser fram og blir til slutt så kompliserte at det av og til oppstår kaosliknende tilstander og av og til står stille. Hayek beskriver dette som økende kompleksitet hvor ingen har tilstrekkelig informasjon til å styre, og hvor situasjonen ofte blir bare verre med mer intervensjon. Men Hayek bør ikke tolkes som en antiintervensjonist. Han sier helt tydelig at de to organiseringsformene forutsetter hverandre, men også at de ikke kan byttes ut med hverandre sånn helt uten videre. I Norden har man lenge forsøkt å få til en miks, jf. Uttrykket blandingsøkonomi.

SAMSPILL OG VEKSELSPILL MELLOM TO TYPER ORDEN

Det sies at man omkring 1850 i mange gater i London kunne hente ferskt vann fra minst fire alternative vannleverandører som hadde trukket sine rørledninger fram gjennom byen. Konkurransen var stor, og prisene på vann varierte, men markedet fungerte etter læreboken. Selv den sterkeste markedstilhenger tviler vel etter hvert på om en slik spontan organisering var den beste. Vannforsyningen i London ble, liksom i andre deler av England, overtatt av det offentlige.

For noen år siden fastslo EU at vannet i England ikke oppfylte EUs kvalitetsnormer. Det ble vedtatt å tillate privatisering for på den måten å kunne sikre nødvendige investeringer, slik at kvaliteten kunne forbedres. Innenfor den eksisterende organisasjonsformen gikk det ikke å skape de forandringer som måtte til. Dette fenomenet kan vi notere på en lang rekke andre områder, blant annet innenfor telekommunikasjon, produksjon og distribusjon av elektrisitet, transport og boligsektoren, og vi kan også se begynnelsen av slike forandringer i utdannings- og helsesektoren. Innenfor alle disse sektorene har kompleksiteten nå blitt så stor at utviklingen egentlig ikke kan styres når prosessene har utviklet seg lenge.

Elektrisitetsforsyningen i California var lenge et system som fungerte godt selv om det var sterkt regulert. Som kjent oppløste man de fleste reguleringer, og det oppsto store muligheter for spontan organisering. Den nye organisasjonsutviklingen som kom i gang, har i hvert fall skapt kaos, høye priser, et varierende tilbud, liten investeringsvilje og en økende utflytting av bedrifter fra staten. Eksemplet viser noe av den kompleksiteten Hayek peker på i sin artikkel, og som taler for at et system ikke kan organiseres på den ene eller den andre måten, men at selve organiseringen også er kompleks.

Det har lenge vært kjent at ingen kan «styre» virksomhetene i en storby som for eksempel New York. New York er et eksempel på kaos og orden hvor det ene ikke er lett å skille fra det andre. Man kan heller ikke «forklare» New York med enkle henvisninger til markedsøkonomi, at prisene fungerer, eller at byen er et godt eksempel på Adam Smiths «usynlige hånd». Da har eldre sosiologer som for eksempel Émile Durkheim bedre forklaringer. Han mente at et samfunn er mer enn summen av individene (dvs. individenes transaksjoner og handlinger). Det oppstår noe mer utenfor de enkeltes handlinger som skaper selve organisasjonen eller samfunnet.

Dette synes mer å være akkurat det som mange forskere i fysikk, biologi, datavitenskap og til og med økonomi forsøker å finne forklaringer på. Hayek kom så langt at han konstaterte at kompleksitet spiller stor en rolle for organisering, og han har vel fått mye rett, også empirisk, i sin påstand om at et komplisert samfunn ikke kan organiseres hierarkisk ­ og det av minst to grunner: For det første kan ingen samle og håndtere informasjon, og for det andre kjenner vi ikke reglene for de to organiseringsmåtenes samvirke.

Nyere forskning omkring kaos, emergens, komplekse adaptive systemer (CAS) og selvorganisering hevder at innsiktene om slike regler er voksende. CAS vokser fram (emergerer) gjennom interaksjon av partikler (individer), og denne prosessen betegnes som selvorganisering. Det som oppstår eller skapes på et høyere nivå, kan ikke forklares gjennom kunnskap om atferd på et lavere nivå. Med kaosteori og beregninger har man kunnet vise hvordan ett system utvikler seg og eventuelt svinger mellom stabilitet og ustabilitet. Systemene kjennetegnes av at de er vanskelige eller umulige å forutsi og dermed å styre. Slike systemer er i en viss forstand spontane slik Hayek sier, men de gir ikke alltid bare gode resultater. Dot.com-døden kan ­ sett som et sammenhengende system ­ kanskje betraktes som et eksempel på dette.

Nyere tenkning om selvorganisering har for lengst fått sin nobelpristaker, nemlig Ilya Prigogine i fysikk. Fysikk har influert økonomer tidligere, og de som først og fremst har tatt opp tanker om selvorganisering, er Brian Arthur og Paul Krugman. Brian Arthur har for eksempel kunnet gi nye forklaringer på bedrifters tilvekst der utgangspunktet kanskje har vært tilfeldige interaksjoner og spontanitet, men fortsettelsen er selvorganisert og med karakteristiske forløp (path dependence).

En annen økonom, William Lazonick, har brukt den nye tenkningen til å se på organisering og selvorganisering i et historisk perspektiv, jf. bokenBusiness Organization and the Myth of the Market Economy (CUP, New York, 1991). Han konstaterte at det tidligere var omgivelsene og markedet som strukturerte innovasjonsutviklingen. Fra begynnelsen av forrige århundre ble en del bedrifter større enn markedet, og man begynte å styre markedene. Denne dominansen gjelder fremdeles på visse områder, biler for eksempel, og betegnes som innelåst (lock-in). Systemet går bokstavelig talt rundt og rundt i repeterende innovasjonssykler. Hvis man skal tro på nyere managementlitteratur som også har tatt opp tanker om selvorganisering (fra fysikk og biologi), så finnes det mange tegn på at de store bedriftsmonolittene nå begynner å gå bort fra den tidligere vekslingen mellom sentralisering og desentralisering og over til modeller som inneholder mange elementer av spontanitet, interaksjonsmuligheter, selvorganisering osv.

FRA STYRING TIL SPONTANITET OG SELVORGANISERING: MOT EN NY FORSTÅELSE AV ORGANISERING?

Ved Universitetet i Hertfordshire forsker Ralph D. Satcey og hans kolleger på kompleksitet og emergens i organisasjoner. I sin seneste bok, Complexity and Management (Routledge, London, 2000), presenterer han et spennende teoretisk grunnlag for den som vil forstå og lede framtidens organisasjoner. Det vil føre for langt å gjengi teorien her, men jeg mener at han fordyper Hayeks resonnement om spontanitetsfaktoren i organisering av økonomisk virksomhet. Andre forskere, spesielt innenfor naturvitenskap, har hevdet at selvorganisering gir enkle, effektive og ofte elegante løsninger. Det gjelder bare å finne reglene for utvikling av slike løsninger. Det vil kreve mye tenkning, og Hayeks artikkel kan være en god begynnelse.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS