Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Fritak for formuesskatt på næringsformue

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001 ble det foreslått regler om fritak for formuesskatt på næringsformue. Forslaget ble fremlagt etter pålegg fra stortingsflertallet, men mot Regjeringens vilje. Forslaget har til nå vakt forholdsvis liten debatt, og det er i skrivende stund noe uklart om forslaget vil bli vedtatt.

av Per Helge Stoveland

Formuesskatt betales i dag av personlige skattytere. Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt. I stedet betaler aksjonæren formuesskatt for aksjeformuen. Tilsvarende beskattes deltakere i deltakerlignede selskaper, det vil si ANS, KS m.v., av sin andel av formuen i selskapet etter at nettoformuen er fastsatt på selskapets hånd.

Forslaget om formuesskattefritak for næringsformue gjelder for alle næringsdrivende enmannsforetak. Når det gjelder formue i aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper, er fritaket begrenset til å gjelde selskaper som omfattes av delingsmodellen. Delingsmodellen gjelder for selskaper hvor minst 2/3 av aksjene/andelene eies av aktive skattytere, eventuelt personer eller selskaper som kan identifiseres med de aktive. Hvis dette vilkåret er oppfylt, er det foreslått at samtlige aksjonærer/deltakere skal omfattes av formuesskattefritaket, også de aksjonærene og deltakerne som ikke er aktive, og som dermed ikke får tilordnet personinntekt. Hvis delingsmodellen ikke får anvendelse, skal aksjene/andelene formuesbeskattes fullt ut på samme måte som før.

Skillet mellom delingspliktige og ikke-delingspliktige selskaper i denne sammenheng vil kunne føre til at en del selskaper ønsker å komme inn under delingsmodellen, mens det tidligere stort sett har vært spørsmål om å definere seg ut av modellen. Typisk vil dette gjelde hvor personinntekten er liten og selskapet har en forholdsvis stor næringsformue. Hvis selskapet kommer inn under delingsmodellen, kan det også ha andre fordeler. For eksempel er det tidligere fra Stortingets side klart slått fast at det ikke er aktuelt å foreta en omklassifisering av utbytte til lønn i selskaper som omfattes av delingsmodellen. Dette sammen med formuesskattefritaket vil i en del tilfeller kunne føre til at selskaper søker å definere seg inn under delingsmodellen.

AVGRENSNING AV FORMUESGJENSTANDER

Når en har fastsatt hvilke foretak som omfattes av fritaket for formuesskatt, blir neste spørsmål hvilke formuesobjekter som omfattes av fritaket. Eiere av enmannsforetak formuebeskattes i dag av sin samlede formue, uavhengig av om formuesobjektene har vært benyttet i virksomheten eller ikke. For enmannsforetak vil det dermed ofte være noe tilfeldig hvorvidt en eiendel er tatt i foretakets regnskap. For selskaper vil selskapsformuen stort sett bestå av eiendeler som har betydning for virksomheten, men også her forekommer det at selskapet har eiendeler som er av privat karakter, eller at midler spares opp i selskapet.

Regjeringen foreslår at formuesskattefritaket skal gjelde for eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen. Kapitalavkastningsgrunnlaget benyttes i dag når en skal beregne hvor stor del av virksomhetens inntekt som skal anses som kapitalinntekt og dermed bare beskattes med 28 %. Kapitalavkastningsgrunnlaget omfatter fire hovedgrupper av formuesobjekter:

  • varige og betydelige driftsmidler
  • ervervet goodwill og andre ervervede immaterielle eiendeler
  • varer
  • kundefordringer

For at eiendelene skal tas med i kapitalavkastningsgrunnlaget og dermed også omfattes av formuesskattefritaket, må eiendelene ha virket i virksomheten. Typiske private eiendeler som bolig og fritidseiendommer faller dermed utenfor. Våningshus på gårdsbruk skal imidlertid omfattes av fritaket inntil videre. Eiendeler som benyttes til velferdstiltak utenfor arbeidstid, for eksempel bedriftshytter, vil normalt falle utenfor. Hvis en eiendel brukes både i virksomheten og privat, for eksempel en drosjebil, skal eiendelen omfattes av fritaket hvis objektet er godtatt som driftsmiddel i næring. Dette vil for eksempel være tilfelle for de fleste drosjebiler, selv om de også benyttes privat. For kombinerte boliger og næringsbygg skal det foretas en forholdsmessig avgrensning.

FINANSKAPITAL

Bortsett fra kundefordringer skal avkastning av finanskapital som utgangspunkt ikke inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget. I stedet trekkes den faktiske avkastningen av slike eiendeler ut av personinntektsgrunnlaget. I forhold til de foreslåtte reglene om formuesfritak for næringskapital vil delingsreglene dermed ikke være til hjelp ved avgrensningen. For finansobjekter foreslås det at aksjer i børsnoterte selskaper og aksjer notert på SMB-listen skal falle utenfor formuesskattefritaket. Aksjer og andeler i selskaper som ikke omfattes av delingsmodellen, faller også utenfor formuesfritaket. Det samme gjelder opsjoner, utstedelsesretter m.v.

Mer komplisert blir avgrensningen med hensyn til bankinnskudd, fordringer og kontantbeholdning. Her er det avgjørende om de har tilknytning til og anses nødvendig for selskapet. Kundefordringer vil normalt ha den nødvendige tilknytning. Unntak kan tenkes hvis kreditor og debitor har felles interesse i å skyve forfallstidspunktet til over årsskiftet. I andre tilfeller hvor en skal vurdere om selskapet har en høy likviditetsbeholdning, må det blant annet tas hensyn til at likviditetsreserven kan variere som følge av naturlige svingninger i omsetningsmønsteret osv. Selskapet vil kunne ha en høy likviditetsbeholdning hvis selskapet står i ferd med å gjennomføre investeringer. Etter forslaget skal det ikke tas hensyn til utvidelsesplaner som ikke er iverksatt før årsskiftet. Tilsvarende vil selskapet kunne ha en høy likviditetsbeholdning hvis et driftsmiddel er realisert og en venter på nykontrahering. Det må da påvises at reinvesteringen er foretatt før årsskiftet for at kontantbeholdningen skal kunne omfattes av fritaket. Det må antas at det vil oppstå mange tvilsspørsmål med hensyn til hvilke finansaktiva som skal omfattes av fritaket.

For enmannsforetak har en for finansielle eiendeler foreslått en noe annerledes avgrensning. Fritaket for formuesskatt skal gjelde i den grad de finansielle eiendelene som er tilordnet virksomheten, ikke overstiger skattyterens samlede gjeld. For de overskytende finansielle eiendelene er det igjen avgjørende om de har tilknytning til og anses nødvendig i foretaket.

FORDELING AV GJELDEN

I svært mange tilfeller vil næringseiendeler som omfattes av det foreslåtte formuesskattefritaket, være finansiert ved gjeld. Det er foreslått regler om fordeling av gjelden mellom den del av formuen som omfattes av fritaket, og den delen som ikke omfattes. Den samlede gjelden skal fordeles på grunnlag av bruttoverdien av eiendeler som klassifiseres som næringseiendeler, og som er fritatt for formuesskatt, og bruttoverdien av formuesskattepliktige eiendeler. Det er foreslått at fordelingen skal skje på grunnlag av de skattemessige formuesverdiene.

ANDRE SKJERPELSER I FORMUESSKATTEN

Forslaget om formuesfritak for næringsformue kompenseres i stor grad av andre foreslåtte endringer i formuesbeskatningen. I dag verdsettes aksjer i ikke-børsnoterte selskaper til 65 % av skattemessig formuesverdi. Det samme gjelder andeler i deltakerlignede selskaper. Dette er nå foreslått endret slik at 100 % av skattemessig formuesverdi skal legges til grunn. Videre er det foreslått å oppheve den såkalte 80 %-reglen, som går ut på at samlede skatter ikke skal overstige 80 % av inntekten.

De foreslåtte endringene vil medføre en del lettelser i formuesskatteplikten for enmannsforetak. For aksjonærer og selskapsdeltakere vil virkningene være noe mer varierende hvis regelen om 100 % verdsettelse av aksjer og andeler blir vedtatt. Reglene vil uansett bli mer kompliserte ettersom en vil stå overfor en del vanskelige avgrensningsspørsmål, særlig med hensyn til finansielle eiendeler.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS