Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Generalforsamling på riktig sted?

Våren 2006 har det vært en intens maktkamp i et norsk aksjeselskap. Et av de juridiske spørsmålene gjaldt stedet for generalforsamlingen. Kunne styret under henvisning til at det var innkalt til et uriktig møtested, avlyse den planlagte generalforsamlingen etter at aksjonærene var møtt frem? Eller måtte spørsmålet om generalforsamlingen skulle gjennomføres i henhold til innkallingen, avgjøres av aksjonærene? Svaret hadde betydning for om styret som var valgt på den «avlyste» generalforsamlingen, kunne anses som et lovlig valgt styre. Den juridiske kampen om møtestedet for generalforsamlingen ble sommeren 2006 utkjempet helt til topps i rettsapparatet. Resultatet av domstolsbehandlingen ble at styret som var valgt på møtet, ble ansett som selskapets lovlig valgte styre.

Etter at en del av de tilstedeværende stemmene var registrert før åpningen av den aktuelle generalforsamlingen, ble det fra styrets side hevdet at det var en feil ved innkallingen til generalforsamlingen og at generalforsamlingen derfor måtte avlyses. Feilen besto i at generalforsamlingen var innkalt til et møtelokale i Oslo, mens den skulle vært avholdt i Asker, hvor selskapets forretningskontor var ifølge vedtektene. Styret og en del av de fremmøtte aksjonærene forlot deretter lokalene, mens de gjenværende aksjonærene valgte en av de tilstedeværende til å åpne generalforsamlingen og gjennomførte dagsorden i tråd med innkallingen.

Et spørsmål var om styrevalget som de gjenværende aksjonærer hadde foretatt, kunne regnes som et valg gjort av generalforsamlingen. Etter at den juridiske kampen var ført helt til Høyesteretts kjæremålsutvalg, ble konklusjonen at selskapets styre besto av de som var valgt av de gjenværende aksjonærer i det omstridte møtet.

Aksjelovens regler om møtestedet

Aksjeloven § 5–9 angir stedet for generalforsamlingen. Bestemmelsen lyder slik:

«Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, hvis ikke vedtektene bestemmer at den skal eller kan holdes på et annet bestemt angitt sted. Er det av særlige grunner nødvendig, kan generalforsamlingen holdes et annet sted.»

Det fremgår således direkte av loven at generalforsamlingen som hovedregel skal avholdes i kommunen der selskapet har sitt forretningskontor. Hvor selskapet har forretningskontoret, skal alltid være angitt i vedtektene. Det følger videre av loven at et annet møtested enn forretningskontoret kan være fastsatt i selskapets vedtekter.

Aksjeloven § 5–9 gir imidlertid også tydelig uttrykk for at generalforsamlingen kan avholdes et annet sted hvis det av «særlige grunner [er] nødvendig».

Styret bestemmer møtestedet i forbindelse med innkallingen

Ifølge aksjeloven er det styret som innkaller generalforsamlingen. Styret må dermed også bestemme møtestedet for generalforsamlingen. Et spørsmål er hva som skal til for at styret kan innkalle til et annet møtested enn der selskapet har sitt vedtektsbestemte forretningskontor eller det møtestedet som er spesielt angitt i selskapets vedtekter.

Når er det «av særlige grunner» nødvendig med et annet møtested?

Når loven sier at et annet møtested kan benyttes dersom det av «særlige grunner» er nødvendig, viser den at det ikke skal være helt kurant for styret å fastsette et annet møtested. På den annen side oppfattes ikke bestemmelsen slik at den krever en krisesituasjon eller lignende før det kan innkalles til et annet møtested. For eksempel kan styret velge et annet møtested ut fra hensynet til praktiske vanskeligheter ved å avholde generalforsamlingen i forretningskommunen. Finnes det ikke noe egnet møtelokale, kan dette være tilstrekkelig grunn til å legge generalforsamlingen til et annet sted.

Når det skal avgjøres om det foreligger «særlige grunner», må det også tas i betraktning om flytting medfører ulempe for aksjonærene eller andre med møterett på generalforsamlingen. Det antas at om ulempen er liten, bør det ikke kreves særlig mye før forholdene kan tilsi et annet møtested enn det som følger av loven eller vedtektene. Den geografiske forskjellen mellom Oslo og Asker er ikke større enn at tilgangen på hensiktsmessige møtelokaler må kunne være tilstrekkelig grunn til å legge generalforsamlingen til Oslo istedenfor til Asker.

Styret hadde tilsynelatende vurdert om det forelå «særlige grunner»

I innkallingen til den aktuelle generalforsamlingen skrev styret at selskapets anstrengte likviditet gjorde at man ikke ville bestille store og dyre møtelokaler. Det ble imidlertid gjort oppmerksom på at det kunne bli aktuelt å flytte generalforsamlingen til et større lokale dersom mange aksjonærer skulle delta på møtet. Styret understreket derfor at det var viktig at påmeldinger til generalforsamlingen kom inn så raskt som mulig. Styret fremhevet også viktigheten av å få avholdt generalforsamlingen så snart som mulig, slik at man kunne få sendt inn regnskapene til Brønnøysund og unngå forsinkelsesgebyr.

I innkallingen het det videre: «Dersom noen har innsigelser, ber vi om å få disse raskt. Disse vil da eventuelt føre til at generalforsamlingen må utsettes. Vi oppfordrer alle til å studere regnskap og årsberetning nøye før generalforsamlingen. Som det fremgår, er det et svært dårlig resultat som presenteres. Beskjeden fra revisor er helt klar: Selskapet har ingen ting å gå på fremover. Heretter må alle regler og frister følges opp til punkt og prikke!»

Da det var blitt tvist i forbindelse med om generalforsamlingen kunne «avlyses», hevdet styret som sto bak innkallingen, at det ikke hadde vurdert om det forelå «særlige grunner» som tilsa at generalforsamling skulle avholdes i Oslo istedenfor i Asker. Slik innkallingen var formulert, ga den imidlertid et klart inntrykk av at styret hadde hatt spesielt fokus på gjennomføringen av generalforsamlingen. Aksjonærer som mottar en innkalling med formuleringer som de ovennevnte, må kunne legge til grunn at styret har vurdert det slik at det foreligger «særlige grunner» til å velge et bestemt møtested for generalforsamlingen.

Er forhåndspåmelding til generalforsamlingen nødvendig?

I innkallingen til den omstridte generalforsamlingen var det lagt opp til at aksjonærene skulle melde til selskapet på forhånd dersom de ønsket å delta i generalforsamlingen.

Hensynet til gjennomføringen av generalforsamlingen kan nok tilsi at det er praktisk med en oversikt over hvem som kommer til å være til stede. I aksjeselskaper er det imidlertid ikke lov til å kreve forhåndspåmelding til generalforsamlingen. Dette har sammenheng med at aksjeloven er skrevet særlig med tanke på selskaper med en relativt beskjeden aksjonærkrets. For aksjonærene betyr forbudet mot å kreve forhåndspåmelding at de ikke kan nektes å delta i generalforsamlingen uten å ha meldt seg på forhånd, selv om innkallingen skulle inneholde en oppfordring til forhåndspåmelding.

I allmennaksjeselskaper, som er en selskapsform som i større grad tar sikte på selskaper med mange aksjonærer, kan det derimot vedtektsfestes at aksjonærene må melde seg hos selskapet på forhånd. Fristen kan i så fall ikke utløpe tidligere enn fem dager før møtet.

Generalforsamlingen må avgjøre om innkallingen har skjedd til riktig sted

Domstolsbehandlingen i den aktuelle saken viste at generalforsamlingen ikke kunne «avlyses» av styret når aksjonærene var i ferd med å innta møtelokalet. Når styret først har innkalt generalforsamlingen til et annet sted enn i forretningskommunen eller det vedtektsbestemte møtestedet, må det være aksjonærene på generalforsamlingen som selv avgjør om innkallingen er i overensstemmelse med loven. Er den som skal åpne generalforsamlingen, i tvil, må han eller hun gjøre rede for sitt syn og så la det være opp til de fremmøtte aksjonærene (og fullmektigene) å bestemme gjennom en avstemning om generalforsamlingen kan avholdes der møtet er satt.

Riktignok er det som nevnt styret som må vurdere om «særlige grunner» tilsier at generalforsamlingen skal avholdes et annet sted enn det som følger direkte av loven eller vedtektene, men styrets kompetanse må her ses i lys av at det er styret som innkaller generalforsamlingen. Styret har ikke dermed fått en ubegrenset rett til å tilbakekalle innkallingen. Om generalforsamlingen blir avlyst etter at aksjonærene er kommet til møtestedet, vil det normalt være en ulempe for de fremmøtte. En regel som åpner for at styret kan avlyse generalforsamlingen, kunne dessuten misbrukes. For eksempel kunne styret i en forbindelse med en maktkamp i selskapet alltid sørge for å innkalle generalforsamlingen til et annet sted enn det lov- eller vedtektsbestemte møtestedet, og deretter trekke innkallingen tilbake hvis det skulle vise seg å bli stort fremmøte fra opposisjonen.

Kan styret aldri tilbakekalle innkallingen og fastsette et annet møtested?

Trolig har styret likevel en viss adgang til å tilbakekalle innkallingen, typisk i tilfeller hvor det foreligger en saklig begrunnelse for ikke å avholde generalforsamling på det opprinnelig fastsatte møtestedet, og hvor dette kan avklares i tilstrekkelig tid før generalforsamlingen. Ved vurderingen vil et moment være om styret har særlige grunner til å endre innkallingen. En slik grunn vil typisk være at styret blir kjent med at lokalene som generalforsamlingen skulle avholdes i, er for små. En annen grunn kan være at styret blir oppmerksomt på at det valgte møtestedet er spesielt uhensiktsmessig for en eller flere aksjonærer. Et annet viktig moment i vurderingen må være tidspunktet når styret tilbakekaller innkallingen. Skjer tilbakekallelsen i god tid før generalforsamlingen skal avholdes, og endringen ikke er til nevneverdig ulempe for aksjonærer, bør styrets tilbakekallelse aksepteres. Avlyses generalforsamlingen etter at aksjonærene er kommet frem til møtestedet, må det derimot være for sent.

Hva om styret og aksjonærer forlater møtet før generalforsamlingen er åpnet?

I den aktuelle saken hadde styret og en del av aksjonærene forlatt stedet som generalforsamlingen var innkalt til, før generalforsamlingen formelt var åpnet. Et spørsmål er om dette kan forhindre at det avholdes en ellers lovlig innkalt generalforsamling. Svaret må være at styret og en større eller mindre del av aksjonærene ikke kan forhindre at generalforsamlingen avholdes ved å forlate møtestedet.

Normalt åpnes generalforsamlingen av styrets leder, som etter aksjeloven plikter å være til stede på møtet. Styrets leder kan imidlertid ikke forhindre gjennomføringen av en generalforsamling ved å misligholde sin plikt til å være til stede og åpne generalforsamlingen. Skulle styrets leder utebli fra generalforsamlingen eller forlate møtestedet før generalforsamlingen åpnes, kan de fremmøtte aksjonærene velge en annen person til å åpne generalforsamlingen.

At aksjonærer forlater møtet før det har begynt under henvisning til at generalforsamlingen er innkalt til et uriktig sted, har heller ingen betydning for om det kan avholdes generalforsamling. Normalt treffer generalforsamlingen beslutning med tilslutning fra et flertall av de tilstedeværende. Dette gjelder selv om de tilstedeværende bare utgjør en mindre del av det totale antallet stemmeberettigede aksjer i selskapet. Aksjonærer som forlater møtestedet før generalforsamlingen har begynt eller mens møtet pågår, skal det ses bort fra ved avstemningene.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS