Magma topp logo Til forsiden Econa

Henrik Pryser Libell er frilansjournalist og skriver for Magma.

Global verden krever nye finansieringsløsninger

En åpnere verden skaper nye produkter i finansmarkedene. På internasjonal basis er det kraftig vekst i islamske sharia-banker. Men til tross for at ni av ti norske muslimer ville ha valgt sharia-lån om det var mulig Norge, ser ikke de store, norske bankene et marked for denne typen finansieringsløsninger.

Da det ble gjennomført en spørreundersøkelse om utbredelse av «sharia-finansiering» i Norge i 2005, svarte 90 % av de spurte muslimene at de ville velge en form for sharia-finansiering fremfor vanlige banklån dersom de hadde et valg.

Kan tiltrekke investorer

Det innenlandske utlånsmarkedet for muslimer er ikke den eneste grunnen. I bakgrunnen vanker også muligheten for flere utenlandske investorer, ikke minst fra Midtøsten og Sørøst-Asia, hvis Norge kunne tilby finansprodukter i pakt med sharia-lovgivingen. Norge er et attraktivt land for investorer i Midtøsten, særlig olje- og shippingnæringene.

Sharia er regler for oppførsel, regulert av de islamske primærkildene Koranen og Hadith (profeten Muhammeds beretninger). Innenfor finansieringsvirksomhet er det flere reguleringer. De sentralene forbundene omfatter det å gi og motta renter og å investere i gamblingvirksomhet, alkohol, våpen og svineavl. Konsekvensen er at mange muslimer finner det vanskelig å benytte tradisjonelle vestlige bankprodukter.

Utreder

Til tross for at Norge har mellom 85 000 og 120 000 muslimer, finnes det per i dag ingen finansinstitusjoner som kan tilby islamsk finansiering i Norge.

Bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti, Kamil Azhar, som selv er muslim, tror at 90 %-tallet kan stemme.

- Jeg tror en vesentlig del av muslimene i Norge ville benyttet seg av sharia-finans hvis det fantes, særlig institusjonene. Antakelig er interessen størst blant den mer ressurssterke andre- og tredjegenerasjonen norske muslimer. Jeg vet om mange som etterlyser dette, sier Azhar.

Men selv 90 % av muslimene i Norge er ikke tilstrekkelig til å lokke storbankene, Nordea og DnB NOR, til å opprette slike produkter.

Markedet er for lite

- Nordea har tidligere vurdert markedspotensialet i dette, og konkluderte med å ikke tilby sharia-finansiering, sier Thomas Sevang, informasjonssjef i Nordea, til Magma.

- Vi har ikke på trappene å vurdere dette på nytt, men vi følger selvsagt løpende med på interessante markedsmuligheter. Da er selvsagt både størrelse, mulig fortjeneste, utviklingskostnader og annet del av vurderingen.

Dag Arne Kristensen, direktør samfunnskontakt DnB, sier at DnB NOR har vurdert å etablere sharia-produktene, men har foreløpig valgt ikke å tilby slike produkter ut fra en samlet vurdering.

- Hvilke forhold har vurderingen lagt vekt på da?

- Blant annet markedsforhold og regulatoriske forhold har vært førende, svarer Kristensen.

Verken DnB NOR eller Nordea vil si noe om sine markedsestimater. Men diplomøkonom Shahzad Yaqub gir Magma et kvalifisert anslag. Yaqub startet og drev et finansformidlingsselskap for minoritetsbefolkning i Oslo fra 2004 til 2008, og jobber i dag i Escali finans.

Han mener det ikke er kundegrunnlag for en norsk sharia-bank i dag.

- Selv om det er rundt hundre tusen muslimer i Norge i dag, må du trekke fra dem over 67 år og dem under 18 år. Det gir en kundegruppe på vel 50 000-60 000 mennesker, samt noen institusjonelle kunder, som moskeer og andre. Det markedet er et for snevert marked, konkluderer han. Lloyds og andre store sharia-banker i Storbritannia har så langt ikke markedsført seg i Skandinavia. Den geografisk nærmeste sharia-finansinstitusjonen til Norge er sharia-utlånsinstitusjonen Amanah i Danmark.

Forbud mot rente

For tiden utreder advokatfirmaet Wikborg Rein juridisk mulighetene for å tilby finansiering i tråd med islamske regler i Norge.

Det er blant annet nettopp de regulatoriske forholdene jus-studentene Farooq Ansari og Sanaa Ashraf er i gang med i sin rettslige utredning av om islamsk finansiering i Norge kan bli et konkurransedyktig alternativ til konvensjonell finansiering.

- Koranens forbud mot riba, renter, er ikke ensbetydende med at det ikke er tillatt å tjene penger, sier Ansari til Magma.

- I stedet for at profitt skal bestå av renteinntekter, vil finansinstitusjonene i islamsk finansiering få en del av overskuddet, basert på en risikofordeling. Institusjonene vil på denne måten ta del i både overskudd og tap. Det kan bidra til å dempe institusjonens vilje til å låne ut penger til for stor risiko, mener Ansari.

Vekstnæring

Uviljen mot risiko kan være en av årsakene til at islamske banker har klart seg relativt godt gjennom finanskrisen. For tiden er sharia-bankene i vekst på global basis. De senere års utvikling av det islamske finansmarkedet har gjort det til et attraktivt marked for mange banker og finansaktører.

Det er anslått at verdien i islamske banker er på vel 800 milliarder dollar.

Siden 2000 har nisjebankene som tilbyr lånefinansiering i pakt med islams lovkode, sharia, økt med minst 15 % i året, ifølge IMF. Ledende land i utviklingen har vært Malaysia og Indonesia.

I tillegg har islamske banker tålt den globale finanskrisen bedre enn konvensjonelle banker.

I Storbritannia, Tyskland, Spania og Danmark, som allerede har hatt islamske finansinstitusjoner en stund, har disse fått også ikke-muslimske kunder, også fra næringslivet.

Lovendringer

- Kan vi se den samme utviklingen i Norge?

- Det er ikke noe rent rettslig i veien for å drive utlån i pakt med islam i Norge i dag, sier Ansari, men fortsetter:

- Det er imidlertid flere forhold som gjør at denne måten å finansiere på blir vanskelig. Et eksempel er det tradisjonelle alternativet til boligfinansiering (med sharia-begrep: minkende musharaka med ijara), som i dag ikke er konkurransedyktig med tradisjonell boligfinansiering i bank. Årsaken er at en boligkjøper som benytter seg av minkende musharaka med ijara, i utgangspunktet ikke har rett til fradrag for gjeldsrenter etter skatteloven, fordi kravet for fradragsrett er at det foreligger både gjeld og renter.

Det kan altså se ut til at det må noen lovendringer til for å skape et konkurransedyktig marked for utlån. Det er også nødvendig om det skal etableres en hel sharia-bank, som også inkluderer innskudd.

- En må skille mellom begrepet finansinstitusjon og bank. Islamsk bankvirksomhet kan være mer problematisk rettslig enn om det bare er en utlånsinstitusjon. Årsaken er at dersom bankens investeringer går med tap, vil heller ikke kontohavere ha krav på avkastning. Kontoinnskuddene kan endog risikere å tapes, forklarer Ansari.

- Denne effekten vil i dag være i strid med den norske bankgarantien.

BEGREPER I SHARIA-FINANS

Sharia er muslimenes lovkode: et sett av rettsregler som regulerer ethvert aspekt av livet - økonomi, tilbedelse. Sharia-reglene gjelder ideelt sett også økonomi.

Sharia og utlån

  • Forbud mot riba: Betyr forbud mot å ta renter og/eller uberettiget gevinst.
  • Uetiske investeringer: Sharia tillater ikke investeringer i alkohol, svin, pornografi, pengespill, våpen og tobakk.
  • Shirkah: Betyr å dele. I sharia skal partene dele både profitt og tap.
  • Pengelån: Den som låner ut, må bestemme seg for om det er for å hjelpe en person, eller om det er for å investere, og dermed for å ta del i avkastningen. Er det for å hjelpe, kan man ikke kreve tilbake mer enn utlånt beløp. Er det for å investere, kan man ta imot avkastning. Men da må man også tåle tapet.
  • Risikofordeling: I sharia må finansinstitusjonen på en eller annen måte ta en del av risikoen på det formålet det lånes ut penger til. Hele risikoen kan ikke veltes over på kunden. Dette er det for øvrig veldig mange strukturer på hvor man har greid å «unngå» et slikt krav.
  • Penger: Penger blir i Islam kun ansett som utveksling av midler. Det vil si at det er et strengt nominalistisk prinsipp som følges.
  • Mudharaba: Ordet betyr kontoinnskudd. Kontoinnskyterne er rab ul mahl, hersker over pengene. Det skjer ved bankinnskudd der klienten tilfører kapital. Banken investerer pengene videre, men er da forpliktet til å ta del i både profitt og tap. Dette står i motsetning til konvensjonelle banker, hvor pengene dine gir avkastning i form av rente.

Sharia og forsikring

Alminnelig forsikring anses innen sharia som et slags spill, og er forbudt.

Følgende tre forbud i Koranen gjør forsikring i utakt med sharia:

  • Riba-forbudet: Et forbud mot å ta renter / uberettiget gevinst.
  • Maysir: Et forbud mot gambling.
  • Gharar: Et forbud mot usikkerhet i avtaleforhold.
  • Takaful: Takaful er sharias forsikringssystem. I sharia-forsikring skal så mye som mulig av den innbetalte premien - minus administrasjonskostnadene og utbetalt forsikring - betales tilbake til alle dem som «tapte» veddemålet ved ikke å bruke forsikringen.

Sharia og boliglån

Eksempler på sharia-boliglån:

  • Banken kjøper opp det objektet man trenger lånekapital til, og selger det videre til kunden for et høyere beløp. Totalen nedbetales så i faste avdrag over en gitt periode og er rentefri.
  • Bankkunden ønsker å kjøpe boligen. Banken og kunden går sammen om å kjøpe boligen, med hver sin egenkapital. Så betaler bankkunden suksessive avdrag på bankens andel, slik at kunden etter hvert får en større eierandel i boligen. Dette kalles tilbakebetalingssummen. Samtidig betaler kunden husleie for å bo i bankens del av huset. Husleien er den profitten banken oppnår. Denne modellen kalles «minkende musharaka med ijara».

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS