Magma topp logo Til forsiden Econa

Har du tro på at du klarer å øke pensjonen fra din fripolise?

figur-authorfigur-author

Da bør du vurdere å gå over på investeringsvalg. Fra 1. september 2014 har det vært lov å si fra seg den garanterte pensjonen i fripoliser og i stedet selv velge hvordan midlene på fripolisen skal investeres. Dette åpner for mulig høyere pensjon, men også økte kostnader og mulige tap.

En fripolise er en fullt betalt pensjon som du har fått fordi du har vært ansatt i en bedrift med en ytelsespensjonsordning, og så har sluttet. Alternativt kan du ha fått en fripolise fordi bedriften har endret pensjonsordningen sin fra en ytelsesordning til en innskuddspensjonsordning. All opptjening fra ytelsesordningen er da gått over i fripoliser.

Pensjonen i en fripolise er garantert. Det vil si at forsikringsselskapet eller pensjonskassen skal levere den årlige pensjonen du har fått oppgitt at fripolisen skal gi. Ved beregning av denne pensjonen er det allerede forutsatt at du får en viss avkastning på midlene (garantert avkastning). Det er derfor bare dersom avkastningen blir høyere enn denne forutsatte avkastningen, at du vil få økt pensjon.

Finanskrisen, ekstra krav fra myndighetene om å styrke avsetningene m.m., har ført til at det for de fleste fripolisene ikke har blitt noen økning i pensjonene på mange år. Mange forsikringsselskap har videre uttalt til media at fripolisene ikke kan forvente seg noe særlig regulering fremover heller, fordi selskapene må investere midlene knyttet til fripoliser slik at de klarer å sikre den garanterte pensjonen. Dette gir lite rom for å ta mer risiko i investeringen av fripolisene, med tilhørende høyere forventet avkastning.

Fra september ble det altså tillatt for fripoliseinnehaveren å si fra seg den garanterte pensjonen og i stedet foreta egne investeringsvalg på pensjonsmidlene. Dette er nærmere regulert i lov om foretakspensjon.

Det er ikke snakk om å kunne velge investeringer i enkeltpapirer, men å velge aktivasammensetning ut fra det forsikringsselskapene tilbyr, for eksempel andel i aksjer, andel i rentepapirer og andel i eiendom.

Avkastningsprognoser og forventet pensjon

Forsikringsselskapene tilsluttet Finans Norge har laget en bransjeavtale for hvordan avkastningsprognoser skal oppgis, og hvilken forventet avkastning og risiko som skal legges til grunn for ulike typer investeringer. Sammen med forventet pensjonskapital skal også et forventet såkalt utfallsrom oppgis. Utfallsrommet skal vise hvor stor kapitalen, og dermed pensjonen, med 95 prosent sannsynlighet vil være ved uttak av pensjon.

I figur 1 er det gitt et eksempel på hvordan forventet pensjon med utfallsrom kan fremstilles. Som det fremgår av figuren, vil økt aksjeandel gi økt forventet pensjon, men forventet pensjon vil ikke øke så mye som utfallsrommet vil øke.

Det er viktig å merke seg at det ikke ligger noen garanti for kapitalen i utfallsrommet, den gir kun et forventningsbilde.

Figur 1: Eksempel på forventet årlig pensjon og utfallsrom når fripolisen er investert med forskjellig andel i akjser.

figur

Beregning av pensjon ved uttak

Ved en vurdering av overgang til investeringsvalg vil det være naturlig å sammenlikne forventet pensjon med investeringsvalg med pensjonen som er garantert i fripolisen. Siden en fripolise med investeringsvalg ikke har en garantert avkastning etter utbetaling, vil pensjonen ved utbetaling fastsettes ut fra pensjonskapitalen delt på antall utbetalingsår. I fripolisen med garantert pensjon er det antatt en avkastning også i utbetalingsperioden, noe som gjør at pensjonen som beregnes, blir høyere.

Myndighetene har derfor åpnet for bruk av en såkalt teknisk rente for å beregne anslag på årlig pensjon fra fripoliser med investeringsvalg. Den tekniske renten benyttes som den garanterte avkastningen i den opprinnelige fripolisen, og pensjonen som skal utbetales, kan dermed bli høyere enn ellers. Den tekniske renten er imidlertid ikke garantert, hvilket betyr at dersom den faktiske avkastningen etter at utbetalingen har startet, blir lavere enn den forutsatte tekniske renten, vil pensjonsytelsene dine bli satt ned.

I utgangspunktet skal den tekniske renten bare beregnes ut fra avkastning utover forventet lønns- og prisstigning i samfunnet. Økte kostnader som følge av overgang til investeringsvalg vil bli belastet fripoliseinnehaveren. Ved fastsettelsen av den tekniske renten bør det derfor også tas hensyn til at det skal trekkes fra kostnader i utbetalingsperioden. I figur 2 er det gitt en illustrasjon på hvordan bruk av teknisk rente kan påvirke utbetalingsprofilen for en fripolise med investeringsvalg. I figuren er det lagt til grunn at forventet avkastning er lik forventet lønns- og prisvekst.

Figur 2: Eksempel på utvikling i årlig pensjon med og uten bruk av teknisk rente.

figur

Kun alderspensjonskapitalen kan investeres

Det er kun kapitalen knyttet til alderspensjon som kan investeres. Kapital knyttet til eventuelle risikodekninger som uføre- og etterlattepensjoner må fremdeles stå som garanterte.

Informasjonskrav

Det er gitt strenge krav til informasjon knyttet til salg av fripoliser med investeringsvalg. Forsikringsselskapene har sammenfattet disse kravene i en bransjeavtale om informasjon og rådgivning ved overgang til fripoliser med investeringsvalg.

Festbrems?

Myndighetene har pålagt forsikringsselskapene og pensjonskassene å styrke avsetningene på fripoliser som følge av økt forventet levetid i Norge. De fleste fripolisene er derfor inne i en opptrappingsperiode der forsikringsselskapene over noen år skal fylle på med midler fordi folk lever lenger enn før og dermed skal ha pensjon fra fripolisen i flere år. Noe av disse midlene vil bli tatt fra avkastningen på fripolisene, men noe skal også dekkes av egenkapitalen til forsikringsselskapene og pensjonskassene.

Myndighetene krever at en fripolise må være ferdig med denne styrkingen av avsetningene før den kan gå over på investeringsvalg. Dette kan være en skikkelig festbrems for overgang til investeringsvalg. Det vil være store variasjoner fra fripolise til fripolise i hvor lang tid det vil ta å bli ferdig med opptrappingen. Ett forsikringsselskap har imidlertid sagt at de vil dekke manglende avsetninger for kunder som ønsker å gå over på investeringsvalg. For kunder i andre forsikringsselskap eller pensjonskasser kan manglende avsetninger utsette en mulig overgang til investeringsvalg.

Tips

Her er noen forhold du kan vurdere dersom du lurer på om du skal velge investeringsvalg på fripolisen din:

  • Er fripolisen din ferdig oppreservert slik at du kan gå over til investeringsvalg?
  • Ønsker du å si fra deg den garanterte pensjonen (avkastningsgarantien) du har i dag, og gå over på en ordning som ikke garanterer pensjonsnivået, men som kan gi deg høyere pensjon?
  • Mener du at avkastningsprognosene som legges til grunn i rådgivningen du får, er realistiske, og har du god nok oversikt over hvilken risiko som er forbundet med investeringsvalget?
  • Hva blir nye totale kostnader på både alderspensjon, uføre- og etterlattepensjon etter overgangen til investeringsvalg, og hvor mye høyere er de enn dagens kostnader?
  • Hvor mye høyere må avkastningen være for at avkastningen fratrukket kostnader kan gi samme årlige pensjon fra 67 år som i den garanterte fripolisen?
  • Dersom det er benyttet en teknisk rente når anslag på fremtidig pensjon er beregnet, bør du sørge for å få en beregning uten slik teknisk rente også.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS