Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Høy oljepris skaper usikkerhet

Egentlig var det jo så enkelt. OPEC hadde erklært at de ønsket en oljepris på mellom 22 og 28 dollar fatet, og man kunne vel ikke gjøre store feilen hvis man spådde at oljeprisen jevnt over ble 25 dollar fatet.

Var man ekstra sofistikert, kunne man legge seg i en av endene av båndet. Trodde man produksjonen fra oljeprodusentene utenom OPEC ville vokse mye - mer enn verdens etterspørsel etter olje, var man tilbøyelig til å legge seg lavt i båndet. Det ville kreve at OPEC kuttet produksjonen, og erfaringsmessig var det krevende å få til. OPEC ville bli hengende etter. Men trodde man på en sterk vekst i etterspørselen i forhold til tilbudet utenom OPEC, ville OPEC la seg friste til å la det slå ut i høyere priser. Få tvilte imidlertid på at OPEC hadde disiplin nok til å bringe prisene tilbake til prisbåndet hvis de avvek mye over tid.

figur

Figur 1

Når har prisen krøpet opp mot 40 dollar fatet. Den fundamentale årsaken til det er først og fremst at oljeetterspørselen har økt mye, drevet både av Kina og USA. OPEC har tydeligvis bommet på utviklingen, og produksjonsøkningene de har gjennomført, har kommet for sent og vært for små. Men hvorfor pøser ikke OPEC på med mer olje for å få ned prisene, og hvorfor priser markedet inn at oljeprisen skal holde seg høye?

NÅ HAR IKKE OPEC MER Å GI

Det kan være flere forklaringer på det. OPEC kan jo glede seg over høye inntekter. Frykten for at de høye prisene skal knele verdensøkonomien og dermed gi lavere priser på litt sikt, har sikkert også avtatt i organisasjonen. Hovedforklaringen er likevel sannsynligvis en annen og langt mer alvorlig for oljemarkedet og verdensøkonomien. OPEC er nå sannsynligvis nær produksjonskapasiteten. Organisasjonen kan sannsynligvis ikke, selv om den ønsker det aldri så mye, redde oss fra høye oljepriser.

FARE FOR ENDA HØYERE PRISER

Verdens oljeproduksjon (gitt situasjonen i Irak) er nå antagelig nær produksjonskapasiteten. Dermed blir prisutviklingen framover i stor grad et spørsmål om kapasiteten greier å vokse i takt med etterspørselen. På noe sikt antar jeg at de høye prisene vil gi økende kapasitet og også dempe etterspørselen etter olje, slik at prisen ikke trenger å øke mye mer. Men situasjonen fører til at usikkerheten er på oppsiden, og at vi i alle fall på kort sikt faktisk kan få enda høyere priser. For det første blir prisen veldig sårbare for produksjonsforstyrrelser, selv bare over kort tid, og oljeproduksjonen foregår ikke akkurat i verdens mest stabile områder. For det andre kan etterspørselen på kort sikt fort øke, mens det er lite å gjøre med produksjonskapasiteten. En kald vinter i USA kombinert med forsatt sterk vekst i etterspørselen fra Kina kan sende prisene til værs vinteren.

RAMMER VERDENSØKONOMIEN

Vi har allerede sett tegn til at de høye oljeprisene rammer verdensøkonomien. De amerikanske forbrukerne senket farten i annet kvartal mye fordi stigende bensinpriser trakk inn kjøpekraft. Dermed avtok veksten i BNP. Greenspan hevder hardnakket at når forbrukene nå har tilpasset seg det nye nivået på energiprisene, vil forbruksveksten ta seg opp igjen og stige i takt med økende inntekter og økende optimisme. Det forutsetter imidlertid at oljeprisene stabiliserer seg, og at perioden med svakere vekst ikke fører til at bedriftenes investeringslyst synker og iveren etter å sysselsette nye folk avtar.

MEN IKKE NOK TIL Å STOPPE OPPGANGSKONJUNKTUREN

Selv om prisen skulle stabilisere seg på rundt 40-50 dollar fatet, tror jeg ikke det er nok til å stoppe den oppgangskonjunkturen vi er inne i. Oppgangen i oljeprisen er etter historisk standard tross alt relativt moderat, og reelt sett er ikke prisene så høye. I tillegg er de vestlige økonomiene blitt betydelig mindre oljeavhengige enn de var. Husk også at vi er inne i en oppgangskonjunktur der vi venter økende renter. Skulle oljeprisen virkelig true oppgangen, vil sentralbankene (i alle fall den amerikanske) bli mer forsiktig med å sette opp rentene.

EFFEKTEN PÅ INFLASJONEN KAN BLI AVGJØRENDE

Likevel virker stigende oljepriser som en skatt på forbrukere og bedrifter i de fleste land, og økende etterspørsel etter luksusbiler fra OPEC-landene er langt fra nok til å kompensere for det. Veksten vil derfor etter alt å dømme bli lavere enn den ellers ville vært. Hvor mye er umulig å si, det avhenger blant annet av hvordan sentralbankene reagerer. Svakere vekst tilsier at renten går mindre opp enn de ellers ville gjort, men i alle fall de indirekte effektene på inflasjonen av økende energipriser tilsier høyere renter. Antagelig er det her kjernen til svaret ligger. Hvis energiprisoppgangen setter i gang pris- og lønnsspiraler, vil den negative effekten på verdensøkonomien bli kraftigere. Da vil sentralbankene konkludere med at vi tåler lavere vekst, og sette rentene mer opp enn om vi bare skulle se midlertidige økninger i prisveksten på energivarer uten store ringvirkninger på andre priser.

I det hele tatt kan den generelle prisutviklingen framover bli avgjørende for veksten. Forsatt økende importandel fra lavprisland, høy produktivitetsvekst og små ringvirkninger på andre priser og lønninger fra økende råvarepriser og energipriser kan bidra til forsatt lav generell prisvekst framover. I så fall vil sentralbankene holde rentene lave, og oppgangskonjunkturen kan vare en stund. Ser vi derimot sterke tegn til økende generell inflasjon, vil rentene komme fort opp og veksten bli moderat.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS