Magma topp logo Til forsiden Econa

Ove Jakobsen er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø

Knut Johannessen Ims er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole

Kjell Grønhaug er professor ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole

Holdninger til etikk i næringslivet: en eksplorativ undersøkelse

Denne artikkelen rapporterer resultatene fra en undersøkelse som kartlegger holdninger til næringslivsetikk blant deltakerne på årets FIBE-konferanse 1, den viktigste konferansen innen bedriftsøkonomiske emner her i landet. Resultatene viser at det gjennomgående er akseptert at bedriftene ikke bare har økonomisk, men også juridisk, etisk og filantropisk ansvar, hvilket er i samsvar med god næringslivsetikk. Undersøkelsen viser store variasjoner i holdninger, noe som bl.a. kan ha betydning for hvordan man opptrer i situasjoner med etiske valgdilemma.

Etikk i næringslivet er noe som i stadig større utstrekning diskuteres og oppfattes som viktig. Det kan være mange grunner til dette. Vi har alle i minne Enron- og Finance Credit-skandalene, fremdeles under etterforskning, og brudd på grunnleggende etiske prinsipper fremholdes som en viktig forklaringsfaktor.

Brudd på etiske prinsipper vekker ikke bare moralsk harme. De kan også ha store negative konsekvenser både menneskelig og økonomisk (Gustafsson 1988). Ser vi f.eks. nærmere på de to skandalene nevnt ovenfor, har ikke bare de økonomiske tap vært formidable. Ødelagte liv har fulgt i kjølvannet, både blant dem som har begått etiske normbrudd, og blant alle som uskyldig er blitt rammet. Den tiltakende vektlegging av etikk i næringslivet reflekteres også ved at etiske spørsmål i økende grad trekkes inn i undervisningen, og at undervisning i næringslivsetikk nå er blitt obligatorisk ved mange undervisningsinstitusjoner innen økonomiske og administrative fag.

Næringslivsetikk er et fagområde i rask utvikling. Det er flere teoriretninger i fagområdet. Det som imidlertid synes å være felles for mange av disse, er vektleggingen av bedriftens sosiale ansvar, det at bedriften ikke bare har økonomisk ansvar og ansvar for å følge lover og regler. Den har også etisk ansvar, dvs. ansvar til å gjøre det som er rett og rettferdig, noe som ofte går utover det å holde seg innenfor lovens regler. I tillegg har bedriften filantropisk ansvar, dvs. ansvar for å bidra positivt til samfunnet på ulike måter.

I denne artikkelen rapporterer vi resultater fra en undersøkelse vedrørende oppfatninger til spørsmål om næringslivsetikk blant deltakere ved årets FIBE-konferanse. Slike holdninger er viktige - ikke minst blant en gruppe som her. Oppfatninger er påvirket av erfaringer og tenkning, og har bl.a. betydning av hva som vektlegges i deltakernes undervisnings- og formidlingsaktivitet.

Resten av fremstillingen er organisert på følgende måte: I neste hovedavsnitt blir det gjort relativt kort rede for næringslivsetikk og noe av dens teorigrunnlag. Vi viser slik den teoretiske plattform vår studie bygger på. I avsnittet som følger, rapporteres undersøkelsesopplegget som ligger til grunn, fulgt av gjennomgang av resultater fra vår undersøkelse. Avslutningsvis trekkes konklusjoner og implikasjoner diskuteres.

NÆRINGSLIVSETIKK

I dette avsnittet gjennomgår vi det sentrale teoriperspektivet som legges til grunn i undersøkelsen. Fremstillingen er både kort og begrenset fordi vi kun ønsker å trekke frem sider som eksplisitt berøres i vår empiriske undersøkelse. Vi har her valgt å ta utgangspunkt i en tradisjon som betegnes som «corporate social responsibility», dvs. en retning som særlig betoner bedriftenes sosiale ansvar. Utgangspunktet vi her har valgt, er Carrolls (1991/1998) inndeling i ulike ansvarsområder, en inndeling hvor det økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske betones.

Økonomisk ansvar

Bedriftenes mest grunnleggende samfunnsansvar er å bidra til at tilgjengelige ressurser blir utnyttet mest mulig effektivt. En vanlig antakelse, bl.a. slik den fremkommer i neoklassisk økonomi, er at konkurranse i markedet fremmer effektiv ressursutnyttelse. Det er vel kjent at sterk markedskonkurranse også kan ha alvorlige negative konsekvenser. (For nærmere diskusjon, se Ims og Jakobsen 2003, Ingebrigtsen og Jakobsen 2003.)

I mange sammenhenger er det ikke mulig å oppnå effektiv ressursutnyttelse uten at de berørte markedsaktørenesamarbeider aktivt om felles løsninger. Det er mange grunner til dette. En er at ingen bedrift er selvforsynt. For å opptre mest mulig hensiktsmessig trenger den ressurser, kompetanse og kunnskaper fra andre. Mange av disse er vanskelige/umulige å få tilgang til gjennom tradisjonelle markeder. Det å finne løsninger og å nå mål tar gjerne tid. Positivt samspill mellom motiverte samarbeidspartnere fører ofte både til bedre og raskere løsninger. Det er dermed ikke sagt at det å samarbeide nødvendigvis er uproblematisk. Eksempelvis er det på langt nær alltid noen entydig sammenheng mellom det som gir den høyeste profitten for den enkelte aktør, og det som bidrar til løsninger som sikrer en høy ressursutnyttelse på lang sikt. I praksis har det vist seg at det kan være vanskelig å få til effektiv ressursutnyttelse.

Juridisk ansvar

Bedriftenes ansvar er ikke bare knyttet til det å sikre effektiv ressursutnyttelse gjennom lønnsom drift. Det forventes også at bedriftene tar hensyn til de juridiske lovene som gjelder i samfunnet.

Etisk ansvar

Selv om både økonomisk og juridisk ansvarlighet som regel bygger på etiske verdier, har bedriftene ofte ansvar for å følge normer som går utover disse rammene, herunder bidra til å løse sosiale problemer. Bedriftene er ikke ansvarlig for å løse alle sosiale problemer. Ifølge Wood er de imidlertid «responsible for solving problems that they have caused, and they are responsible for helping to solve problems and social issues related to their business operations and interests» (Wood 1991: 697). Dette tilsier at økonomisk virksomhet ikke bare gir positive bidrag til samfunnsutviklingen, det kan også oppstå negative virkninger. Dersom bedrifter bidrar til å skape negative samfunnseffekter, er de også etisk forpliktet til å bidra til å løse dem.

En mulig årsak til at etiske normer kan skille seg fra juridiske, er at de ofte gjelder fundamentale forhold som det både er umulig og uønskelig å regulere juridisk. Dette gjelder for eksempel den etiske normen som sier at aktørene på markedet bør opptre på en slik måte at den gjensidige tilliten ikke forvitrer. Et annet eksempel på en slik grunnleggende norm er at alle mennesker, også aktører på markedet, har krav på å bli behandlet som subjekter eller «mål i seg selv». Det vil si at verken kunder eller konkurrenter bare kan betraktes som midler i et økonomisk spill; de har et etisk krav på å bli behandlet som mennesker med egenverdi. En annen årsak til at etiske verdier og normer i et samfunn ofte avviker fra juridiske lover og regler, er at etiske endringer i en kultur som regel går foran og ligger til grunn for justeringer av de juridiske bestemmelsene.

Filantropisk ansvar

En bedrift som er bevisst sitt filantropiske ansvar, er ikke bare opptatt av å etterleve samfunnets økonomiske, juridiske og etiske krav, men er i tillegg innstilt på å bidra aktivt til en positiv utvikling i samfunnet. Carroll (1991) hevder at en viktig skillelinje mellom filantropisk og etisk ansvar er at «the former are not expected in an ethical or moral sense. Communities desire firms to contribute their money, facilities, and employee time to humaniterian programs and ourposes, but they do not regard the firms as unethical if they do not provide the desired level» (Carroll 1991: 42). Sitatet er interessant og viktig. Det å påta seg sitt filantropiske ansvar er viktig, ikke minst fordi det kan bidra til å gjøre det bedre for samfunnsborgerne på ulike vis, m.a.o. det gir en tilleggsverdi, uten at det oppfattes negativt om man ikke påtar seg slikt ansvar. En interessant observasjon er at enkelte fremtredende næringslivsrepresentanter, som også meget aktivt har støttet kultur og sport i den senere tid, har gått ut i pressen og direkte påpekt at slike og andre aktiviteter «burde» også andre ledende bedrifter drive med.

UNDERSØKELSESOPPLEGG

Dataene fra foreliggende undersøkelse ble samlet inn under årets FIBE-konferanse. FIBE (forskerkonferanse i bedriftsøkonomiske emner) er den viktigste konferansen innenfor dette emneområdet her i landet. Årets konferanse var den 20. i rekken. Etikk i næringslivet var hovedtemaet for konferansen. Etter et plenumsinnlegg av førsteamanuensene Knut Ims, Norges Handelshøyskole, og Ove Jakobsen, Handelshøgskolen i Bodø, ble det utdelt et kort spørreskjema som deltakerne besvarte. Dataene ble bearbeidet i en pause, og hovedresultatene (jf. tabell 1) ble presentert samme dag.

figur

Tabell 1 Uttrykt enighet (prosent, gjennomsnitt og standardavvik)

Teorier som belyser og diskuterer ulike tilnærminger til næringslivsetikk, var utgangspunkt for undersøkelsen. Dette teorifundamentet la også føringer for valg av data som ble samlet inn. Vi forsøkte her å måle oppfatninger eller holdninger til ulike sider ved etikk. Holdninger kan forstås som «lærte predisposisjoner», det vil si at holdninger er lærte, påvirket bl.a. av informasjonstilgang, erfaringer og tenkning. Holdninger er med andre ord ikke bare påvirket av tenkning. De påvirker også hvordan individet tenker. Videre kan holdninger påvirke hvordan den enkelte handler. 3 Slike holdninger kan variere i retning og styrke.

For å måle holdninger inneholdt spørreskjemaet en rekke påstander (22 i alt) der en skulle uttrykke grad av enighet. For hvert spørsmål ble respondentene bedt om å krysse av «det svaralternativ som tilsvarer din oppfatning» på en fempunktskala med endepunktene «helt uenig» (kodet = 1) og «helt enig» (kodet = 5).

Skjemaet ble besvart av i alt 127 deltakere, hvorav 79 kom fra høgskole-/undervisningssektoren. Knapt 60 prosent av deltakerne var i aldersgruppen 35-55 år, menn var i overvekt - ca. 80 prosent.

De som har besvart skjemaet, kan på ingen måte sies å være «representative» for befolkningen - eller personer i undervisningsstillinger. Det er primært akademikere som er aktive innenfor undervisning og forskning innenfor bedriftsøkonomiske emner, som deltar på FIBE- konferansen. Det vil si at resultatene kommer fra en gruppe som er viktige for formidling, og som dermed kan være normdannende når det gjelder næringslivsetikk.

RESULTATER

Her rapporterer vi resultatene fra den gjennomførte undersøkelsen. Resultatgjennomgangen er organisert på følgende måte: Først vises uttrykt enighet med de forskjellige påstandene. Deretter ser vi på grad av samvariasjon mellom enkelte av påstandene. For å undersøke om vi kan finne noe «mønster» eller underliggende dimensjoner i datamaterialet, gjennomfører vi en faktoranalyse. Til slutt ser vi på oppfatninger av etikk i undervisningen, og også om slike oppfatninger samvarierer med utenforliggende forhold som alder og kjønn.

Oppfatninger

I tabell 1 har vi oppsummert resultatene vedrørende svar på de enkelte påstander. Svarene kommer fra samtlige som fylte ut spørreskjemaet. Det ble også fremsatt enkelte påstander vedrørende etikk i undervisningen. Disse ble kun fremsatt til personer i undervisningsstillinger - og er omtalt senere.

Tabell 1 er å forstå på følgende måte: Kolonne (1) viser hvor stor andel uttrykt i prosent som sier seg enig med den enkelte påstand. (Enighet er her tolket som avkrysning på et av de to svaralternativ lengst til høyre på skalaene, dvs. «4» eller «5».) Dette tilsier også at (100 - oppgitt prosenttall) reflekterer andelen som er uenige eller nøytrale til påstandene.

Nærmere inspeksjon av kolonne (1) i tabell 1 viser flere interessante trekk. For det første ser vi at etikk oppfattes som viktig. Hele 79,5 prosent sier seg enig i at etikk bør ha en plass innenfor det obligatoriske skoletilbud, og nesten 52 prosent hevder at «etiske problemstillinger bør diskuteres innen alle kurs». Dessuten hevder mer enn 62 prosent at det bør tilbys kurs i etikk for lærere og forskere.

Tabellen viser også at det å ta etisk ansvar oppfattes å kunne være fordelaktig for bedriftene. Eksempelvis hevder mer enn 54 prosent at det å ta etisk ansvar representerer et konkurransefortrinn. Vi ser også at det oppfattes som viktig å opptre etisk. Nesten 65 prosent mener at det å opptre etisk ansvarlig er like viktig som å tjene penger for bedriftene.

Viktigheten av etikk understrekes også ved at knapt fire prosent hevder at konkurransen i markedet (markedskreftene) fritar aktørene for etisk ansvar, og at få - knapt fem prosent - mener at mindre lovbrudd kan aksepteres for å sikre arbeidsplassen og bedriftens lønnsomhet. Ytterligere ser vi at kun 7,1 prosent godtar at en person tar mindre etiske hensyn i sitt yrke enn som privatperson. Ytterligere observasjoner som støtter opp om dette, er at kun relativt få (11,3 prosent) mener det er tilstrekkelig at de lokale lover og normer overholdes når man opererer i utlandet. Vi ser også at kun 10,2 prosent er av den oppfatning at norske bedrifterikke har råd til å gå foran når det gjelder å ta etiske hensyn. Disse funn viser også at etiske normer kan gå utover juridiske lover og regler, som omtalt foran.

Våre funn viser også at det oppfattes som viktig at aktørene hartillit til hverandre. Eksempelvis ser vi at 63 prosent mener at vår markedsøkonomi forutsetter at aktørene har tillit til hverandre, og at nesten hele 67 prosent hevder at uten tillit mellom aktørene vil økonomien undergraves.

Ytterligere en observasjon er at mer enn 65 prosent mener at bedriftene bør bidra positivt til utviklingen i lokalsamfunnet. Dette funnet er overraskende, og reflekterer en norm om hva manbør gjøre for å handle i samsvar med et filantropisk ansvar (jf. Carroll 1991).

Det er imidlertid storevariasjoner i oppfatninger blant respondentene. Dette kommer eksempelvis til uttrykk ved at for samtlige skalaer ble samtlige svaralternativ benyttet. Variasjon i oppfatninger kommer også til uttrykk ved de rapporterte standardavvik, som alle er større enn null i kolonne (2) i tabellen. I kolonne (2) har vi også rapportert gjennomsnittsscorer for de ulike utsagn. Disse reflekterer mye av det samme som prosenttallene i kolonne (1), nemlig at graden av enighet mellom de ulike påstander varierer meget.

Bivariat analyse

Nedenfor retter vi oppmerksomheten mot noen samvariasjoner mellom svarene på de ulike påstander, uttrykt i form av korrelasjonskoeffisienter.

Som man skulle vente, finner vi positiv samvariasjon mellom vekt på etikk (sp. 1) og at det bør tilbys kurs i etikk (r = ,466; p< ,001).

Det er positiv samvariasjon mellom det å mene at å ta etisk ansvar representerer et konkurransefortrinn og at etikk som fag er viktig (sp. 1) (r = ,274; p< ,002), og at det bør tilbys kurs i etikk (r =",327;; ,327;" p< ,001), samt lønner seg å opptre etisk ,001).

Videre finner vi at det er positiv samvariasjon mellom påstanden om at markedskonkurranse (markedskreftene) fritar aktørene for etisk ansvar og at man ikke trenger skolering i etikk (sp. 3) (r = ,324; p< ,324) - og mellom enighet med påstanden at om man følger loven, så trenger ikke skolering i etikk (r =",329;; ,495;; ,414;" p< ,001), det er statens bedriftenes oppgave å ta etiske hensyn samt brudd på prinsipper kan aksepteres hvis de strid loven ,001).

Vi finner også at det er positiv samvariasjon mellom påstanden om at det er tilstrekkelig å overholde lokale normer når man opptrer ute (sp. 14), og det at norske bedrifter ikke har råd til å gå foran når det gjelder etiske hensyn (r = ,408; p< ,001).

Slike samvariasjoner viser at svar på de enkelte påstander nødvendigvis ikke er uavhengige av hverandre, dvs. at hvordan den enkelte svarer på et spørsmål, kan ha betydning for hvordan hun eller han måtte svare på et annet. Dette viser også at holdninger kan «henge sammen», eller at den enkelte kan ha et sammenhengende «knippe» av holdninger.

Faktoranalyse

For å undersøke om det er mulig å identifisere noen underliggende dimensjoner, ofte betegnet faktorer, valgte vi å gjennomføre en eksplorerende faktoranalyse. Ved faktoranalyse er det mulig å identifisere mulige dimensjoner i en datastruktur som ikke direkte er observerbare, og deretter avgjøre i hvilken utstrekning de enkelte variabler bestemmes av de respektive dimensjoner. Eksplorerende faktoranalyse ble her benyttet pga. høyst begrensede a priori kunnskaper om hvilke dimensjoner som kunne forventes.

Vi benyttet oss av varimax-rotering, slik at de identifiserte dimensjoner er ortogonale. Dette ble gjort fordi det letter tolkningen av løsningen. (Vi forsøkte også med oblique-rotering, uten at dette bidro til ekstra innsikt.)

Seks faktorer med eigenvalue større eller lik en (1) ble uttrukket. De uttrukne faktorer med lavest eigenvalue bidro mindre til innsikt. I tabell 2 viser vi en firefaktor-løsning. Denne ble valgt fordi den ga best mening.

figur

Tabell 2 Underliggende dimensjoner

Tabellen er å forstå på følgende måte: h2 er kommunalitetene, dvs. den andel av variansen i variablene som er trukket ut ved faktorløsningen. Eksempelvis ser vi at for spørsmål 2 er h2 0,58, dvs. 58 prosent av variansen i denne variabelen er trukket ut. Går en til kolonne 2 i samme linje, ser vi tallet 0,76. Dette er en faktorladning, dvs. korrelasjonen mellom den opprinnelige variabel og den underliggende dimensjonen. Når vi kvadrerer denne faktorladningen, får vi 0,762 = 0,58. Enkel kalkulasjon viser at denne faktorladningen representerer hele den uttrukne variansen for denne variabelen 0,58/0,58 = 1,00, dvs. 100 prosent (avrundet).

I tabell 2 har vi kun rapportert (med et unntak) faktorladninger lik eller større enn 0,50. Dette er gjort for å lette oversikt og tolkning. Går vi til nest nederste linje, finner vi at den samlede variansen av de fire uttrukne faktorene i de variablene som inngår, utgjør 49 prosent, hvorav den første faktoren står for 24 prosent. I nederste linje er rapportert den uttrukne variansen i den enkelte faktor av samlet uttrukket varians. Vi ser at den første faktoren står for nesten halvparten, dvs. 49 prosent av samlet uttrukket varians.

Leser vi nedover kolonnen for den første faktoren, ser vi at sp. 2 - markedskreftene fritar for etisk ansvar - «lader» på denne faktoren. Tilsvarende ser vi for sp. 3 - at den som kan sitt fag ikke trenger etisk skolering -, sp. 6 - at den som følger loven ikke trenger etisk skolering -, sp. 7 - at det er statens oppgave å ta etiske hensyn -, sp. 8 - at brudd på etiske hensyn kan aksepteres, dersom det ikke strider med loven - og sp. 16 - at norske bedrifter ikke har råd til å gå foran når det gjelder å ta etiske hensyn. Denne faktoren reflekterer at etikk har mindre betydning, og at andre hensyn er viktigere. Vi har valgt å kalle denne faktoren for «Ignorans».

På tredje faktor lader sp. 15 - at aktørene har tillit til hverandre - og sp. 18 - at gjensidig tillit er sentralt for økonomien. Denne faktoren har vi betegnet «Tillit».

Etikk i undervisningen

Til personer i undervisningsstillinger ble det stilt en rekke spørsmål om etikk i undervisning. Det fremkom her følgende:

Svarene reflekterer at det å trekke etikk inn i undervisningen oppfattes som viktig. Naturlig nok ble det påvist stor grad av samvariasjon mellom svarene på disse tre spørsmålene. Dette reflekteres i korrelasjonene mellom disse, som viser følgende: «Etikk bør ha viktig plass» og «trekke etikk inn i undervisningen» (r = ,585, p< ,001), og «tenke meg selv å bruke fire timer» (r =",630,; ,478,; ,373,; ,398,; -,454,; -,335," p< samt trekke inn etiske problemstillinger «bruke ,001). det vektlegge etikk ble funnet samvariere positivt med oppfatningen om at bør trekkes i alle kurs tilbys men negativt oppfatninger skolering er unødvendig for dem som kan sitt fag aksept av brudd på prinsipper ikke strid loven ,001).

For samtidig å undersøke betydningen av flere variabler for vektlegging av etikk i undervisningen, gjennomførte vi multippel regresjonsanalyse. Vi benyttet her påstanden «Etikk bør ha en viktig plass innenfor mitt undervisningsfag» som avhengig variabel. Resultatene er vist nedenfor.

Tabell 3 viser at de som mener at fag som etikk bør ha en obligatorisk plass i undervisningen, også oppfatter etikk viktig i sitt undervisningsfag, mens de som mener det er tilstrekkelig å kunne sitt fag, er negative til å trekke etikk inn i undervisningen. Vi ser også at alder samvarierer negativt med viljen til å trekke etikk inn i undervisningen. Dette innebærer at erfaring og modenhet leder til en mer positiv holdning til å trekke etikk direkte inn i undervisningen. Videre ser vi at regresjonsløsningen forklarer nesten 31 prosent av variasjonen i den avhengige variabel (R2 = ,308).

figur

Tabell 3 Vektlegging av etikk i undervisningen (Tallene i venstrekolonnen for de uavhengige variablene viser til påstandene i tabell 1.)

DISKUSJON

I dette hovedavsnittet oppsummerer vi og diskuterer noen implikasjoner av de rapporterte funn.

En viktig observasjon er at næringslivsetikk oppleves gjennomgående som viktig. Dette er på mange måter interessant. Fra å oppfattes nærmest som noe «esoterisk», og å være et tema som det knapt nok ble undervist i for 15-20 år siden, mener nå om lag 80 prosent av de spurte at etikk bør inngå i det obligatoriske fagtilbud.

En annen viktig observasjon er at etikk er vesentlig og viktig i markedssammenheng. Til tross for den økte vektlegging på marked som styringsmekanisme, fremgår det klart at den etiske dimensjon virkelig teller. Eksempelvis mener ytterst få at konkurransen i markedet fritar aktørene for etisk ansvar. Vi fant også at selv om det å få dekket sine kostnader og oppnå ekstra fortjeneste er nødvendig for at bedriftene skal overleve på markedet, oppfatter om lag 65 prosent det like viktig «å opptre etisk ansvarlig som å tjene penger». Dette tyder på at normen om at bedriften har etisk ansvar, er gyldig i utstrakt grad. Våre funn viser også at det er en klar oppfatning at bedriftene har juridisk ansvar. Eksempelvis mener kun knapt fem prosent at bedriftene kan begå mindre lovbrudd for å sikre de ansattes ve og vel. Videre finner vi at det å opptre etisk oppfattes som viktig, ikke bare hjemme, men også når bedriftene opererer ute.

Et på mange måter overraskende funn er den store andelen som mener at bedriftene har filantropisk ansvar. Dette funn er klart i motstrid til Milton Friedmans velkjente pamflett (1970) som argumenterer for at bedriftens sosiale ansvar er å øke sin profitt. Det å ta et filantropisk ansvar innebærer ifølge Friedman at en bedriftsleder går ut over sin kompetanse. Hvis lederen likevel tar slike hensyn, så bruker lederen enten av aksjonærenes, kundenes eller de ansattes penger. Gjennom sine poengterte og retoriske stil har Friedman utvilsomt tidligere hatt mange meningsfeller. Det er derfor av stor interesse at vår undersøkelse sett under ett viser at det er utbredt enighet om at bedriftene har juridisk, etisk og filantropisk ansvar, slik man fremholder i den normative litteraturen om næringslivsetikk (jf. Carroll 1991/1998).

Lenge syntes det å være en gjengs oppfatning at det å opptre etisk og å ta miljøhensyn var en begrensning for bedriftene og deres lønnsomhet. Dette har endret seg, og en stor andel opplever at dette kan gi konkurransefortrinn, og at det er lønnsomt (jf. Porter & van der Linde 1995).

Næringslivsrepresentanter fremholder ofte betydningen av gjensidig tillit, eksempelvis mellom bedriften og dens kunder og leverandører. Våre funn viser at mange akademikere deler en slik oppfatning, og at tillit er vesentlig for hele vårt økonomiske system. Dette funn er klart i strid med Carr (1968) sine anbefalinger om å skille privat moral fra næringslivets moral, og som mente at pokerspill var en god analogi for å lære om næringslivets moral. «No one expects poker to be played on the ethical principles preached in churches. In poker it is right and proper to bluff a friend ... it is up to the other fellow to protect himself. In the words of an excellent poker player, former President Harry Truman, 'If you can`t stand the heat, stay out of the kitchen.' ... Poker`s own brand of ethics is different from the ethical ideal of civilized human relationships. The game calls for distrust of the other fellow. It ignores the claim of friendship. Cunning deception and concealment of one`s strength and intentions ... are vital in poker. No one thinks any the worse of poker on that account. And no one should think any the worse of the game of business because its standards of right and wrong differ from the prevailing traditions of morality in our society» (Carr 1968). 4

De etiske dimensjoner vi her har trukket frem, kan oppfattes som normer. Skal slike normer ha betydning, må de ikke bare værekjent. Våre funn viser at disse normer gjennomgående er akseptert blant den gruppen som her inngår, men ikke av alle. Dette reflekteres i de bivariate fordelingene som viser at ikke alle aksepterer de aktuelle etiske normene. I tillegg kommer dette frem av den gjennomførte faktoranalyse i dimensjonen vi har betegnet som «ignorans», og som på mange måter viser at det å overleve i konkurransen er det sentrale, og at dette nærmest tillater alle midler. Dette reflekterer også hva som er vel kjent, nemlig at man ofte står overfor etiske valgdilemma, at slike valg kan være vanskelige, og at man kan velge forskjellig samt ta valg som faller utenfor de etiske «spilleregler».

Denne undersøkelsen er foretatt blant en viktig gruppe personer innenfor høyere utdanning og forskning, ikke minst fordi den spiller en viktig rolle for formidling av etiske verdier og spilleregler i næringslivet til fremtidens ledere. På den annen side har vår undersøkelse klare begrensninger. Dette gjør at resultatene ikke uten videre kan generaliseres til andre i denne sektoren. Ønsker man å få et representativt uttrykk for holdninger til næringlivssetikk, må undersøkelsen gjentas, og det blant et utvalg som er representativt for den gruppe eller sektor man måtte ønske å generalisere til. En annen og viktig oppgave er å vinne innsikt i forholdet mellom holdning og handling, og da særlig hva man gjør når man står overfor vanskelige etiske valgdilemma, og ikke minst hvordan alvorlige brudd på etiske normer kan unngås.

figur

Figur 1

  • 1: Forfatterne vil gjerne takke rektor ved Norges Handelshøyskole, Per Ivar Gjærum, for å ha tatt initiativet til denne empiriske holdningsundersøkelsen.
  • 2: En grundigere og mer nyansert fremstilling, hvor også betydningen av kultur understrekes, er nylig utarbeidet av Ims og Jakobsen (2003).
  • 3: Mange studier viser sterk positiv samvariasjon mellom holdning og handling. Det årsaksmessige forhold mellom holdning og handling er imidlertid komplekst.
  • 4: Albert Carr var høyt utdannet ved universiteter i USA og England, aktiv i næringsliv og politikk og blant annet økonomisk rådgiver for President Truman. En av hans mange bøker heter«Business as a Game».
  • Carr, A. (1968): «Is Business Bluffing Ethical?»Harvard Business Review, jan./feb.
  • Carroll, A.B. (1991): «The Pyramid of Corporate Social Responsibility: Toward the Moral Management of Organizational Stakeholders»,Business Horizons, juli-august.
  • Carroll, A.B. (1998): «Stakeholder Thinking in Three Models of Management Morality: A Perspective with Strategic Implications». I: Clarkson, M. (red.):The Corporation and its stakeholders: classic and contemporary readings, University of Toronto Press.
  • Friedman, M. (1970): «The Social Responsibility of Business Is to Increase Its Profits»,New York Times Magazine, 13. sep.
  • Gustafsson, C. (1988):Om företag, moral, och handling, Studentlitteratur, Lund.
  • Ingebrigtsen, S. og O. Jakobsen (2003): «Economics in the Context of Nature and Culture: A Copernican Turn Towards a Sustainable Development». Paper presented atEBEN 16th Annual Conference in Budapest 29-30 August 2003.
  • Ims, K. og O. Jakobsen (2003): Dialogue - A Response to Market Anomalies? Paper presented atthe 17th Nordic Conference on Business Studies in Reykjavik 14-16 August 2003.
  • Porter M, og C. van der Linde (1995): «Green and Competitive: Ending the Stalemate»,Harvard Business Review, september-oktober.
  • Wood, D. (1991): «Corporate social performance revisited»,Academy of Management Review, Vol. 16 No. 4.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS