Magma topp logo Til forsiden Econa

Hva du bør vite om tjenestepensjon

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Nesten alle har rett til tjenestepensjon, men det er stor forskjell på hvor gode pensjonsordninger forskjellige arbeidsgivere har.

I denne artikkelen vil vi se på noe av det du bør vite om tjenestepensjon.1 Dette gjelder hvem som har rett til pensjon, herunder krav til bedriften og stillingsandel. Videre forklarer artikkelen hvordan du skal kunne vite hvilken tjenestepensjonsordning du har, hvor god den er, og hva du bør være klar over ved jobbskifte eller ved endring av pensjonsordning på arbeidsplassen. Muligheter for egen innbetaling, fortsettelsesforsikringer og skatteregler beskrives også.

1 Rett til tjenestepensjon1

I utgangspunktet har alle ansatte rett til tjenestepensjonsordning.

I tillegg til tjenestepensjon kan ansatte ha rett til en såkalt avtalefestet pensjon (AFP) fra tidligst 62 år. Det er diverse krav som må tilfredsstilles for å få AFP, og disse kravene er forskjellige i offentlig og privat sektor. AFP beregnes dessuten forskjellig i offentlig og privat sektor, og i privat sektor gir AFP livsvarig utbetaling, mens den opphører ved 67 år i offentlig sektor. Regelverket for AFP vil ikke bli beskrevet i denne artikkelen.

1.1 Krav til bedriftens størrelse

For å kunne opprette tjenestepensjonsordning må det være minst to personer ansatt som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller minst én arbeidstaker uten eierinteresse i bedriften som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Alternativt kan det være flere personer i bedriften som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

1.2 Krav til stillingsandel

Ansatte i privat sektor under 20 år og/eller med mindre enn 20 prosent stilling skal ikke være med i pensjonsordningen, men det kan avtales.

I statlig og kommunal virksomhet har det tradisjonelt vært krav om minst 14 timers arbeidstid per uke for å bli med i pensjonsordningen. I kommunal sektor er dette kravet nylig fjernet, slik at det nå ikke er noe krav om stillingsandel for å være med i tjenestepensjonsordningen. I staten er det foreslått at kravet om 14 timer per uke skal erstattes av et tilsvarende krav som i privat sektor, men dette er foreløpig ikke vedtatt. Det er ingen aldersgrense for medlemskap i offentlig sektor.

1.3 Minimumskravene til pensjonsordningen

I privat sektor er det tre hovedtyper tjenestepensjon: ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridordning. Alle pensjonsordningene har krav om at de skal inneholde alderspensjon samt innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Innskudds-/premiefritak sikrer at om du blir ufør, vil det fortsatt bli betalt inn til alderspensjonsordningen helt til uttak av alderspensjon.

Minimumskravene til tjenestepensjon i privat sektor er gitt i tabell 1.

Tabell 1 Minimumskrav til tjenestepensjon i privat sektor.
Innskuddsordning2 % av lønn mellom 1 og 12 G
Hybridordninger2 % av lønn mellom 1 og 12 G
Ytelsesordninger«tilsvarende …» (gjerne 60 %-ordning), beregnes kun for lønn under 12 G
G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. 88 370 kroner.

Mange bedrifter har langt bedre pensjonsordninger enn minimumskravet. Myndighetene har satt grenser for hvor gode pensjonsordningene kan være for å få skattefradrag. Maksimalgrensene er gitt i tabell 2.

Tabell 2 Maksimalgrenser for pensjon/innskudd/premie.
Type pensjonsordningMaksimalgrenser
InnskuddsordningInnskudd på 7 % av lønn opp til 12 G og 18,1 % av lønn i tillegg mellom 7,1 og 12 G
HybridordningerPremie på 7 % av lønn opp til 12 G og 18,1 % av lønn i tillegg mellom 7,1 og 12 GHøyere premie for kvinner enn for menn
YtelsesordningerHovedregel: årlig pensjon på maksimalt 70 % av lønn opp til 12 G fratrukket en beregnet folketrygd

I tillegg kan arbeidsgiver ha en pensjonsordning som inneholder uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon.

Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon og inneholder både alderspensjon, premiefritak, uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Alderspensjonen er en ytelsespensjon som sammen med pensjon fra folketrygden sikrer en samlet pensjon på 66 % av lønn opp til 12 G. Pensjonen vil imidlertid bli levealdersjustert på samme måte som i folketrygden, se også punkt 3.

2 Hvordan vite hva slags tjenestepensjon du har

I utgangspunktet har arbeidsgiveren plikt til å informere deg om pensjonsordningen du har. Likevel kan det være vanskelig for deg å vite om du har en offentlig tjenestepensjon (ytelsesordning), privat ytelsesordning, innskuddsordning eller hybridordning.

I pensjonsportalene www.norskpensjon.no og www.nav.no (logg deg inn på «Person» og velg «Beregn din pensjon») vil det stå hva slags type ordning du har i dag og har hatt hos tidligere arbeidsgivere (i privat sektor). I NAVs portal vil det også fremkomme et anslag på pensjonen du har rett til hvis du har arbeidet i offentlig sektor, i hvert fall hvis pensjonen din forvaltes av Statens pensjonskasse (SPK) eller KLP.

Jobber du i privat sektor, skal du også hvert år få opplysninger om mulig pensjon fra arbeidsgiver og din pensjonsleverandør. 2 Pensjonsleverandøren har også gjerne en internettside hvor du kan gå inn og finne ut mer om din pensjon.

Om du vil ha krav på privat AFP, må du undersøke med arbeidsgiver. Bedriften må være tilsluttet AFP-ordningen for at du skal få AFP. I tillegg er det en rekke krav knyttet til ditt ansettelsesforhold og tid i AFP-ordningen som må være tilfredsstilt.

3 Hvordan vite hvor god tjenestepensjonsordningen er

En tommelfingerregel for å vurdere for god tjenestepensjonsordningen er, kan være at dersom pensjonsordningen har pensjon eller innskudd/premie på nivå med maksimalgrensene gitt i punkt 1, har du en så god pensjonsordning som mulig. Er pensjonsordning på minimumsnivåene, er pensjonsordningen ikke så god.

Om pensjonsordningen din er god eller ikke, avhenger også av om du får uførepensjon, det vi si utbetaling ved uførhet, og om dine etterlatte kan få pensjon dersom du dør.

Det kan være vanskelig å finne ut om den ordningen du har, er god eller dårlig, siden de forskjellige pensjonsordningene (ytelsesordning i henholdsvis privat og offentlig sektor, innskuddsordning, hybridordning) har forskjellige egenskaper.

Hva som er en god ordning for deg, vil avhenge av hva du selv mener er viktig. For eksempel kan du mene at det å kunne velge risikoprofil i forvaltning av pensjonsmidlene er positivt. Forvaltning med en høy andel aksjer vil gi høyere forventet pensjon over tid enn forvaltning med en lavere andel av midlene plassert i aksjer. Samtidig gir høy aksjeandel en høyere risiko for at forventet avkastning kan bli både lavere og høyere enn forventet. Det kan derfor også være at du absolutt ikke ønsker å ta slik risiko. Det er bare i innskuddspensjon og hybrid at det er mulig å ha individuelt investeringsvalg.

I figur 1 vises ett eksempel på usikkerheten ved å beregne forventet årlig pensjon i en innskuddspensjonsordning, avhengig av investeringsvalg. Utfallsrommet som angis, er et område som det antas at pensjonen med 95 prosent sannsynlighet faller innenfor.

figur

Du må med andre ord ha en mening om hvorvidt du ønsker sikkerhet for avkastning og vekst i pensjon, fremfor muligheten for å kunne påvirke investeringene og dermed få både høyere og lavere pensjon, dersom du skal avgjøre om du synes en gitt pensjonsordning er god eller dårlig. Samtidig er det først når pensjonen blir utbetalt, at du faktisk får se hvor høy pensjon du får.

I innskuddspensjon vil etterlatte arve oppspart kapital dersom du dør, noe de ikke kan i de andre tjenestepensjonsordningene. Mange synes dette er en stor fordel med innskuddspensjon. Det er imidlertid viktig å være klar over at denne arven ikke nødvendigvis sikrer dine etterlatte økonomisk dersom du skulle dø ung. Innskuddspensjon bør derfor ikke erstatte andre forsikringer knyttet til dødsfall.

Du kan også ha en mening om hvorvidt du ønsker en pensjon som du får utbetalt over en kortere periode og dermed er rimelig sikker på å få, eller om du heller vil være sikret en livsvarig utbetaling. Det skal betales inn mer for kvinner enn for menn i alle pensjonsordninger som er livsvarige, siden kvinner forventes å leve lenger enn menn. Dette gjør at livsvarige pensjoner kan være langt bedre for kvinner enn pensjoner som utbetales en avgrenset periode.

3.1 Levealdersjustering

Offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon (og privat AFP) skal levealdersjusteres. Dette innebærer at yngre årskull må ta ut pensjonen senere enn eldre årskull for å få samme årlige pensjon. I innskuddspensjon kan du som regel selv velge antall utbetalingsår, likevel minst ti år og minst til 77 år. Ettersom folk lever stadig lenger, vil de yngre kunne få flere år uten pensjon fra innskuddsordningen enn de eldre, med mindre de tar ut pensjonen i høyere alder.

3.2 Fordelen med å bli med i en pensjonsordning tidlig

For unge mennesker vil det ha stor betydning å få være med i en innskuddsordning eller hybridordning så tidlig som mulig slik at innskuddene/premiene får flest mulig år med forrentning. I figur 2 vises det hvordan årlig pensjon fra 67 år blir gitt én innbetaling på 1 000 kroner i ulike aldere.

figur

Det er også viktig å bli med tidlig, siden du da får flere år med opptjening. En 20-åring vil for eksempel kunne få hele 47 år med pensjonsopptjening ved 67 år.

I ytelsesordningene (herunder også offentlig sektor) er det krav om 30 års opptjening for å få full pensjon. I realiteten betyr da pensjonsopptjening før 37 år ikke noe, bortsett fra for rettigheten du kan få med deg om du slutter (se punkt 4, tabell 4).

4 Viktig å passe på ved bytte av jobb

Ved skifte av jobb bør du undersøke hva slags pensjonsordning du kommer inn i. Du burde også prøve å få oversikt over hva det kan bety for deg at du går ut av den pensjonsordningen du i dag er med i, og begynner i en ny pensjonsordning.

Dersom du har jobbet i en privat bedrift mer enn et år, skal du få med deg pensjonsopptjening fra den tiden du har vært ansatt. I offentlig sektor må du ha jobbet mer enn tre år til sammen i sektoren for å få rett til pensjon. I tabell 3 vises navnene på de forskjellige rettighetene du kan få fra forskjellige tjenestepensjonsordninger.

Tabell 3 Pensjonsrettigheter ved bytte av jobb.
Type pensjonsordningRettighet ved fratredenMinstekrav til år i arbeid
Offentlig tjenestepensjonOppsatt rett3 år totalt i offentlig sektor
InnskuddsordningPensjonskapitalbevis1 år hos arbeidsgiver
HybridordningPensjonsbevis1 år hos arbeidsgiver
YtelsesordningFripolise1 år hos arbeidsgiver

At de forskjellige rettighetene har forskjellig navn, indikerer både at det er forskjellig hva slags rettighet du får med deg, og at de ikke kan slås sammen til én pensjonsrettighet. Du kan slå sammen rettigheter som har samme navn.

Rettigheten gjelder også uføre- og etterlattepensjon dersom det er slike i tjenestepensjonsordningen.

I tabell 4 vises det hvordan pensjonen du får med deg når du slutter, beregnes hvis du har en ytelsesordning (offentlig eller privat).

Tabell 4 Opptjening i ytelsesordninger.
AnsettelsesperiodeAntall år ansattOpptjent pensjon ved fratreden
20 til 28 år88/47 av full pensjon i privat sektor8/40 av full pensjon i offentlig sektor
27 til 35 år88/40 av full pensjon
37 til 45 år88/30 av full pensjon
47 til 55 år88/30 av full pensjon

Verdiutviklingen på de forskjellige rettighetene varierer. En oppsatt rettighet i offentlig sektor reguleres med grunnbeløpet i folketrygden. En fripolise reguleres ut fra overskudd ut over en beregningsrente som er benyttet ved beregning av premien bedriften har betalt inn mens du arbeidet der. De seneste årene har fripoliser generelt hatt dårlig regulering, og dette ser ut til å vedvare en del år fremover. Pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis vil bli regulert ut fra avkastningen på midlene, men det vil bli trukket omkostninger av avkastningen på pensjonskapitalbevis.

Du kan endre reguleringen av fripolisen ved å gå over til å ha investeringsvalg på den. Da kan du få høyere regulering enn ellers, men du må samtidig si fra deg rentegarantien. Se figur 1, som viser mulig utfallsrom med ulike investeringsvalg.

Også retten til AFP kan endre seg dersom du bytter arbeidsgiver. Både kravene for å få AFP og størrelsen på AFP-en vil være forskjellig i offentlig og privat sektor. Ikke alle i privat sektor er tilsluttet AFP-ordningen. Du bør derfor undersøke hva bytte av jobb vil bety for dine AFP-rettigheter. Det er imidlertid ikke så viktig om arbeidsplassen har AFP eller ikke når du er ung, det vil si under 54 år.

Det kan ha vært andre regler for blant annet opptak som gjaldt da du ble ansatt, og som derfor gir deg litt andre rettigheter enn det som er nevnt over. For eksempel var det gjerne et krav om at du måtte være 25 år og/eller ha jobbet mer enn tre år for å være med i en privat tjenestepensjonsordning før 2001 eller senere ut fra overgangsregler.

5 Fortsettelsesforsikringer

Du skal kunne fortsette pensjonssparingen i en fortsettelsesforsikring (eller spareavtale) dersom du bytter jobb. Dette gjelder både offentlig og privat tjenestepensjon. Det kan da ikke kreves noen helsevurdering av deg for å få uføre- og etterlattedekninger, noe som er vanlig om du tegner en individuell forsikring.

Forsikringen må ha de samme dekningstypene som tjenestepensjonsordningen. Det innebærer at dersom tjenestepensjonsordningen hadde etterlattedekninger, må fortsettelsesforsikringen din også ha det, selv om du verken er gift eller har barn.

I innskuddsordninger er det bare mulig med fortsatt sparing dersom du ikke har kommet med i en ny spareordning.

Retten til å tegne en slik forsikring gjelder i seks måneder etter at du ble meldt ut av tjenestepensjonsordningen. Pensjonsinnretningen som forvalter tjenestepensjonsordningen, skal i utgangspunktet informere om denne retten, men vi har registrert at dette ikke alltid skjer i offentlige ordninger. Dersom tjenestepensjonen er i Statens pensjonskasse, vil du ikke få slikt tilbud, og det er heller ikke et krav, for SPK er ikke omfattet av forsikringsavtaleloven.

6 Viktig å være klar over ved endring av pensjonsordning på jobben

Mange bedrifter som i dag har ytelsesordninger, vurderer i disse dager å endre denne til innskuddspensjon eller hybrid. En god del bedrifter som i dag har offentlig tjenestepensjon, vurderer også å gjøre endringer. Forhold som særlig bør vurderes ved en slik såkalt omdanning, er:

  • forutsetninger om forventet avkastning (bør p.t. ikke være høyere enn 6,58 prosent, som tilsvarer 80 prosent plassert i aksjer), bør være nær 0 for fripoliser
  • forutsetninger om lønnsutvikling
  • eventuelle forutsetninger om inflasjon og hvordan disse blir benyttet i beregningene
  • forventet utbetalingsperiode (levealder) bør ikke settes lavere enn 20 år

Ved overgang til ny pensjonsordning vil det bli utstedt fripoliser fra ytelsesordninger, og det vil bli laget en oppsatt rett i offentlig tjenestepensjon.

6.1 Hvor stor blir ny «samlet» pensjon

Ny samlet tjenestepensjon etter en omdanning vil være pensjon fra den tidligere ordningen (fripoliser) og pensjon fra ny ordning.

En stor utfordring ved en omdanning av ytelsesordning til innskuddsordning eller hybrid, er at fripolisene ikke vil få særlig regulering. Denne manglende reguleringen vil ofte kunne oppfattes som et tap for de ansatte ved omlegging av ytelsesordningen. Beregninger viser at et slikt «tap» er størst for dem som ikke er blant de aller eldste eller blant de aller yngste i bedriften. Det er ikke mulig for arbeidsgiver å betale for å få oppregulert fripolisene.

Ved overgang fra en offentlig tjenestepensjonsordning er forholdet annerledes. Oppsatte rettigheter fra slike ordninger skal reguleres med G-veksten, og dette er noe bedriften må fortsette å betale for.

Som nevnt i punkt 3 er det vanskelig å sammenligne de forskjellige pensjonsordningene når det gjelder hvor mye pensjon de gir. I en omdanningsprosess blir det likevel gjerne beregnet årlige pensjoner for å sammenligne gammel og ny ordning. Årlig pensjon vises da gjerne som prosent av lønn. Dersom kroneverdier benyttes, kan det ha betydning hvordan dagens kroneverdi beregnes.

6.2 Livsvarig sammenlignet med opphørende pensjon

Livsvarig pensjon fra ytelsesordninger bør sammenliknes med en tenkt livsvarig pensjon fra innskuddspensjon, ved at årlig innskuddspensjon beregnes ut fra forventet gjenstående levetid ved pensjonsuttak. Andre metoder kan også benyttes, men for eksempel å legge til grunn at nivået på en innskuddspensjon som bare skal utbetales i ti år, skal ligge på samme nivå som en livsvarig pensjon, er en dårlig sammenligning. I figur 3 vises et eksempel på hvor forskjellig pensjonen blir ved opphørende og livsvarig utbetaling, gitt samme startkapital.

figur

Ved overgang fra en offentlig tjenestepensjonsordning må det vurderes hva ny samlet pensjon kan bli når det tas hensyn til de oppsatte rettighetene de ansatte får ved overgangen.

6.3 Uføre- og etterlattepensjon

Ikke alle private tjenestepensjonsordninger har tilknyttet uføre- og etterlattepensjoner. Dersom de har det, vil disse ofte endres dersom alderspensjonen endres. Etterlattepensjon vil ofte bli erstattet med en gruppelivsdekning som gir en engangsutbetaling ved død. Men den kan også bare bli kuttet ut. Særlig for unge vil det å kutte ut etterlattepensjon eller å få den erstattet med en (lav) gruppelivsdekning kunne være en vesentlig forringelse av pensjonsordningen.

Dersom bedriften beholder uføre- og etterlattepensjon, vil disse som regel endres slik at pensjon utbetales ved død eller uførhet bare så lenge du jobber i bedriften. Slike endringer blir det sjelden snakket mye om i omdanningsprosesser. I ytelsesordninger vil disse pensjonstypene som regel gi deg en rett til uføre- og etterlattepensjon i tråd med hvor mange år du hadde jobbet når du sluttet, og dødsfall etter pensjonsuttak ville også gitt rett til pensjon.

Du vil få utstedt fripolise eller får en oppsatt rett til disse dekningene ut fra hvor lenge du har jobbet ved en omdanning/endring, tilsvarende som om du hadde sluttet hos arbeidsgiveren.

6.4 Overgangsløsninger

Flere bedrifter har allerede endret ytelsespensjonsordningen til en innskuddspensjonsordning. I den forbindelse har de ansatte av og til fått såkalte kompensasjonsordninger dersom det ble beregnet at de ansatte taper på en overgang til en ny pensjonsordning, og at dette tapet bør kompenseres. Dette kan være engangsbeløp (må beskattes som inntekt), økt lønn i et visst antall år eller frem til pensjonsalder, eller andre løsninger.

Du bør forutsette at en slik kompensasjonsløsning kan forhandles om bare én gang, nemlig ved overgang til ny ordning. Om det senere skulle vise seg at forutsetningene som ble brukt da kompensasjonene ble fastsatt, ikke har holdt stikk, kan det være lite grunnlag for å diskutere dette på nytt med arbeidsgiver flere år etterpå.

Flere omdanningsprosesser har også ført til at bedriftene ender opp med flere pensjonsordninger i lang tid fremover. Dette kan være tilfellet dersom ny pensjonsordning bare har omfattet nyansatte, dersom den omfatter nyansatte, men allerede ansatte har kunnet velge pensjonsordning, eller dersom den kun har omfattet alle under en viss alder (minimum 52 år).

7 Muligheter og begrensninger for å spare selv i tjenestepensjonsordningen

I privat tjenestepensjon er det mulig å la de ansatte betale en del av premien/innskuddet. Innbetalingen fra arbeidstakerne og arbeidsgiverne samlet må ikke overstige de maksimale innbetalingsgrensene angitt i punkt 1 i denne artikkelen.

Det er ikke opp til den enkelte selv å bestemme at de vil betale innskudd/premie. Skal det betales, må i utgangspunktet alle de ansatte betale det samme.

Mulighetene for innbetaling fra arbeidstakerne i de forskjellige pensjonsordningene er gitt i tabell 5.

Tabell 5 Innbetaling fra arbeidstakere.
Type pensjonsordningRegler for innbetaling fra arbeidstakere
Offentlig tjenestepensjonAlle ansatte skal betale to prosent av lønn (unntak Oslo kommune)
InnskuddsordningOpp til bedriften:Maksimalt fire prosent av lønn, maksimalt halvparten av premien (uten omkostninger)
HybridordningOpp til bedriften:Maksimalt halvparten av de maksimale premiesatsene som er tillatt (uten omkostninger)
YtelsesordningOpp til bedriften:Maksimalt fire prosent av lønn, maksimalt halvparten av premien (uten omkostninger)

Alle har imidlertid mulighet for å betale inn til en individuell pensjonsordning i tillegg, uavhengig av tjenestepensjonsordning.

8 Tidlig/fleksibelt uttak

I privat sektor er det mulig å ta ut tjenestepensjon fra 62 år. Det er opp til deg selv å velge når du skal starte utbetalingen etter 62 år, samt hvor mye av pensjonen du skal få utbetalt. Du kan for eksempel velge å ta ut bare 45 prosent av pensjonen ved 62 år. Ønsker du å endre pensjonsgrad, kan du øke til 100 prosent før 67 år, men du vil da ikke ha flere valg. Har du ikke sagt fra om utbetaling før du blir 75 år, vil pensjonen uansett bli utbetalt.

Det er ikke krav om at du tar ut folketrygden samtidig, og du kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

I offentlig sektor kan du som hovedregel ikke ta ut alderspensjon før 67 år. Det er ikke mulig å ta ut delvis alderspensjon. Offentlig tjenestepensjon må kombineres med folketrygd, og det er ikke mulig å kombinere pensjonen med inntekt fra offentlig arbeidsgiver.

Du kan ta ut AFP fra 62 år dersom du tilfredsstiller kriteriene for å få dette. I offentlig sektor kan du i så fall ikke ta ut folketrygd samtidig.

9 Skatt

Premie til en pensjonsordning føres som ordinære lønnsutgifter for arbeidsgiver. Den ansatte betaler ikke skatt av denne premien. Dersom du er med på å betale premie til pensjonsordningen, vil du få fradrag i ligningen for dette.

Verken du eller arbeidsgiver betaler formuesskatt av pensjonskapitalen knyttet til pensjonen.

Ved utbetaling blir pensjonen beskattet som pensjonsinntekt.

Det er ingen skattebegunstigelser knyttet til fortsettelsesforsikringer. Innbetalingen må derfor skje av beskattete midler. Det er imidlertid kun tilført overskudd som blir beskattet ved utbetaling. Dersom du er i formuesskatteposisjon, må det betales formuesskatt av pensjonskapitalen.

Individuell pensjonssparing gir skattefradrag for inntil kr 15 000 i året. Det betales ikke formuesskatt av oppspart kapital, og pensjonen beskattes som inntekt når den kommer til utbetaling. Det er også mulig å spare pensjon etter skattereglene for livrenter. Da betales premie av beskattete midler, og det betales formuesskatt, men ved utbetaling er det kun skatt på avkastningen.

10 Spesielt for selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende kan opprette en innskuddspensjonsordning og dermed få skattefradrag for innbetalingene til pensjonsordningen. De kan imidlertid ikke opprette en ytelses- eller hybrid­ordning.

Selvstendig næringsdrivende får kun fradrag for innskudd på inntil fire prosent av lønn mellom 1 og 12 G, noe som er vesentlig lavere enn de ordinære maksimalsatsene.

11 Avsluttende kommentar

Pensjon blir ofte omtalt som vanskelig. Dette skyldes nok i første rekke at pensjon ikke er noe vi lærer på skolen, og at det tradisjonelt ikke har vært snakket mye om det i media. Pensjonsreformen har imidlertid endret på det siste. I og med at stadig flere lever lenger, og at vi blir stadig flere pensjonister, er det klart at pensjon er et tema som berører de fleste. En god økonomisk sikkerhet i alderdommen er vel noe alle vil sette pris på.

  • 1: Pensjonsordninger utenfor skattereglene, for eksempel for lønn over 12 G, er ikke omtalt i artikkelen.
  • 2: Pensjonsleverandør er forsikringsselskap eller pensjonskasse som forvalter pensjonen arbeidsgiveren har betalt inn til.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS