Magma topp logo Til forsiden Econa

Ruth Vihovde Vestvik er utdannet siviløkonom (MSc) med spesialisering innen samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.

Terje I. Våland er utdannet siviløkonom, dr. oecon. og er professor i markedsføring og ledelse ved Universitetet i Stavanger.

Hvilke kostnadskomponenter gjør et energiselskap samfunnsansvarlig?

Vestvik_Ruth_Vihov_fmtValand_Terje_I_SH_fmtSammendrag

Hvilke kostnadskomponenter ligger bak begrepet samfunnsansvar? Artikkelen analyserer disse kostnadene ut fra et energiselskap og trekker inn historisk kildemateriale for å belyse dem. Kostnadene grupperes ut fra om de er knyttet opp til lovpålagte eller frivillige aktiviteter for å sikre samfunnsansvar (CSR). Forfatterne antyder at det store omfanget frivillige CSR-aktiviteter har en sammenheng med offentlige eierinteresser i selskapet.

Innledning

Det finnes en rekke eksempler på at bedrifter som tar samfunnsansvar, er kostnadsbesparende. For eksempel kan mer miljøbevisst avfallshåndtering gi en større engangskostnad, men på sikt redusere kostnadene forbundet med avfall (Heal 2005), og skjerpet fokus på å redusere energiforbruket vil gi lavere strømregning. Noen studier viser at samfunnsansvarstiltak potensielt kan bidra til en bedre kostnadsstruktur i organisasjoner, mens andre hevder at investeringskostnadene forbundet med samfunnsansvarstiltak ikke veier opp mot de eventuelle besparelsene organisasjonen får. Vi skal ikke gå nærmere inn på hvilke eventuelle kostnadsbesparende effekter eller hvilke inntekter en god CSR-politikk hos bedrifter kan gi, men vi skal forsøke å identifisere kostnadskomponenter som vil være forbundet med samfunnsansvar. Kunnskapene om disse vil gjøre det lettere å identifisere kostnader og investeringer som ikke strengt tatt, ut fra en ren økonomisk vurdering, er nødvendige, men som bidrar til å befeste bedriftens samfunnsmessige posisjon. I det følgende sidestiller vi begrepet samfunnsansvar med CSR (Corporate Social Responsibility). CSR har mange definisjoner (se Dahlsrud 2006), deriblant denne: «… management of stakeholder concern for responsible and irresponsible acts related to environmental, ethical and social phenomena in a way that creates corporate benefit» (Våland, Heide og Grønhaug 2008).

Lyse Energi AS (heretter kalt Lyse) er benyttet som case fordi bedriften tilhører en bransje hvor hensynet til samfunnet er viktig, og fordi dette er et selskap som de siste årene har satset på flere samfunnsansvarlige prosjekt. Dette er et såkalt multi-utility-selskap, som er en internasjonal betegnelse for infrastrukturselskaper. Selskapets virksomhet omfatter i dag hovedsakelig produksjon og salg av energi- og telekommunikasjonsprodukter samt bygging og drift av infrastruktur. Hovedvirksomhet og hovedmarked er i Sør-Rogaland, men de leverer også bredbåndstjenester til samarbeidspartnere i et nasjonalt og internasjonalt marked. Lyse baserer sin drift i stor grad på utnyttelse av naturressurser. Selskapet har røtter tilbake til 1899 og har siden da tatt utgangspunkt i vann og fossefall som sin inntektskilde. De senere årene har virksomheten også satset på alternative energiformer som naturgass og vindkraft. Lyse-konsernet ble til i 1999 ved at Stavanger Energi, Lyse Kraft, Ryfylke Energi, Sola Energi, Sandnes Energi, Time Energi og Maudal Kraftlag DA ble fusjonert. Selskapet eies i dag av 16 kommuner i Sør-Rogaland hvor Stavanger og Sandnes kommune er de største.

Ved å gjennomgå historisk kildemateriale og årsrapporter har vi forsøkt å gi en indikasjon på hvilke kostnadskomponenter som kan knyttes opp til CSR gjennom tidene. Kostnadsgruppene er identifisert gjennom analyse av selskapets historie, i hovedsak basert på bøkene Energiske Linjer. Stavanger Energi gjennom hundre år (Nerheim og Gjerde 1998) og Ingen skal fryse med kraft fra Lyse: Lyse kraft fra 1947 til 1997 (Nerheim mfl. 1997) samt alle årsrapportene fra Lyse Energi AS fra 1999 til 2009. Vi vil gruppere kostnadskomponentene langs to akser, såkalt frivillig CSR og lovpålagt CSR, deretter har vi noen tilleggsbetraktninger omkring kostnadsføring av samfunnsansvar før vi konkluderer.

Bedriftens kostnader

Bedriftsøkonomisk teori opererer med to hoveddefinisjoner av kostnader, forbruksdefinisjonen og alternativkostnadsdefinisjonen. Ifølge forbruksdefinisjonen er kostnader det vurderte forbruket av produksjonsfaktorer målt i penger som går med til å gjennomføre en bedrifts produksjon og salg av varer/tjenester. Ifølge alternativkostnadsdefinisjonen er kostnader det beløpet man bruker, eller eventuelt ikke tjener, ved å utføre en handling i stedet for å bruke produksjonsmidlene på en annen måte eller ikke foreta seg noe som helst. Med kostnadskomponenter forbundet med CSR menes kostnader som direkte går med til å gjennomføre samfunnsansvarlige beslutninger eller tiltak, og i tillegg alternativkostnaden forbundet med samfunnsansvar. Det vil si den verdien målt i penger som man ville hatt til disposisjon til andre formål dersom man ikke utførte de samfunnsansvarlige beslutningene eller tiltakene. For at en virksomhet skal kunne beregne de økonomiske konsekvensene av ulike beslutninger og tiltak som foretas, må den ha kunnskap om hvordan kostnadene endrer seg i takt med endringer i en spesiell aktivitet (Hoff 2005). Vi skiller mellom faste og variable kostnader. Faste kostnader er kostnader som ikke varierer med produksjonsvolum, mens variable kostnader varierer med aktivitetsnivået (Nørgaard 2008). Variable kostnader vil påløpe kun når produksjon eller drift foregår, og vil følgelig være driftsavhengige. Vi vil gruppere kostnadskomponentene etter hvorvidt de er forbundet med frivillig eller lovpålagt samfunnsansvar. Myndighetene, regulatorer og organisasjoner kan i mange tilfeller opptre som systemer som bevisstgjør virksomheter på hvilke samfunnskostnader driften deres bidrar til, og presse virksomheter til å behandle disse samfunnskostnadene som private kostnader (Heal 2005).

Hva er lovpålagte CSR-kostnader?

Med lovpålagt CSR mener vi samfunnsrelaterte reguleringer som myndighetene pålegger en spesiell næring (ikke lover og regler som for eksempel arbeidsmiljøloven). Et eksempel på en kostnadskomponent som vil falle inn under denne kategorien, er kostnadene kraftverkene har forbundet med utsetting av laksesmolt i vassdragene for å opprettholde den naturlige balansen i vassdrag som benyttes i elektrisitetsproduksjon. Dette er en regulering norske myndigheter pålegger kraftverk i Norge dersom fiskebestanden i de vassdrag som benyttes, er særlig utsatt. Et eksempel på en kostnad knyttet til frivillig CSR kan være pengegaver til samfunnsgagnlige formål. Vi skal her gjennomgå eksempler på elementer av lovpålagt CSR som har medført kostnader for selskapet gjennom tidene. Hvert eksempel avsluttes med en formulering av kostnadskomponenten.

I 1948 vedtok myndighetene konsesjonsbetingelser som skulle sørge for at importen ble begrenset slik at valutabruken ble redusert (Nerheim mfl. 1997), og at kraftutbyggingen ivaretok samfunnets interesser (Nerheim og Gjerde 1998). Det ble dermed stilt krav om at utbyggeren måtte benytte norsk materiell ved utbygging dersom dette kunne leveres raskt nok, og til en pris som ikke var mer enn ti prosent høyere enn utenlandsk pris inkludert toll. I tillegg skulle man også kun benytte arbeidere og funksjonærer med norsk statsborgerskap, så lenge disse hadde den fagkunnskapen som trengtes. Dette kravet kunne eventuelt gi økte materiell- og lønnskostnader da det ofte var billigere å kjøpe materiell og arbeidskraft fra utlandet (Nerheim mfl. 1997). Etter at Norge i 1947 undertegnet GATT-avtalen, forpliktet myndighetene seg til å sløyfe denne type bestemmelser ved inngåelse av nye konsesjoner. Likevel opprettholdt vassdragsavdelingen i Industridepartementet kravet om preferanse for norske produkter til slutten av 1970-årene. Kostnadselementene relatert til disse konsesjonsbetingelsene vil vi dele inn i to grupper:

1. Kostnader relatert til preferanse for norsk materiell2. Kostnad relatert til preferanse for norsk arbeidskraft

Konsesjonsbetingelsene som ble vedtatt i 1948, forpliktet også kraftverkene til å vedlikeholde bestanden av ørret og laks i berørte vassdrag (Nerheim mfl. 1997). Kraftverkene skulle levere yngel og settefisk etter reguleringer fra myndighetene, men måtte selv stå for bygging og drift av klekkeri- og yngledammer. Disse betingelsene gjelder for kraftverk den dag i dag. Dette elementet vil vi kalle:

3. Kostnader relatert til opprettholdelse av artsmangfold i vassdrag

Konsesjonsbetingelsen av 1948 innebar også bestemmelser for landskapspleie. Kraftverkene var forpliktet til å unngå ødeleggelser av plante- og dyrearter, geologiske og mineralske dannelser samt naturforekomster på steder som kunne ha vitenskapelig eller historisk betydning, dersom dette kunne skje uten for store utgifter og komplikasjoner (ibid.). I tillegg skulle anleggene virke minst mulig skjemmende i terrenget. Dette er også betingelser som kraftverk må ta hensyn til i dag. Slike landskapshensyn kan medføre økte kostnader i forbindelse med utbygging av kraftverk og infrastruktur. Dette elementet vil vi kalle:

4. Kostnader relatert til landskapspleie

Myndighetene mente billig elektrisk kraft var et sosialt gode, og frem til begynnelsen av 1970-tallet var det svært vanskelig for kraftselskapene å få øke elektrisitetsprisen dersom det ikke var strengt nødvendig for å kunne dekke kapitalbehovet ved utbygginger (ibid.). Elektrisitetsprisene ble fastsatt slik at elektrisitetsverkene fikk dekket driftsutgifter, renter og avdrag pluss et beløp til nyanlegg. Dette førte ofte til at selskapene gikk med tap. Elektrisitetsverkene fikk også tildelt områdekonsesjon for et bestemt geografisk område og hadde plikt til å dekke etterspørselen i dette området (Nerheim og Gjerde 1998). På 1970-tallet ble prispolitikken liberalisert fra statens side, og det ble lettere for kraftselskapene å øke prisene slik at de ikke ble hengende for langt etter den generelle prisutviklingen (Nerheim mfl. 1997). I 1990 ble det vedtatt en ny energilov hvor elektrisitet blir likestilt med alle andre varer vi kjøper, og underlagt markedsprising. Synet på elektrisitetskraft som et sosialt gode som skulle være billig og tilgjengelig for alle, medførte økonomiske belastninger for elektrisitetsverkene. Bebyggelsen i Norge er slik at det å øke kundemassen med én kunde kan kreve store kostnader ved utbygging av kraftnett. Når selskapene i tillegg får en lav pris for elektrisiteten, er det klart at denne konsesjonen innebar en kostnadskomponent for norske kraftselskap. Dette elementet vil vi kalle:

5. Kostnader relatert til elektrisitet som et sosialt gode

Vannressursloven av 2000 har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av grunnvann og vassdrag (Lovdata 2000). Loven sier at den som har ansvaret for et vassdragsanlegg, må se til at anlegget og driften av anlegget oppfyller de krav som er fastsatt av loven. Loven gir forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer. På bakgrunn av denne loven gjennomfører Lyse risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og miljøkonsekvensanalyser av alle anlegg i vassdrag (Lyse 2009b). Dette elementet vil vi kalle:

6. Kostnader relatert til internkontroll og internkontrollsystemer

Disse seks kostnadskomponentene var, og delvis er, lovbestemte. Mens noen CSR-definisjoner betrakter CSR som ansvar utover lovens krav basert på frivillighetsaspektet, vil andre definisjoner ikke skille mellom disse to. Vi har derfor valgt å skille lovpålagt og frivillig samfunnsansvar fra hverandre.

Hva er frivillige CSR-kostnader?

Vi skal her gjennomgå eksempler på elementer av frivillig CSR som har medført kostnader for Lyse. Altså kostnader som selskapet har påtatt seg utover myndighetenes krav til samfunnsansvarlighet. Hvert eksempel avsluttes med en formulering av kostnadskomponenten.

I 1908 opprettet Stavanger Elektrisitetsverk et kommunalt utsalg av elektrisk materiell. Tanken var å hjelpe forbrukere til billig og god installasjon. Selskapet hadde ikke som formål å tjene penger på elektromateriell og installasjoner (Nerheim og Gjerde 1998). Denne ordningen ble imidlertid avviklet i 1922 fordi tapene ble for store. Dette er likevel et samfunnsansvarlig element som har bidratt til økte kostnader for bedriften. Utsalget må ha medført kostnader knyttet til lokalet hvor utsalget fant sted, og økte lønnskostnader knyttet til administrering av bestillinger av materialet og direkte knyttet til utsalget. Dette elementet vil vi kalle:

1. Kostnader relatert til kommunalt utsalg av elektrisk materiell

På 1930-tallet ser man flere eksempler på at Stavanger Elektrisitetsverk hjelper bedrifter i økonomisk krise. Dette ble gjort dels fordi bedriftene var viktige kunder for elektrisitetsverket, og dels fordi det ville medføre mange tapte arbeidsplasser i regionen om bedriftene gikk konkurs (ibid.). Eventuelle konkurser ville altså få en betydelig samfunnsøkonomisk innvirkning. Et eksempel på dette er fra 1936, da elektrisitetsverket ga Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger 50 prosent rabatt i tre terminer, senere 99 prosent rabatt på all strøm. I 1939 ble rabatten senket til 60 prosent. Denne ordningen varte frem til juli 1942. Verkstedet sysselsatte nesten 200 arbeidere og var dermed viktig for byen. Rabatter og avbetalingsordninger som dette var med på å hjelpe bedrifter ut av økonomisk krise.Fra 1911 tilbød selskapet avbetalingsordninger på lysinstallasjoner til private husholdninger slik at tilgangen til elektrisitet ble lettere for disse. Avbetalingsordninger representerer en risiko for virksomheten. Kostnadene forbundet med lysinstallasjoner var allerede foretatt, og dersom husstandene ikke kunne betale tilbake, var disse utleggene tapte. Avbetalingsordninger representerer dermed en økt risiko for virksomheten. Dette elementet vil vi kalle:

2. Kostnader relatert til rabatter og avbetalingsordninger

Siden 1990 har Stavanger Energi invitert alle niendeklassinger i eierkommunene på besøk for å få informasjon om sikker og økonomisk bruk av elektrisitet. Hvert år deltar omtrent 40 klasser i opplegget (ibid.). Dette elementet vil vi kalle:

3. Kostnader relatert til skolebesøk

På 1990-tallet utarbeidet Stavanger Energi tilstandsrapporter for private yrkesbygg, kommunale bygg og statlige bygg med tanke på energibesparende tiltak (ibid.). I tillegg fikk skoler, barnehager, sykehjem og idrettshaller vurdert energiøkonomi og inneklima og hvilke tiltak som kan gjøre byggene bedre. Dette elementet vil vi kalle:

4. Kostnader relatert til tilstandsrapportering på eksterne bygg

I 1983 ønsket Lyse Kraft å satse på energisparing og tok energiøkonomisering inn i sin handlingsplan (Nerheim mfl. 1997). De ansatte en ENØK-medarbeider. Dette medfører også økte lønnskostnader for bedriften. I 1997 sendte samarbeidende energiselskaper i Sør-Rogaland, deriblant Lyse Kraft, ut tilbud om gratis enøk-sjekk av boliger til over 81 000 hustander. Alle disse eksemplene representerer enøk-arbeid i organisasjonen. Dette er eksempler på elementet som vi vil kalle:

5. Enøk-kostnader

Stavanger Energi startet i 1996 utredning av flere prosjekt for alternative miljøvennlige energiformer (Nerheim og Gjerde 1998), for eksempel vindmølleparker. Lyse har opprettet flere ulike virksomhetsområder for alternativ miljøvennlig energi. Et eksempel er da de i 2000 inngikk avtale om bygging og driving av et forbrenningsanlegg og fjernvarmeanlegg. Brennbart restavfall som ellers ville gått til deponering, vil på dette anlegget energigjenvinnes i form av teknisk varme, kjøling og strømproduksjon (Lyse 2001). Lyse og forgjengerne har også arbeidet med en rekke miljøprosjekter. Ett eksempel er fra 1992, da virksomheten deltok i et lokalt prosjekt som skulle utnytte solenergi til oppvarming av en enebolig (Nerheim og Gjerde 1998). Et annet eksempel er fra 1994, da virksomheten gikk sammen med S.O.T. (Stavanger og Omegn Trafikkselskap) og Stavanger Parkeringsselskap om et prøveprosjekt med elektrisk buss. I forbindelse med slike miljøprosjekter kan man se kostnader i forbindelse med studieturer, administrasjon og møtevirksomhet, lønnskostnader og materiellkostnader. Dette elementet vil vi kalle:

6. Kostnader relatert til miljøprosjekter

Siden 1990-tallet har Lyse gått inn som medeier i en rekke miljøselskaper (ibid.). Ett eksempel er da Stavanger Energi gikk inn som medstifter av «Grønn By» med et bidrag på kr 100 000. Målsetningen var at «Grønn By» skulle mobilisere organisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter for å gjøre Stavanger til en mønsterby innen miljøvern og miljøbevissthet. Dette elementet vil vi kalle:

7. Direkte investeringer i samfunnsansvar

I 1993 startet Stavanger Energi ombyggingen av luftlinjer til jordkabel. De ønsket å bidra med miljøvennlige løsninger også på det estetiske plan (ibid.). Dette elementet vil vi kalle:

8. Kostnader relatert til miljøvennlig ombygging

I 2000 donerte selskapet 100 millioner kroner til Universitetet i Stavanger (Lyse 2001). Dette er et eksempel på pengegaver som er samfunnsansvarlig orienterte, og er altså en relevant kostnadskomponent forbundet med CSR. Dette elementet vil vi kalle:

9. Samfunnsansvarlige pengegaver

Lyse ønsker en bedre utredning av grunnlaget for beslutninger, slik at miljømessige ulemper knyttet til produksjons- og nettvirksomhet blir redusert (Lyse 2002). Konsernet legger dermed opp til mer dialog med berørte kommuner, grunneiere og andre berørte interessegrupper. Mer dialog gir også økte kostnader forbundet med administrasjon og møtevirksomhet. Reisekostnader kan også være en post som øker som følge av dette. I 1982 opprettet Lyse Kraft en ny stilling som informasjonsmedarbeider, og i 1991 informasjonssjef, for å imøtekomme engasjement fra publikums side (Nerheim mfl. 1997). Dette var ansettelser som skulle gjøre selskapet mer tilgjengelig for interessenter, og som medførte økte lønnskostnader. Dette er eksempler på elementet som vi vil kalle:

10. Kostnader relatert til dialog med interessenter

I 2000 utarbeidet Lyse en avfallsplan som inneholdt tiltak for kildesortering, avfallsreduksjon, retursystemer og miljøvennlig innkjøp og forbruk (Lyse 2001). I tillegg tok selskapet i bruk et eget system for håndtering av kjemikalier, med tanke på å identifisere og velge kjemikalier som har best mulig miljøstandard. Dette elementet vil vi kalle:

11. Kostnader relatert til avfall og kjemikalier

Lyse har også gjort interne CSR-investeringer. I 1999 ble det etablert en miljøkomité for hver bedrift innenfor konsernet, i tillegg til en sikkerhetsservice som skulle ivareta sikkerheten i konsernet. Dette øker blant annet lønnskostnadene og kostnader forbundet med administrasjon og møtevirksomhet. Fra 2003 utarbeidet selskapet eget miljøregnskap for Lyse Gass sin virksomhet som oppdateres regelmessig (Lyse 2004). Fra 2004 har de utarbeidet rapporter som viser de samfunnsmessige ringvirkningene av Lyses virksomhet (Lyse 2005), og i 2009 ble stillingen som direktør for miljø og samfunnsansvar etablert. Disse elementene er eksempler som vil gå inn under:

12. Kostnader relatert til interne samfunnsansvarlige tiltak

De seks kostnadselementene knyttet til lovpålagt samfunnsansvar og de tolv knyttet til frivillig samfunnsansvar gjengis i følgende tabellariske oversikt.

Gruppering av kostnadskomponenter

I denne delen skal vi gruppere de ulike kostnadskomponentene relatert til CSR etter et typisk kostnadsoppsett. Vi vil skille mellom lovpålagt og frivillig samfunnsansvar. Der hvor det kan være usikkerhet omkring hvorfor en komponent har havnet inn under kostnadsarten, vil vi kort si noe om hvorfor. Vi vil også gruppere kostnadskomponenter som ikke kommer inn under et typisk kostnadsoppsett. Til slutt skal vi kommentere de resultatene vi har funnet.

Tabell 1 Kostnadskomponenter relatert til lovpålagt CSR
Varekostnad 1. Kostnader relatert til preferanse for norsk materiell. Denne vil inngå som en varekostnad frem til slutten av 1970-tallet dersom utenlandsk materiell inkl. toll var under ti prosent billigere enn norsk materiell. Dette elementet vil ikke gjelde som kostnadskomponent relatert til CSR etter slutten av 1970-tallet.
4. Varekostnad relatert til landskapspleie. Det å ivareta natur, landskap og artsmangfold kan by på økte varekostnader i forbindelse med at infrastruktur må legges om. Ettersom «varen» til Lyse er elektrisitet, vil infrastrukturen som fører elektrisiteten til forbrukeren, inngå som en del av «varen».
5. Varekostnad relatert til elektrisitet som et sosialt gode. Dette elementet byr på økte varekostnader i og med at alle skal ha tilgang til elektrisitet uavhengig av hvor de bor, så lenge de er innenfor elektrisitetsverkets gitte geografiske område. Bygging av kraftnett som skal nå alle, vil øke varekostnadene relatert til nettbygging.
Lønnskostnader 2. Kostnad relatert til preferanse for norsk arbeidskraft. Norsk arbeidskraft vil i flere tilfeller være mer kostbar enn innleid arbeidskraft fra utlandet. Dette elementet vil gjelde som økt lønnskostnad forbundet med lovpålagt CSR frem til Norge ble en del av et internasjonalt samarbeid om arbeidsmarkeder i 1954.
5. Lønnskostnad relatert til elektrisitet som et sosialt gode. Utbygging og drift for å møte all etterspørsel medfører økt behov for arbeidskraft.
6. Lønnskostnad relatert til internkontroll og internkontrollsystemer. ROS- og miljøkonsekvensanalyser krever kompetanse og tid fra ansatte.
Andre driftskostnader 3. Kostnad relatert til opprettholdelse av artsmangfold i vassdrag. Denne vil inngå som driftsmateriell, da den indirekte er med i tilvirkningen av elektrisitet. Dersom kraftverkene ikke følger denne reguleringen, vil de heller ikke få konsesjon til drift i vassdrag hvor fiskebestanden vil påvirkes.
5. Verktøy-, reparasjons- og vedlikeholdskostnader relatert til elektrisitet som et sosialt gode. Ved at elektrisitet skal være et gode som skal være tilgjengelig for alle, trengs der mer infrastruktur og utbygging for å møte etterspørselen. Dette fører også til økt behov for verktøy.
Salgs- og adm.-kostnader 5. Post-, telefon-, faks-, IT- og forsikringskostnader relatert til elektrisitet som et sosialt gode. Denne kostnadskomponenten vil øke som følge av økt drift. Mer utstyr øker forsikringsvolumet.
Tabell 2 Kostnadsoppsett for kostnadskomponenter relatert til frivillig CSR
Varekostnad 1. Varekostnad relatert til kommunalt utsalg av elektrisk materiell. Stavanger Elektrisitetsverk kjøpte inn varer for videresalg, disse varene utgjør en varekostnad i den perioden utsalget fant sted, altså 1908–1922.
6. Kostnader relatert til miljøprosjekter. Miljøprosjekter krever materiell.
8. Kostnader relatert til miljøvennlig ombygging. Ombygging av anlegg krever materiell.
Lønnskostnad 1. Lønnskostnad relatert til kommunalt utsalg av elektrisk materiell. Utsalget krevde arbeidskraft i den perioden det foregikk (1908–1922).
3. Lønnskostnad relatert til skolebesøk. Lønning av personell som viser skoleklassene rundt og informerer, samt administrering i forkant av besøket.
4. Lønnskostnad relatert til tilstandsrapportering på bygg. Arbeidskraften som utfører rapporteringen, må lønnes.
5. Lønnskostnad relatert til enøk.
6. Lønnskostnad relatert til miljøprosjekter.
8. Lønnskostnad relatert til miljøvennlig ombygging.
10. Lønnskostnad relatert til dialog med interessenter.
12. Lønnskostnad relatert til interne samfunnsansvarlige tiltak.
Andre driftskostnader 1. Kostnad relatert til kommunalt utsalg av elektrisk materiell. Kostnader forbundet med lokalet hvor utsalget fant sted. Gjelder 1908–1922.
6. Driftsmateriell og verktøy relatert til miljøprosjekter.
8. Reparasjon og vedlikehold relatert til miljøvennlig ombygging.
11. Omleggingskostnader relatert til avfall og kjemikalier. Dette er ofte en engangsinvestering.
12. Kostnader relatert til interne samfunnsansvarlige tiltak.
Salgs- og adm.-kostnader 1. Salgs- og reklamekostnad relatert til kommunalt utsalg av elektrisk materiell. Gjelder 1908–1922.
2. Kostnader relatert til rabatter og avbetalingsordninger.
3. Kostnader relatert til besøk av skoleklasser. Administrering i forbindelse med skoleklassebesøk.
4. Reise-, diett- og bilkostnader relatert til tilstandsrapportering på bygg.
5. Post-, tlf.-, faks-, IT-, kontorrekvisita- og reisekostnader relatert til enøk. Enøk-sjekking av husstandene krever at ansatte må på befaring.
6. Post-, tlf.-, faks-, IT-, kontorrekvisita-, reise-, diett-, bil- og møtekostnader relatert til miljøprosjekter.
7. Møtegodtgjørelser relatert til direkte investeringer i samfunnsansvar.
10. Møtegodtgjørelser, reise-, diett- og bilkostnader relatert til dialog med interessenter.
12. Administrasjonskostnader relatert til interne samfunnsansvarlige tiltak.
Avskrivninger 7. Avskrivninger i forbindelse med direkte investeringer i samfunnsansvar.
6. Avskrivninger i forbindelse med miljøprosjekter.
Finans-kostnader 6. Rentekostnader relatert til investeringer i miljøprosjekter. Miljøprosjekter kan føre til at bedrifter må ta opp mer lån for å finansiere prosjektene, som igjen resulterer i økte rentekostnader.
7. Rentekostnad relatert til direkte samfunnsansvarlige investeringer.
8. Rentekostnader relatert til miljøvennlig ombygging.
9. Samfunnsansvarlige pengegaver.

Noen tilleggsbetraktninger

Det finnes også kostnadskomponenter forbundet med CSR som ikke passer inn under en typisk kostnadsgruppering, men som vil representere alternativkostnader for Lyse. Alternativkostnaden blir ikke tatt med i en virksomhets regnskaper, men må alltid tas i betraktning når virksomheten skal foreta valg (Hoff 1996). En av disse er knyttet til kostnader relatert til rabatter og avbetalingsordninger. Ettersom Stavanger Elektrisitetsverk ga rabatter, reduserte dette virksomhetens inntekter, gitt at virksomheten kunne solgt strømmen til noen andre for den opprinnelige prisen. Reduserte inntekter som følge av rabatter representerer en alternativkostnad, da disse «tapte» inntektene alternativt kunne vært investert og gitt avkastning. En annen er knyttet opp til samfunnsnyttige pengegaver, som er kostnader som også innebærer en alternativkostnad. Pengegavene kunne virksomheten investert med muligheter til avkastning. Ifølge Heal (2005) kan et CSR-program hos virksomheter være med på å redusere risiko. Vi har likevel funnet et element med CSR hos Lyse som bidrar til økt risiko for virksomheten: Kostnader relatert til rabatter og avbetalingsordninger. Avbetalingsordninger representerer økt kredittrisiko for Lyse ettersom det går tid fra salget til virksomheten mottar hele vederlaget. De aller fleste kostnadskomponentene vi har funnet forbundet med CSR, vil variere med hvorvidt virksomheten er i drift eller ikke. Men vi har funnet noen få unntak.

Når det gjelder kostnadskomponenter forbundet med lovpålagt CSR, finner vi kun kostnadskomponenter som er variable. Frivillig CSR har imidlertid et større innslag av faste kostnader. Uansett om virksomheten er i drift eller ikke, må den betale rentekostnadene på lån forbundet med miljøprosjekter og investeringer i samfunnsansvar. Samfunnsansvarlige pengegaver vil være en ekstraordinær kostnad som i noen grad avhenger av drift. Dersom en virksomhet går dårlig i en periode, er det sannsynlig at viljen til å gi pengegaver reduseres. Altså vil driften av virksomheten være avgjørende for om virksomheten overhodet vil gi pengegaver, og i så fall størrelsen på dem.

Rodriguez (2007) finner at CSR regulert av myndigheter påfører bedrifter mer finansielt stress enn hva frivillig CSR gjør. Denne analysen av kostnadskomponenter forbundet med CSR viser at lovpålagt CSR hos Lyse utgjør en større andel kostnader enn frivillig CSR før 1990. De kostnadskomponentene som er dominerende i tiden frem til 1990, er særlig «kostnader relatert til elektrisitet som et sosialt gode» og «kostnader relatert til preferanse for norsk materiell og arbeidskraft». Den sistnevnte opphørte imidlertid i 1970. De siste 20 årene har det blitt mer oppmerksomhet om miljøvern og alternativ energi. I takt med denne økte oppmerksomheten har også Lyse økt sine kostnadskomponenter innen frivillig CSR. Det ser ut til at det er frivillig, og ikke lovpålagt, CSR som bidrar til de største CSR-kostnadene for virksomheten i dag. For Lyses del er det altså ikke slik at CSR regulert av myndighetene er mest finansielt belastende.

Avsluttende kommentarer

Vi har gjennom denne analysen funnet at de største kostnadsartene forbundet med CSR er varekostnader og lønnskostnader. Selv om det ikke er så mange varekostnader forbundet med CSR, vil verdien være relativ høy sammenliknet med de andre kostnadsartene. De varekostnadene vi har identifisert, er omfattende og vil bidra til høye utbetalinger for virksomheten. Avskrivninger forbundet med miljøprosjekter og samfunnsansvarlige investeringer vil gi kostnader for virksomheten i proporsjonal størrelse med investeringen som er foretatt, og vi har funnet mange kostbare investeringer i miljøprosjekter som driver kostnadene opp. Vi har funnet at det er elementer ved CSR som kan bidra til økte rentekostnader. Ifølge Heal (2005) viser flere studier at det er en sammenheng mellom CSR og markedsverdien på aksjer. En virksomhet som yter stor grad av CSR, vil kunne bli belønnet med økt aksjeverdi, som igjen gir bedre finansielle betingelser hos banker. Dermed kan det være at disse økte rentekostnadene i forbindelse med lån i noen grad vil bli utjevnet av lavere finanskostnader. Det er dermed vanskelig å si noe om hvilken effekt økt lånebehov på grunn av miljøprosjekt og samfunnsansvarlige investeringer vil ha for virksomhetens finansposter.

Selskapet har gjennom sin 100-årige historie hatt klare innslag av aktiviteter og kostnader for å utøve et regionalt samfunnsansvar utover det som bedriftsøkonomisk sett er nødvendig, i alle fall på kort sikt. Spesielt interessant er den klare dominansen av kostnadskomponentene knyttet til frivillig CSR, altså det som går utover lovens krav. Vi ser ikke bort fra at et dominerende innslag av offentlig eierskap gjennom tidene er noe av forklaringen. Sagt på en annen måte: Fravær av børsnotering og press på tertialresultater gir rom for frivillig CSR, som igjen gir en bedriftsøkonomisk gevinst i det lange løp. Krisebedriften som Lyse i 1936–1942 ga en betydelig rabatt på strømmen for å unngå konkurs, er i dag Stavangers største industriarbeidsplass og en lønnsom strømkunde.

Litteratur

  • Cruz, J.M. (2008). Multiperiod effects of corporate social responsibility on supply chain networks, transaction costs, emissions, and risk. International Journal of Production Economics, Vol. 116, s. 61–74.
  • Dahlsrud, A. (2006). How Corporate Social Responsibility is Defined: an Analysis of 37 Definitions. Corporate Social Responsibility and Environmental Management, Vol. 15, Nr. 1, s. 1–13.
  • Heal, G. (2005). Corporate Social Responsibility: An Economic and Financial Framework. The Geneva Papers, Vol. 30, s. 387–409.
  • Hoff, K.G. (1996). Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (4. utg.). Otta: Universitetsforlaget.
  • Hoff, K.G. (2005). Bedriftens økonomi (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Lovdata (2000). 2000–11–24 nr. 82 Lov om vassdrag og grunnvann.
  • Lyse (2001). Årsberetning og regnskap 2000
  • Lyse (2002). Årsberetning og regnskap 2001
  • Lyse (2004). Årsberetning og regnskap 2003
  • Lyse (2009). Årsberetning og regnskap 2008
  • Nerheim, G. og Gjerde, K.Ø. (1998). Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år 1898–1998. Stavanger: Stavanger Energi AS.
  • Nerheim, G., Ramskjær, L., og Gjerde, K.Ø. (1997). Ingen skal fryse med kraft fra Lyse. Historien om Lyse Kraft 1947–1997. Sandnes: Lyse Kraft.
  • Nørgaard, P. (2008). Økonomisk ordbok. Sandefjord: Læremiddelforlaget AS.
  • Rodriguez, L.C. (2007). Voluntary Corporate Social Responsibility Disclosure. Business and Society, Vol. 46, Nr. 3, s. 370–385.
  • Våland, T.I., Heide, M. og Grønhaug, K. (2008). Corporate social responsibility: investigating theory and research in the marketing context. European Journal of Marketing, Vol. 42, Nr. 9/10, s. 927–953.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS