Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Hvor mye oljepenger vil de rød-grønne bruke?

Markedet har reagert med å sende forwardrentene (dvs. forventningen til framtidig rentenivå) marginalt oppover og NOK ble noe sterkere. Kronestyrkingen ble imidlertid relativt kortvarig, ikke uvanlig etter den typen begivenheter.

At markedsreaksjonen ble forsiktig, betyr ikke nødvendigvis at markedet ikke vektlegger regjeringsspørsmålet. Mye var nok priset inn, og vi ville antakelig sett noe lavere forwardrenter og muligens svakere krone ved en forsatt sentrums-/høyreregjering. Likevel: Hovedreaksjonen var vel at de fleste mener det ikke betyr all verden for renter og krone hvilken regjering vi fikk. At regjeringen vil bli dominert av Ap, bidro muligens til den forsiktige markedsreaksjonen.

Mye å krangle om

Den nye regjeringen står overfor store økonomisk-politiske utfordringer med potensielt store virkninger for den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Energispørsmål blir trolig særlig vanskelige, og her skal det tas beslutninger med potensielt store effekter også på konjunkturutviklingen de kommende årene. Oljeboring i nord kan gi store positive ringvirkninger til industrien og annen næringsvirksomhet.

«Bruk av oljepenger» har en presis definisjon

Men for renter og valuta er det særlig bruken av oljepenger som står i fokus. Penger kommer ikke med merkelapper, men bruken av oljepenger har en relativt presis definisjon. Bruken av oljepenger er definert som underskuddet på statsbudsjett utenom olje. Det er per definisjon den delen av statens oljeinntekter som ikke plasseres i petroleumsfondet. Dette underskuddet, eller bruken av oljepenger om du vil, skal være lik 4 % av verdien på petroleumsfondet, ifølge handlingsreglen for finanspolitikken. Ja, eller nesten da, man renser også underskuddet for effekten av konjunkturene. La oss si at skatteinntektene (utenom olje) faller midlertidig fordi det går dårlig i økonomien. Da skal man ikke spare på andre områder og forverre konjunkturnedgangen for at underskuddet utenom olje fortsatt skal være 4 % av fondet. Det er underskuddet utenom olje renset for midletidige svingninger som følge av konjunkturene, kalt det strukturelle underskuddet, som skal være 4 % av petroleumsfondet. Over tid skal ikke de to underskuddsbegrepene være vesentlig forskjellige.

Mer penger å bruke hvert eneste år

Så lenge vi får inntekter fra oljevirksomheten, vil petroleumsfondet vokse. Så lenge fondet vokser, vil 4 % av fondet også vokse, og vi kan hvert år øke underskuddet utenom olje. Øker vi underskuddet utenom olje, betyr det at staten kan øke utgiftene mer enn de trekker inn fra økonomien utenom olje (fastlandsøkonomien). Det er det vi kaller ekspansiv finanspolitikk.

Når vi ikke lenger får inntekter fra oljevirksomheten, vil fondet forhåpentligvis gi en realavkastning på 4 % slik at fondet blir uendret, selv om vi hvert år tar ut 4 % av fondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Da kan vi ikke lenger øke bruken av oljepenger, men det er lenge til.

Unntatt i 2006 og 2007

Regnskap blir imidlertid ofte noe helt annet enn budsjett på grunn av tekniske forhold en ikke alltid er herre over. I ettertid har det vist seg at underskuddet på statsbudsjettet har blitt mye større enn ventet, uten at en egentlig har bevilget seg mer underveis. Det betyr at underskuddet i 2005 er 25 mrd. kroner større enn handlingsreglen tilsier. Det tilsier at en i årene som kommer, bør holde underskuddet uendret inntil fondet har vokst så mye at 4 % av fondet er lik underskuddet igjen. Da er man tilbake på handlingsreglen. Antakelig er vi der i 2007. I 2008 og 2009 kan man igjen begynne å bruke mer oljepenger, og skulle oljeprisen holde seg høy, blir det riktig mye mer penger å bruke per år.

Hva med å ta litt på forskudd?

Så hva skal regjeringen gjøre? Holde underskuddet uendret i to år og så pøse på med mer oljepenger i 2008 og 2009 før neste valg? Eller ta litt på forskudd nå i 2006 og 2007, og akseptere at det tar litt lengre tid å nå reglen? Vel, det siste peker seg ut som mest realistisk. Det er mange løfter som skal innfris, og 2008 og 2009 er lenge til. Men det er ikke nødvendigvis så lurt. I 2006 blir antakelig presset i økonomien relativt høyt. Med høy oljepris og sannsynligvis flate renter de fleste steder ellers i Europa, vil kronen sannsynligvis styrke seg ytterligere hvis Norges Bank prøver å bremse veksten med høyere renter. Det tilsier at en i alle fall ikke bør stimulere økonomien med økende offentlig underskudd. Snarere tvert imot. Det er smartere å vente til økonomien bedre tåler økt bruk av oljepenger.

Det er hvordan en bruker pengene som blir forskjellig nå

Jeg har ingen grunn til å tro at den nye regjeringen vil bruke noe mer oljepenger de kommende årene enn hva den gamle ville gjort. Ap innførte i sin tid handlingsregelen. Men jeg regner med at den nye regjeringen vil dreie sammensetningen av finanspolitikken vekk fra skatteletter og over på offentlig forbruk og sysselsetting. Ikke bare læreboka, men også erfaring tilsier at det vil gi et strammere arbeidsmarked. I første omgang tror jeg ikke det vil endre Norges Banks rentesetting. Lave renter ute, høy oljepris og dermed sterk krone gjør at Norges Bank uansett vil gå svært forsiktig fram. På lengre sikt vil strammere arbeidsmarked kunne bety noe høyere renter. Særlig om noen år, når det etter handlingsregelen igjen blir rom for å fase inn relativt mye oljepenger i norsk økonomi, vil det være langt fra ubetydelig for inflasjon og renter om de brukes til skattelette eller flere arbeidsplasser i offentlig sektor. På litt sikt vil denne regjeringen kunne bety noe høyere renter enn vi ville hatt med den gamle. Og effekten vil komme raskere hvis den nye regjeringen fristes til å øke bruken av oljepenger på forskudd.

figur

Figur 1 Forrige regjeringen brukte mer enn handlingsregelen tilsier (Kilde Finansdepartementet)


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS