Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Agnethe Ellingsen

Hvordan fornye karrieren i usikre tider?

Selv før korona var arbeidslivet i rask endring blant annet på grunn av digitalisering, grønt skifte og globalisering. Nå gjør pandemien at karrierelandskapet blir mindre forutsigbart og enda mer usikkert for mange. Kanskje spesielt for yngre som er i starten av sin arbeidskarriere i koronautsatte bransjer. Hvordan dempe denne usikkerheten og sikre at man er attraktiv i arbeidsmarkedet? Hvordan evne å fornye seg selv og tenke nytt? Her kan verktøy og metoder fra innovasjonsfeltet hjelpe oss.

Våre karrierer kan være til glede eller bekymring, og i disse dager er det særlig krevende for de av oss som er i utsatte bransjer. Det gjør at flere av oss må tenke annerledes, være kreative og eksperimentere mer, slik at vi sikrer vår relevans og attraktivitet i arbeidsmarkedet. Vi må fornye oss og gjøre oss mindre sårbare. Samtidig er det krevende hvis vi opplever å stå fast eller ikke aner hvor vi skal starte. Det er her vi kan få hjelp fra innovasjonsfeltet. Vi kan bruke den populære innovasjonsprosessen designtenkning (design thinking) fordi den egner seg for komplekse problemer som er vanskelige å definere, eller for problemer som vi ikke aner hvordan vi skal løse. Det vil også hjelpe oss å utvikle smidighet slik at vi kan tilpasse oss endringene i arbeidslivet raskere.

figur

 

Agnethe Ellingsen er fagbokforfatter og daglig leder i konsulentselskapet Agnelli AS. Hun underviser også ved Høyskolen Kristiania i HR- og ledelsesfag. Agnethe har en tverrfaglig utdanning innen teknologi, ledelse og innovasjon og er nå aktuell med boken Karrieredesign. Meningsfull karriere i et foranderlig arbeidsliv.

Om designtenkning

Kort fortalt er designtenkning en iterativ innovasjons- og problemløsningsprosess som tar utgangspunkt i menneskelige behov. Vi prøver å finne ut hvilket behov brukere søker å få dekket ved bruk av en tjeneste, prosess eller et produkt. Vi observerer, intervjuer eller gjør andre innsiktsøvelser. Etter en analyse av våre funn definerer vi et konkret behov eller problem vi tror er viktigst. Så omdefinerer vi dette behovet eller problemet til et spørsmål som skal gi gass til idémyldring rundt muligheter. De beste ideene foredles og bearbeides raskt til prototyper som kan testes på brukerne. Er de fornøyd, videreutvikles løsningen, hvis ikke går vi tilbake og gjentar tidligere steg. Disse korte innovasjonssyklusene medfører at vi lærer av feil og kan lykkes raskere. Selv om det kan oppleves kaotisk til tider, stoler man på at prosessen vil lede til en god løsning. På denne måten kan man åpne for radikal innovasjon eller fornying som gir mening for brukerne. Løsningen skal løse et brukerbehov og være lønnsom og mulig å gjennomføre, altså det som kalles sweet spot innen innovasjon 1. Vi reduserer også risiko før det er investert så mye i en løsning at det er vanskelig å snu. Denne metoden innebærer at vi må ha et kreativt tankesett. Det betyr å være nysgjerrig og optimistisk der vi ser på problemer som en mulighet til å skape nye ting. Vi må ha en aktiv innstilling der vi er opptatt av å gjøre noe. Vi skal dessuten ikke gjøre dette alene, men samskape med andre – da kan vi finne muligheter vi selv ikke ser.

Innovasjon og fornying av karrierer

Denne innovasjonsprosessen kan enkelt overføres til et verktøy for å lede egne karrierer, gitt at vi ikke helt vet hva problemet er eller hvordan det skal løses. Vi må først ta til oss et tankesett der vi er åpen, nysgjerrig, kreativ og optimistisk med ønske om å kontinuerlig forbedre og lære gjennom å prøve ut nye ting. Vi må stole på at prosessen vil gi oss en god løsning. Det handler her også om å gjøre noe, gjennom å være fremoverlent og aktivt lede egen karriere slik at vi øker karrieremulighetene.

Til hjelp kan vi bruke modellen for karrieredesign 2, som tar utgangspunkt i prosessen designtenkning, men som er tilpasset for rask karriereutvikling:

figur

Figur 1 Modellen for karrieredesign

 

Modellen har fire steg og rekkefølgen er ikke sekvensiell. Vi beveger oss frem og tilbake mellom dem: selvinnsikt, definering, idémyldring og utprøving. Vi zoomer ut og zoomer inn i hvert steg.

Vårt behov eller problem kan være veldig tydelig allerede, og vi kan gå rett til utprøving, men sam­tidig vil løsningen vår bli bedre jo bedre selvinnsikt vi har. Vi må være nytenkende i bruk av egen erfaring og kompetanse. Mange kan oppleve å være fastlåst der de er, men gjennom å analysere realkompetansen finner man garantert gode, overførbare kompetanser som andre virksomheter vil verdsette. Så selvinnsikt handler om å oppsummere karrierekapitalen, som er våre erfaringer, kompetanser, resultater, personlig­het og evner, men også hva som gir energi og motivasjon i form av livsformål, verdier og interesser – og dernest å se på hva som er muligheter eller trusler fremover i eget yrke eller egen bransje. Kanskje gjøre en karriere-SWOT 3 og se hva den sier om fremtiden?

En analyse av denne innsikten kan gi en pekepinn på de viktigste behovene. Under definering er det viktig å ikke slå alle sammen til ett større behov eller problem. Da blir det vanskelig, om ikke umulig, å finne løsning. Vi smalner inn til så konkrete problemer som mulig. En definering (karriereutfordring) kan være: Jeg trenger å utvikle min teknologikompetanse fordi jeg må bli mer relevant i arbeidslivet. Deretter skal denne snus til et spørsmål som åpner for neste steg, som er idémyldring. Hvordan kan jeg utvikle min teknologikompetanse slik at jeg blir mer relevant i arbeidslivet? Hvis vi har noen kriterier som er viktige for valg av løsning, tar vi det med oss videre. Det kan handle om tid, ressurser, geografi eller annet.

Som nevnt tidligere skal vi ikke gjøre dette alene, derfor er det nyttig å etablere et karriereteam til å hjelpe oss. Det kan være kollegaer, tidligere ledere/mentorer, en karriereveileder, venner eller familie. Disse er personer som kjenner oss godt, og som vi stoler på. De kan gi innspill på våre kompetanser og styrker, men ikke minst bidra til idémyldring. De kan hjelpe oss med å komme opp med ideer og muligheter vi selv ikke ser. Vi tar utgangspunkt i spørsmålet over og prøver å få så mange ideer som mulig gjennom for eksempel bruk av brainstorming eller andre kreative øvelser. Har vi ikke et team, kan vi være kreative på egen hånd også gjennom å lage tankekart eller annet. Det er viktig å huske at de beste ideene ofte kommer når vi gjør andre ting, som å gå tur, lage mat, rydde eller trene. Så det å ha en notatbok tilgjengelig er nyttig, slik at vi fanger ideene før de forsvinner. Deretter samler og foredler vi de beste ideene til mer robuste kon­septer som vi kan teste ut. Etter en realitetstest velger vi de ideene som tilfredsstiller de viktigste kriteriene, og som gir mest lyst og energi.

Disse ideene skal vi teste ut så raskt som mulig, gjennom utprøving. Vi skal eksperimentere med ulike karriereveier vi er nysgjerrige på, som å jobbe i en annen bransje, et nytt yrke, en utdanning, kurs eller annet. Vi blir karriereturister der vi eksperimenterer og lærer. Det kan vi gjøre gjennom å intervjue personer som har et yrke eller jobber i en bransje vi er nysgjerrig på. Kanskje de nettopp har gjort et bransjebytte. Hva skulle til? Eller vi kan erfare det gjennom å ta et vikariat, jobbskygge noen en dag, prøve ut noe på fritiden innen frivillighet eller lignende. Så evaluerer vi hva vi har lært, og hva veien videre vil bli. Kanskje må vi gå tilbake og finne nye løsninger om det viser seg å ikke fungere. Vi stoler på at vi finner en løsning til slutt.

Denne måten å jobbe med karrierer på er en rask og leken metode for å redusere risiko, og øker sjansene for at vi finner en meningsfull karrierevei. Det kan resultere i en radikal karriereinnovasjon der vi ender med et helt nytt yrke, eller kanskje en inkrementell innovasjon der vi forbedrer kompetansen eller rollen vi har.

 

figur

Her er noen tips til hvordan komme i gang med å designe egen karriere:

  • Start allerede i dag.
  • Innta et kreativt og nysgjerrig tankesett.
  • Få på plass et karriereteam.
  • Oppsummer karrierekapitalen, og se etter behov som er viktige.
  • Få innspill også fra andre.
  • Definer og redefiner et konkret problem/behov.
  • Vær kreativ sammen med andre, og prøv å finne så mange ideer som mulig.
  • Test ut ideer raskt.

Ved å være proaktive og kontinuerlig engasjere oss i korte innovasjonssykluser kan vi sikre en smidig karriere­utvikling. Vi vil oppleve en livslang reise med læring, identitetsutforsking og personlig utvikling. Forhåpentligvis vil vi også finne vårt personlige sweet spot. Det er midtpunktet mellom det vi finner meningsfylt og motiverende, hva vi kan og er gode til, og hva arbeidslivet trenger og er villig til å betale for.

  • 1: T. Kelley og D. Kelley (2015). Creative confidence. Unleashing the creative potential within us all. London: William Collins.
  • 2: A. Ellingsen (2020). Karrieredesign. Meningsfull karriere i et foranderlig arbeidsliv. Universitetsforlaget.
  • 3: Karriere-SWOT: Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats (styrker, svakheter, muligheter og trusler).

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS