Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1803_forening_img_030

Per Nordahl er ansvarlig for leder- og organisasjonsutvikling hos Kulturutviklerne og opptatt av hvordan du kan tilrettelegge for å skape unike prestasjoner og samtidig ivareta ledere og medarbeidere. Han er spesielt kjent for sin evne til å finne nye perspektiver og tilnærminger i sitt arbeid med organi­sasjoners utvikling. Gjennom Kulturutviklerne har han vært med på å skape et helhetstilbud av spesialister innenfor en rekke områder som må ivaretas for å bygge de organisasjonskulturer som skaper unike prestasjoner. For mer info se kulturutviklerne.no eller ta kontakt via per@kulturutviklerne.no

Hvordan håndtere at verden går deg imot?

Vi har vel alle opplevd å gå på trynet … enten fysisk eller ved at noe ikke har gått som vi hadde tenkt.

Dette kan sende noen av oss rett i kjelleren over lengre tid, mens andre er tilbake i manesjen med én gang. Hva skyldes dette spennet i reaksjoner, og hva kan vi gjøre for å unngå å havne i kjelleren over lengre tid?

La meg bare understreke at alle havner i kjelleren innimellom. Det er en naturlig del av livet. Enten det er snakk om å miste jobben eller kjæresten eller at vi ikke når målene til avdelingen, blir vi lei oss, såret, usikre og kjenner på en viss grad av hjelpeløshet.

Spørsmålet er hvor lenge og hvor dypt inn i disse følelsene og opplevelsene vi graver oss, og hvor mye vi definerer oss selv ut fra vår motgang.

Her kommer de tre P-ene til Martin Seligman inn. Seligman er kjent som gudfaren innenfor positiv psykologi og tidligere leder av den amerikanske psykologforeningen. Seligman kom fram til tre perspektiver for hvordan vi tolker motgang:

Den første P-en er personification – personifisering. Det kan oppstå i form av selvklandring. Det er min feil. Det er meg det er noe galt med. Dette skjer nærmest automatisk for mange. Andre former kan for eksempel oppstå i forbindelse med datatrøbbel (jeg er så dårlig til dette) eller sosiale opplevelser (jeg er så rar/teit/dum, ingen vil snakke med meg). Dette er en utspekulert form for skyld som ofte og lett forveksles med krav til en selv og ønske om å bli bedre, men ender opp som en overbevisning som holder deg igjen. Det hindrer oss rett og slett i å prøve å endre situasjonen, og dermed får vi «rett» i vår antagelse om oss selv.

Den andre P-en er pervasiveness – at motgangen gis en altomfattende tolkning: Jeg kommer ikke til å lykkes med noe som helst fordi jeg ikke er A, eller fordi jeg klarte ikke å lande prosjektet eller presentasjonen … Dette er en ganske utmattende tanke som er nært forbundet med tillært hjelpeløshet, altså at du ikke lenger ser noe poeng i å prøve, fordi du vet fra starten at du vil mislykkes. Mange har det sånn på i hvert fall noen områder av livet.

Den tredje P-en er permanence – varighet. Jeg krasjet bilen, så jeg kommer aldri til å bli en god sjåfør. Den ene tingen som går galt, får rett og slett definere alt annet. Når vi går inn i denne typen tankemønstre, er det tungt å endre på tingenes tilstand, og det er vanskelig å våge å gjøre noe 100 prosent, noe som igjen øker sannsynligheten for å mislykkes og dermed bekrefter tanken om at dette er sånn det kommer til å være alltid.

Når vi leser om de tre P-ene her, ser vi at dette er ting vi kan jobbe med. Det er antagelser som vi selv står ansvarlige for, og som kun er sanne for oss selv. Det betyr at det er noe vi selv kan bli bevisste på og endre, men de fleste av oss trenger hjelp for å klare det, for antagelsene har rett og slett fått så godt feste at vi ikke lenger ser dem som antagelser, men som objektive sannheter.

Gjennom å tilegne oss et reflektert og bevisst forhold til hvordan vi forklarer motgang, vil ting bli bedre. Viljen til å lære sier tusen ganger mer om deg enn at du gikk på trynet … Husk det neste gang du er nede i dalsøkket!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS